2024

2023

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2018

2020

2017

2019

2016

2012

2008

2009

2010

2011

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Olje- og energidepar

Samferdselsdeparteme

Diverse

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Spania

Storbritannia

Forskerprosjekt

IKT forskningsområde

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Grunnforskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fagområde

Senior Scientist

This proposal describes how Norway can obtain a new generation oprational oil drift prediction system at a relatively low cost. The present operational system at kilden.met.no has proven robust over the last decade or so, but limitations have appeared in  recent years, the primary being limited capability to deal with near-shore oil spill scenarios and inacurate description of vertical motion and dispersion of the oil in sea water. In the proposed project it is described how one of the worlds leading oil d rift computer codes, OSCAR, can be implemented in the met.no operational system for postcasting, nowcasting or forecasting of oil drift after and oil spill at sea. The proposal is supported by the Norwegian Clean Seas Association for Operating Companies ( NOFO) who will provide 20% of the required funding in addition to necessary personnel time for specification, evaluation and testing of the product. Information Technology students on internships will be sought involved in the programming, and a plan for  national and international publication and dissemination is presented.

A new generation operational oil drift prediction system for Norway

Lagring av CO2 under bakken fremstår som en lovende løsning for å redusere utslipp av klimagasser. Ved geologisk lagring spiller skiferstein en kritisk rolle; den fungerer som et beskyttende lokk som forsegler den lagrede CO2-en, og holder den trygt nede i bakken. Men hvordan kan vi stole på dette lokket? For å adressere dette spørsmålet, er det avgjørende å forstå de geomekaniske egenskapene til skifer under trykk. Dette er nøkkelen for å sikre integriteten til dette forseglende laget.
RecyclShale-prosjektet tar sikte på å øke forståelse av skiferens egenskaper ved å utvide bruken av eksisterende data. I stedet for å utføre nye, dyre og tidkrevende standardtester, foreslår RecyclShale et kostnadseffektivt alternativ: å samle eksisterende data og resirkulere små kjerneprøver fra tilgjengelig prøvemateriale. RecyclShale vil sammenstille eksisterende datasett for skifer i samarbeid med norske operatører og deltakende institutter. Målet er å forbedre forståelsen av faktorer som påvirker mekaniske egenskaper i skifer ved å sammenligne mineralogi og supplere med innovative tester som utnytter små prøver. Prosjektet vil gi praktiske korrelasjoner og verktøy som kan estimere stedsspesifikk skiferinformasjon.
Gjennom smart gjenbruken av materialer og data, tar RecyclShale sikte på å bidra til å gjøre storskalaprosjekter for CO2-lagring lettere å gjennomføre. Arbeidet vil bidra direkte til Norges ambisiøse mål for gigatonn CO2-lagring og globale målsetninger for å begrense klimaendringene.

RecyclShale aims to improve mechanical integrity assessment of shale formation by providing enhanced approaches to maximize the utilization of shale mechanical data and regional correlations to accelerate maturation of new sites. This will close the gap related to the lack of information on geomechanical safety assessment and assist in the screening process of seal integrity during up-scaling injection in the Norwegian Continental Shelf (NCS).  

The project has a scientific ambition to 1) maximize the use of existing shale mechanical data, 2) optimize under-utilized data and knowledge from past projects by novel testing strategy, 3) explain the regional discrepancy in shale mechanical data, and 4) disseminate the knowledge as a publicly available database and knowledge to answer societal responsibility and to contribute to generating new opportunities.

To acieve the scientific ambition, the project addresses a systematic interdisciplinary approach, including 1) compiling shale mechanical datasets utilizing unexploited data together with Norwegian operators,  2) experimental works on creep/fracture self-sealing, closing knowledge gaps and recycling available core material, 3) developing statistically-based tools with data-driven approaches and regional mapping to support the rapid growth in CO2 storage projects, and 4) field applications to CO2 licensed areas on the NCS to improve assessment of seal integrity in ongoing projects. 

