Diffusion of climate technologies

Aktiviteten i 2012/2013 har i det vesentlige fulgt planene. Deltakerne har holdt presentasjoner på flere nasjonale og internasjonale konferanser i løpet av perioden, se for øvrig liste over foredrag. Delprosjekt 1 En generell innsikt fra miljøøkonomi- litteraturen er at en skatt på utslipp er det viktigste tiltaket for å sikre diffusjon av miljøteknologier og reduksjon av utslipp. I en artikkel finner Acemoglu et al (2012) at et subsidie til FoU i miljøteknologier er det viktigste tiltaket, mens skatte n er ubetydelig for å redusere utslipp. Vi analyserer betydningen av patent levetid for resultatene i Acemoglu et als artikkel. Lar vi patentlevetiden øke modereres betydningen av FoU subsidier, og en skatt på uslipp er det viktigste virkemidlet for å sik re diffusjon av miljøteknologier. Grunnen til dette er at ved lang patent levetid vil FoU-aktører ta inn over seg at verdien av miljøteknologier øker i fremtidige perioder og således starte FoU i dag. I det andre prosjektet analyserer vi betydningen av ne ttverkseksternaliteter for diffusjon av grønne teknologier. Et eksempel er biler som kjører på alternativt drivstoff. Verdien av disse avhenger av tilgangen på fyllestasjoner. Konsumentens nytte øker med hvor mange andre som også kjører biler med alternat ivt drivstoff. Dette gir opphav til nettverkseffekten. Hvis utgangssituasjonen er karakterisert ved at den skitne teknologien dominerer, finner vi at den optimale miljøskatten skal overstige den marginale miljøskaden for å få til tilstrekkelig omstilling til den alternative teknologien. Delprosjekt 2 Artikkelen som sammenligner to ulike systemer for NOx-fond (det svenske og det norske) er blitt ytterligere bearbeidet etter at vi har mottatt kommentarer fra flere utenlandske eksperter, bl.a. er den bli tt presentert på flere internasjonale konferanser. Artikkelen vil i nær fremtid bli sendt til vurdering for et vitenskapelig tidsskrift. I tillegg er det skrevet en mer populærvitenskapelig artikkel på norsk som går nærmere inn på hvordan det norske NOx?f ondet har fungert. I denne artikkelen analyseres i hvor stor grad utslippsreduksjonene som skjer i regi av NOx-fondet indirekte finansieres av staten. Artikkelen blir ferdigstilt i høst og sendt til vurdering for publisering i Samfunnsøkonomen. Delprosj ekt 3 I den ene delen av prosjektet studeres virkninger av tiltak for framskynding av innføring av ny teknologi. Bakgrunnen er at et engangsskift i utskiftning av teknologien implisitt vil føre til at ny teknologi på et senere tidspunkt ikke innføres. Ne ttoeffekten av teknologiskiftet blir reduserte utslipp, men reduksjonen over tid vil bli lavere enn den umiddelbare effekten. Et virkemiddel som fører til hyppigere utskiftninger, vil trekke i retning av positive miljøeffekter, men hyppigere utskiftninger vil også øke utslippene fra produksjon av teknologien. Effektene av slike teknologiskift relativt til referansebanen er modellert teoretisk, og modellen er testet med empiriske eksempler. I den andre delen av prosjektet er arbeidet med å etablere et pane ldatasettet med informasjon om ulike typer miljøreguleringer, forurensende utslipp, type og antall patentsøknader, og andre bedriftsspesifikke kontrollvariable for nesten alle store og mellomstore registrerte norske selskap, ferdigstilt. Det er også gjenn omført en analyse av effekter av ulike ikke-markedsbaserte miljøreguleringer på dette unike datasettet. Bedriftenes reguleringskostnader måles implisitt ved trusselen om at en bedrift vil oppleve sanksjoner dersom den bryter utslippstillatelsen. Vi finner sterke og signifikante effekter av ikke-markedsbaserte miljøreguleringer på bedriftenes innovasjon. Delprosjekt 4 Under prosjektet om makroøkonomiske konsekvenser av å innføre karbonfangst og -lagring (CCS) i Kina, er artikkelen ferdig og inne til andr e runde for publisering i et internasjonalt tidsskrift. Et hovedresultat fra analysen er at CCS i Kina finansiert utenfra vil kreve at landets produksjon av kull øker betydelig. Det skyldes at CCS-anleggene krever mye energi til sin drift. I det andre und erprosjektet analyseres effekten på spredning av klimateknologier og samfunnsøkonomiske kostnader av ulike politikktiltak i et land som vil få til en ambisiøs nasjonal klimapolitikk. Et kjent problem er å skape troverdighet for at fremtidige virkemidler k ommer på plass, slik at det blir gjort samfunnsoptimale investeringer allerede i dag. Resultatene tyder på at en garantiordning som sikrer samfunnsøkonomisk lønnsomme teknologiinvesteringer vil kunne redusere kostnadene til 1/3 sammenlignet med å bare inn føre et utslippsprisingssystem, fordi sistnevnte ikke oppnår langsiktig troverdighet. Subsidiering sammen med utslippsprising vil kunne utløse klimavennlige investeringer, men vil være dyrere enn en effektiv garantiordning. Modellen som benyttes er blitt oppdatert for å forbedre representasjonen av teknologitilpasningene. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved å subsidiere investeringer viser seg å

This project focuses on technological diffusion and diffusion policies towards climate technologies within a partial and a macro-economic approach. Subproject 1 analyses barriers to market diffusion created by network externalities in the transport secto r. Network externalities may create multiple equilibria and carbon taxes can be insufficient to move the economy away from the inferior equilibrium. We analyse different subsidy schemes to hydrogen and/or electric cars. Policy rules will be constructed fo r the optimal timing of both subsidies and taxes. Subproject 2 explores voluntary agreements about emission reductions between the government and industries. Governments have made use of emission reduction agreements with industries as a supplement or as an alternative to more general policy instruments. We evaluate such agreements regarding their potential for achieving an optimal diffusion of technology. We use the Norwegian NOX Fund as an example, and aim to gain general insight which can give guidanc e to the use of such agreements also for CO2-emissions. Subproject 3 looks into the long-run effects of enforced adaptation to best-available-technology aiming to reduce emissions. If such policy measures are introduced as second-best tools for achieving climate ambitions, a crucial question is whether immediate emission reducing effects will last. Subproject 4 put emphasis on mechanisms of cross-border diffusion of climate technologies. We analyse diffusion processes within a general macroeconomic conte xt where technological development and diffusion are modelled. We grasp how diffusion of climate technologies and diffusion policies interplay with other markets and quantify welfare effects of different combinations of actual diffusion and emission polic ies. We look at Norway which is dependent on the outside world's knowledge base, and the rapidly growing China where climate aspects and development dividends of technological transfers are topical.