The project team, including two major geomechanical laboratories in Norway (NGI and SINTEF), the most extensive shale core storage in Norway (UNIS), and major operators of CO2 storage licenses in the NCS has the unique possibility of sharing geomechanical shale data to advance safety assessment for gigaton CO2 storage. The project will thus provide new opportunities for future field developments for storage of Gt CO2 and answer social responsibility by generating a publicly accessible dataset.

Sharing and recycling shale mechanical data to enable gigaton CO2 storage

Eldre brønner, også kjent som legacy-brønner, representerer gamle lete- og produksjonsbrønner som går gjennom bergformasjonene i undergrunnen. For å muliggjøre storskala lagring av CO2 og energi, må disse brønnene vurderes nøye og i tillegg konstant overvåkes for å unngå lekkasje fra lagringsreservoarene, som kan befinne seg flere hundre meter til flere kilometer under overflaten. Disse brønnene er normalt forseglet og utilgjengelige, slik at de må evalueres fra overflaten. For å oppnå dette, har vi planer om å utvikle innovative teknologier som tillater oss å vurdere brønnenes tilstand, overvåke dem ved hjelp av ikke-invasive metoder, samt modellere mulige lekkasjerater. Den andre fasen av prosjektet vil fokusere på å foreslå metoder for å minimere potensielle lekkasjer og undersøke hvordan disse brønnene kan utnyttes som en ressurs istedenfor trussel. Dette inkluderer bruk av den eksisterende infrastrukturen for å redusere kostnadene knyttet til overvåking av væskestrømmene i reservoaret og forutsi lekkasjer før de eventuelt inntreffer. Bedre innsikt og overvåking av slike brønner er av avgjørende betydning for den langsiktige sikkerheten til lagringskompleksene og for å oppnå bred aksept i samfunnet for slike prosjekter, som er avgjørende for å bekjempe klimaendringer.

CCS is world-wide considered a key measure to keep global warming to 1.5 degrees. CATF reports that by 2030, available CO2 storage capacity will amount to around half the volume of captured CO2. As more storage space is needed, more complex areas need to be considered. For CCS in historical oil and gas regions, containment of CO2 could be jeopardized
by leakage along legacy well paths. Without storage in those regions, with well-known and extremely well-suited geological features in addition to potentially reusable infrastructure, world-wide storage capacity would be significantly limited.
Primary objective of the LEGACY project is to develop tools and technologies for screening, modelling, monitoring, and mitigation of well integrity issues and leakage, thereby enabling safe and cost efficient, large-scale storage of CO2 in areas with legacy wells.
Scientific aims:
- Communicate effectively with industry, state regulators and general public on legacy wells threats and opportunities,
- Develop an automated workflow for screening of legacy wells,
- Demonstrate tools for cost-efficient non-invasive monitoring of well integrity and leakage,
- Develop and validate strategies for efficient modelling and prediction of leakage rates,
- Develop strategies for mitigation/remediation of well integrity issues, -Explore the possibility of using legacy wells to
improve monitoring of storage sites, 
- Develop recommendations for future well construction and abandonment to facilitate monitoring.

Field studies for de-risking existing wells and CCS site geology

Det er et stort behov for oppskalering av CO2 storage utover kapasiteten til viktige CCS-flaggskipprosjekter. Å akselerere CCS for å gi betydelige CO2-utslippsreduksjoner innen 2030 krever tett integrasjon av tekniske, økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige disipliner for å støtte beslutningsprosessen knyttet til tillatelse og sikring av inneslutning og samsvar under gjennomføringsfasen av CCS-prosjekter.
Det er flere sentrale utfordringer som nye forskningsprosjekter må ta tak i som forberedelse til industrialisering og oppskalering av CO2-lagring.
1) Det er behov for oppskalering av lagringskapasitet til gigatonn. Dette  krever akselerert karakterisering av lagringssteder og utvikling av sikre injeksjons- og trykkstyringsstrategier som kan støtte akselererende injeksjonshastigheter..
2) Samfunnet må være forberedt på storskala CCS-utplassering. Å engasjere interessentgrupper er avgjørende for å vurdere de viktigste samfunnsmessige bekymringene i planleggingen av regional lagringsutvikling og utforme oppskaleringsplaner for å minimere innvirkningen på andre næringer eller offentlige interesser.
3) Å sikre samsvar i CO2-lagringsoperasjoner er avgjørende for lisens til drift og for å bygge langsiktig tillit mellom industri og samfunn. Industrialisering av CCS er avhengig utvikling av  transparente overvåknings metoder.
RamonCO vil støtte CO2-lagringsprosjektutvikling ved å tilby klare arbeidsflyter for multifysisk inversjon og sannsynlighetsovervåking som oppfyller regulatoriske krav. Dette vil gi grunnlaget for utformingen av en effektiv og egnet, stedsspesifikk overvåkingstilnærming. Å kombinere disse overvåkingstilnærmingene med samfunnsaspekter, vil støtte risikostyringsstrategier for industri og regulatorer og inkorporere dem i beslutningsstøtteverktøy.

The CETPartnership proposal RamonCO submitted to the Joint Call TRI3 - Call module 3.1: "CCU/CCS technologies"  has been selected for funding. 
The CETPartnership project RamonCO will develop and demonstrate methodologies and tools for conformance assessment and risk-based monitoring of CO2 storage projects. 
An operational  multi-physics inversion framework capable of assimilating  different types of geophysical and operational time lapse data will be developed.  Based on the Societal Embeddedness Level (SEL) and bow-tie methodologies RamonCO will develop societal risk governance strategies and tools for risks identified as critical.   
By integrating the new methodologies developed, RamonCO will design a probabilistic methodology to enable regulators and operators to assess the expected performance of monitoring strategies in the context of specific identified risks. 
The RamonCO consortium includes renowed partners from USA, the Netherlands, Germany, Romania and Greece. esearch questions will be addressed by a multidisciplinary approach combining geophysics, applied mathematics, numerical simulation, social and techno-economic sciences

Risk-based framework for assessing CO2 storage monitoring

Målet med prosjektet er å utvikle en ny fangstteknologi for lave CO2-konsentrasjoner fra luft og lave industrielle CO2-utslipp. Hovedutfordringene med lavkonsentrasjon CO2-fangst er høye kostnader og at de vanlige industrielle metodene ikke er energieffektive nok. På grunn av dette er det for tiden ingen fangstteknologi tilgjengelig for industrier med lave CO2-konsentrasjoner i avgassen, selv om den kumulative effekten av disse er betydelig. For å nå klimamålene, må teknologier for fangst av lavkonsentrasjon CO2, inkludert både fangst fra luft og fra industrier med lave CO2-konsentrasjoner i avgassen, implementeres i stor skala. Derfor trengs det videreutvikling av nye metoder, og vi mener å klare dette ved å benytte porøse- og funksjonaliserte faste stoffer (sorbenter) som reagerer med, og dermed fanger CO2 molekyler. For å få en kontinuerlig fangstprosess må stoffene regenereres for å brukes igjen etter at det er fylt med CO2. Siden det er store volum av gasser som må renses vil vi lage såkalte strukturerte enheter som igjen er bygget opp av ovennevnte utviklede materialer. De strukturerte enhetene har stor overflate og stor mekanisk styrke. De lages som moduler og kan derfor settes sammen som klosser til man oppnår ønsket størrelse på fangstanlegget. Ved å bruke slike strukturerte enheter vil man få en mer effektiv prosess. Når gode strukturerte enheter er fremstilt og testet på lab-skala vil vi utvikle en modell på en til to prosesser som inkluderer disse enhetenes karakteristikker. Modellene vil kunne gi oss svar på om prosessenes energieffektivitet og driftsøkonomi. Etter å ha valgt den mest optimale prosessen skal vi bygge et større testanlegg (såkalt pilotskala) for mer industrilike testbetingelser. Dette siste er viktig for å kunne oppskalere til effektive, store anlegg, med fangst av CO2 i milliontonn skala.

The overall objective of SENSATION is to develop a sorbent-based carbon capture technology tailored for low CO2 concentrations varying from 400 ppm in air (Direct Air Capture, DAC, application) to 1-3 vol% for industrial sources. This will be achieved by 1) Validating scalable, commercially available sorbent materials that have high capacity and selectivity at low concentrations of CO2 and have a long-term stability; 2) Structuring sorbents by coating the sorbent material onto a substrate monolith. This includes selection of a substrate and a coating process of the sorbent to maximize bed density while lowering the pressure drop and thereby reducing the cycle time; 3) Designing a compact system with optimized temperature swing adsorption (TSA) and vacuum temperature swing adsorption (VTSA) processes to reduce energy and capital costs; 4) Techno-economic analysis to link the experimental development to large-scale design; 5) TRL6 demonstration of the developed technology at two industrial locations to test carbon capture both at very low (from air; via DAC) and low CO2 concentrations (from industrial off gas). Lessons learned during the operation will be used for implementation at scale; 6) Life cycle assessment to identify which key indicators need to be addressed to limit the environmental impacts of the technology, and to assess social impacts; 7) Exploitation, including activities on commercialization and scalability, yielding a roadmap for commercial deployment by 2030.

Sorbent Assisted Carbon Capture Tailored for Low CO2 Concentrations from Air and Low Industrial CO2 Emissions

Det er bredt akseptert at CCUS (karbonfangst, transport, utnyttelse og lagring) er nødvendig for å håndtere utslippene fra industrier der utslipp er vanskelige å redusere. Dette er en nøkkelteknologi som gjør det mulig å de-karbonisere et bredt spekter av industrielle anvendelser. I mange regioner i Europa gir offshore lagring en levedyktig mulighet på grunn av en rekke teknologiske faktorer (slik som tilgjengelighet av passende geologiske formasjoner), men også samfunnsmessige faktorer, da det ofte er lettere å akseptere offshore lagring fremfor lokal lagring på land.

Tradisjonelle løsninger for offshore lagring omfatter landbaserte terminaler og knutepunkter samt rørledninger eller skip som kobler disse til offshore plattformer eller havbunnsinstallasjoner . Skip betraktes kun som transportløsningen for å samle CO2 ved havner og levere det til de nevnte knutepunktene. CTS vil undersøke muligheten for å bruke skip som injeksjonsfartøy (DSI). Prosjektet bygger på tidligere prosjekter som ACT ECO-BASE, H2020 Strategy CCUS og det eksisterende samarbeidet mellom NORCE og NEMO Maritime i NEMO IPN-prosjektet som støttes av RCN.

DSI for permanent lagring av CO2 har som mål å tilby en kostnadseffektiv, skalerbar og fleksibel løsning med raskt implementering. Bruk av skip for injeksjon bidrar også til å redusere de visuelle virkningene av permanente offshore anlegg i områder som er avhengige av kyst- og marin turisme, og reduserer konflikter med andre marine aktiviteter, som fiskerier.

DSI har potensiale til å transformere og styrke CCUS i Europa og globalt på grunn av følgende:

- desentralisering og dermed mer fleksibel og effektiv tilpasning av utslippskilder og lagringssteder;
- raskere implementering og omgåelse av begrensninger i rørledningstransport;
- økt aksept for CCUS ved å koble mindre utslippskilder og regioner som mangler lagringskapasitet;
- bidrar til å skape et pan-europeisk marked for on-demand CO2-lagring.

It is widely accepted that CCUS (Carbon Capture, transport, Utilization, and Storage) is required to address
the emission from hard-to-abate sectors in the net-zero society. It is a key technology enabler to decarbonize
a wide range of industrial applications. In many regions of Europe, offshore storage provides a viable option
due to a large variety of technological factors (such as availability of fitting geological formations) but also
societal factors, as it is often easier to accept offshore storage rather than local storage onshore.
Traditional solutions for offshore storage comprise onshore terminals and hubs and pipelines or ships
connecting these to subsurface templates or offshore hubs. Ships are considered solely as the transport
solution for gathering the CO2 at ports and delivering it to the above-mentioned hubs. CTS will investigate the
possibility to use ships as injection vessels (DSI). The project builds on previous projects such as ACT ECO-BASE,
H2020 Strategy CCUS and the existing collaboration between NORCE and NEMO Maritime in the NEMO
IPN project supported by RCN.
The DSI for permanent CO2 storage aims to provide a low-cost, scalable, and flexible solution that can be quickly rolled out. Using ships for injection also helps to decrease the visual impacts of permanent offshore injection facilities in the areas relying on coastal and marine tourism, and reduces conflicts with other marine activities, such as fisheries, since it avoids the need for permanent large-scale infrastructures (such as offshore platforms).
DSI has the potential to transform and boost CCUS in Europe and globally due to:
• decentralization and, hence, more flexible and effective matching emitters and storages;
• faster deployment and circumventing limitations of pipeline transport;
• enhancing CCUS adoption by connecting smaller emitters and regions lacking storage capacity;
• contributing to the creation of a pan-European market for on-demand CO2 storage.

CO2 Transport and Storage directly from a ship: flexible and cost-effective solutions for European offshore storage.

De globale CO2 utslippene fortsetter å øke og en økende implementeringsgrad for nye utslippsreduserende teknologier i alle sektorer behøves for å bekjempe klimaendringene. Skipsfart og sjøgående transport bidrar med ca 3% av verdens totale CO2 utslipp noe som i 2018 betydde 1076 millioner tonn CO2, dessuten er disse utslippene er forventet å øke med 250% fram mot 2050. Selv om det skulle bli vedtatt nye regler for utslippshåndtering så er det en del teknologiske begrensninger på hva som er gjennomførbart i industrier hvor alternative drivstoff ikke er lett tilgjengelig. Tradisjonelle teknologier for karbonfangst, utnyttelse og lagring (Eng. CCUS) har utfordringer på skip av ulike årsaker: noen teknologier krever mye plass, andre mer energi en det som er tilgjengelig på skipet, eventuelle utfordringer for arbeidsmiljøet på skipet (det er vanskelig å evakuere i tilfelle en kjemikaliumlekkasje).

I AMbCS prosjektet så er planen for Aqualung AS med samarbeidspartnere å videreutvikle og demonstrere deres avanserte membranløsning for CCUS. Avansert både ut ifra et membranteknisk ståsted og fra et prosesstekniskståsted. Planen er at man i løpet av prosjektet skal oppnå et TRL nivå på 6, altså demonstrere en prototype på skip i drift. Resultatene av disse testene vil så i neste fase bli en del av tallgrunnlaget for en bedre prognose og teknologigrunnlag for å redusere CO2 utslipp både på kort sikt mot 2030 og på lengre sikt mot 2050.

AMbCS konsortiet består av 7 partnere fra 3 land, inkludert teknologiutviklere, ingeniører og sluttbrukere

Global CO2 emission levels continue to rise and acceleration in deploying emission reduction technologies of all types across all sectors is required to combat climate change. Shipping industry contributes to about 3% in world's CO2 emissions accounting up to 1076 MtonnesCO2 in 2018 and is projected to rise up by 250% in 2050. Albeit new regulations, technological limitations hinder decarbonisation progress in the industry where alternate fuels are not expected to provide a marketwide
rapid solution globally due to their immaturity and lack of supporting infrastructure. Carbon Capture Utilization and Sequestration(CCUS) solutions offer near to medium term solutions given their maturity and reliability. However, bottlenecks including space and energy constraints, emission restrictions and challenges in offloading, transport, utilisation and/or storage of captured CO2 inhibit CCUS in shipping. The AMbCS project plans to develop and demonstrate an advanced membranebased CCUS solution for shipping industry using novel membranes and innovative processes at TRL6 to address the challenges and thereby fast track CCUS deployment in shipping industry by 2030. The full-chain solution including CO2 handling developed and assessed within AMbCS project aid to significant emission reductions by 2030 and advancing to further reductions by 2050. AMbCS brings in 7 partners from 3 countries ranging from technology developers, engineering and end users to enable new CCUS market development.

Advanced Membrane-based solutions for CCUS in Shipping

Carbon Capture and Storage (CCS) er en lovende teknologi for å redusere klimaendringer. Å sikre langsiktig brønnintegritet er avgjørende for å forhindre CO2-lekkasje, som kan utgjøre miljø- og sikkerhetsrisikoer. Dette prosjektet har som mål å utvikle en robust metode for å oppdage CO2-lekkasje bak casing. Det vil fokusere på avbildning av CO2-strøm på ulike lengdeskalaer, utnytte CO2s unike egenskaper for å forbedre detektbarheten. Prosjektet adresserer kritiske utfordringer som hindrer CCS tiltak: 1. Kommunikasjon av CCS' betydning for global utslippsreduksjon: Effektiv kommunikasjon av CCS' betydning for beslutningstakere, industri ledere, og publikum er avgjørende for bred aksept og støtte. 2. Bransje-akademia samarbeid for å øke teknologimodenhetsnivået (TRL) for kritisk CCS-teknologi: Samarbeid er avgjørende for å akselerere utvikling og implementering av CCS. Dette prosjektet fremmer et synergistisk partnerskap mellom bransjeeksperter og akademiske forskere for å fremme TRL for metoder for deteksjon av CO2-lekkasje. 3. Muliggjøring av brønnintegritetsdiagnostikk for aktive og forlatte brønner: Prosjektet vil utvikle metoder for å diagnostisere integriteten til både aktive og forlatte brønner, og sikre langsiktig CCS-prosjektsikkerhet. 4. Utforsking av CO2-strøm og lekkasjebaner: Forståelse av CO2s unike egenskaper vil muliggjøre tilpassede deteksjonsmetoder som er svært følsomme for CO2-lekkasje. 5. Utforskning av hvordan man kan oppdage CO2-lekkasje bak casing på ulike lengdeskalaer. Prosjektet vil undersøke metoder for å oppdage CO2-lekkasje på ulike avstander fra lekkasjekilden, fra nærliggende lekkasje til større migrasjonsskalaer. Prosjektets primære mål er å forbedre CCS-lagringsikkerheten ved å forbedre forståelsen vår av CO2-strøm bak casing. Dette innebærer å forstå CO2-lekkasjemekanismer, potensielle remedieringsteknikker, og utvikling av kostnadseffektive overvåkingssystemer for tidlig advarsel om tap av brønnintegritet.

The CHARISMA project will enhance CO2 storage safety by improving our knowledge on CO2 flow behind casing – including how it can be remediated and detected at various distances from the leakage origin. Experiments will focus on advanced experiments, brought to realistic field conditions through modelling. Behind-casing flow paths, such as micro-annuli and natural/drilling induced fractures will be induced and analysed, both experimentally and numerically, and in-situ flow experiments in the X-ray computed tomography machine will enable study of the fluid loss rate and its impact on surrounding materials. The success of remediation operations will be studied through the same procedure, which also enables studies of propagating secondary fractures (due to the high pressures during remediation fluid pumping). The final scope of the project is to address the detectability of CO2 flow at different scales, based on state-of-the-art instrumentation and methods in geophysics. The project will involve besides Norwegian partners SINTEF, NTNU and NGI, notable international partners from the US, the University of Pittsburgh, Colorado School of Mines and Lawrence Livermore National Laboratory. These will advise the local project team, taking advantage of their established expertise in designing remediation fluids and well integrity experimentation and modelling.

Characterization and 4D imaging of near well CO2 flow in fractures and microannuli

ADVENCCS er et ambisiøst prosjekt som vil utvikle en ny generasjon løsninger for ferrolegeringsindustrien for å støtte omstilling mot klimanøytralitet innen 2050. ADVENCCS vil ha en systematisk tilnærming for å utvikle ny kunnskap og nye konsepter for å synliggjøre hvordan skreddersydde energieffektive CO2-fangstprosesser og forbedrede energigjenvinningssystemer best mulig kan integreres i dagens og fremtidige anleggsprosesser. Dette vil legge til rette for kostnadseffektiv og konkurransedyktig avkarbonisering av norsk ferrolegeringsindustri.

I prosjektet skal CO2-fangstprosesser utvikles med målrettet design og optimalisering spesielt for ferrolegeringsindustrien, med fokus på nye solvent- og sorbentbaserte teknologier. Banebrytende konsepter for varmegjenvinning fra avgass vil bli etablert med nye design som muliggjøres av additiv tilvirking (3D-printing), alternativer for energigjenvinning fra nye varmekilder vil bli undersøkt og potensialet for nye typer coating med bedre motstand mot fouling vil bli studert. Disse teknologiene vil bli integrert i nåværende og fremtidige industrielle scenarier, med mål om å kunne gi anbefalinger for best mulig omstilling av ferrolegeringsindustrien mot klimanøytralitet.

CO2-fangst fra ferrolegeringsindustrien vil gi nye kilder til CO2 som kan transporteres og lagres via Northern Lights og dermed bidra til verdiskaping for Langskip-prosjektet. Ulike transportalternativer for to ferrolegeringsanlegg vil bli undersøkt ved hjelp av kjedeanalyse for to ferrolegeringsanlegg. Overførbarheten av ADVENCCS-metodikk og resultater til andre bransjer og markeder vil bli analysert på europeisk nivå.

Norsk ferrolegeringsindustri er i dag ansvarlig for rundt 3 Mt/år CO2-utslipp. ADVENCCS kan dermed bidra til å redusere Norges totale utslipp med mer enn 5% og dermed bidra til å nå de nasjonale klimamålene.

ADVENCCS is an ambitious project that aims to develop next-generation solutions for transitioning the ferroalloy industry towards climate neutrality within 2050. ADVENCCS will pursue a systematic approach to develop new knowledge and concepts that will show how tailor-made energy-efficient CO2 capture and improved energy recovery systems can be optimally integrated in current and adapted plant processes to facilitate a cost-effective and competitive decarbonisation of the Norwegian ferroalloy industry. 

Tailor-made CO2 capture will be developed with targeted design and optimisation of capture processes with industry-given constraints. The focus will be on novel solvents and sorbent based technologies. Breakthrough off-gas heat recovery concepts will be established with designs unconstrained by conventional manufacturing, and the potential for low-adhesion coatings for better fouling resistance will be investigated. Options for energy recovery from new heat sources will be explored. These technologies will be integrated in current and future industrial scenarios, and recommendations for transitioning the ferroalloy industry towards climate neutrality will be developed.

Capturing CO2 from the ferroalloy industry and linking it to Northern Lights will contribute to value creation from the Longship project. Chain analysis of CO2 capture at two ferroalloy industrial sites with transport and storage through Northern Lights will be performed. The transferability of the ADVENCCS methodology and results to other industries and markets will be investigated on a European level.  

The Norwegian ferroalloy industry is currently responsible for around 3 Mt/y of CO2 emitted. ADVENCCS can thus help reducing Norway's total emissions by more than 5% and thereby significantly contribute to reaching the national climate goals.

Advanced energy recovery and CO2 capture systems for a decarbonised ferroalloy industry

Innen 2030 må vi utvikle et system av fullskala, fleksible og kostnadseffektive logistikk-kjeder som gjør det mulig å samle, transportere, injisere og trygt lagre flere titalls millioner tonn CO2 hvert år. Dette kommer til å omfatte CO2 fra mange kilder rundt Nordsjøen, med varierende renhet. Ett konsept som potensielt kan spare store kostnader er å transportere CO2-en med skip for utaskjærs lossing og direkte injeksjon i berggrunnen under havbunnen. I CO2FFER vil vi utføre grunnleggende forskning for å understøtte optimalisering og utvikling av slike konsepter, med fokus på følgende tema:

CO2-skipstransport: CO2FFER vil (i) Utføre nye termodynamiske analyser for å redusere behovet for kostbar rensing og avvanning av CO2-en før flytendegjøring, (ii) Klargjøre omfanget og konsekvensene av dannelse av CO2 i fast form (tørris) i transporttanker og laste- og losseutstyr, for å gi mer fleksibel og sikrere drift ved optimale transportbetingelser.

Direkte injeksjon fra skip: CO2FFER vil (i) Utføre simuleringer av og eksperimenter på vertikal CO2-strømning, brønnintegritet og -injektivitet for å skissere et trygt driftsområde for injeksjon av relativt kald CO2 (anbefalt injeksjonstemperatur og -rate, varighet av injeksjonspauser og mulige alternative materialer og fluider for brønnkonstruksjon), (ii) Definere kriterier for valg av reservoar som kan maksimere den praktiske lagerkapasiteten og minimere problemer knyttet til lagerintegritet.

Det flerfaglige prosjektlaget består av eksperter fra SINTEF Energi, SINTEF Industri og NTNU. Ny kunnskap vil skaffes gjennom både eksperimenter og modellering som omfatter tre ECCSEL-laboratorieoppsett tilknyttet de europeiske CCS-laboratoriene ECCSEL, samt avanserte numeriske multi-fysikk-modeller. CO2FFER er et kompetanseprosjekt som er tildelt for å utfylle pågående arbeid i NCCS-senteret. Alle resultater vil bli publisert og nøkkelmodeller har åpen kildekode.

By 2030, there is a need to develop a system of large-scale, flexible and cost-effective logistics chains enabling collection, transport, injection and safe storage several tens of millions of tonnes of CO2/year. This could be as part of Longship or separately, and it includes handling CO2 from a variety of sources around the North Sea, all with different qualities. A potential major cost-saving concept is to transport the CO2 by ship with direct offloading offshore, heating through exchange with seawater and injection into saline aquifers. CO2FFER will perform fundamental research to support the optimization and further development of the concepts, with focus on the following topics:

CO2 ship transport: CO2FFER will (i) Provide new thermodynamic analyses to reduce the need for costly purification and dehydration of CO2 prior to liquefaction. (ii) Clarify the extent and consequences of dry-ice formation in transport vessels and loading/offloading equipment to increase operability and safety at optimal transport conditions close to the CO2 triple point.

Direct injection from ship: CO2FFER will (i) Perform simulations and experiments on vertical CO2 flow, well integrity and injectivity to draw up a safe operational window for relatively cold-temperature injection into saline aquifers (recommend injection temperatures, injection rates, duration of injection pauses and possibly alternative materials/fluids for well construction). (ii) Define reservoir selection criteria that can maximize practical storage capacity and minimize containment integrity problems.

The multi-disciplinary project team consists of experts from SINTEF Energy Research, SINTEF Industry and NTNU. In addition, external collaboration with LBL in the USA is planned. New knowledge will be gained through a combined experimental and modelling effort involving three ECCSEL laboratory set-ups and advanced multi-physics numerical models. All results will be published, and key models are open source.

Data and models to optimize maritime CO2 transport and offshore injection

Karbondioksid (CO2) vurderes å være hovedårsaken til global oppvarming, med CO2-nivåer i atmosfæren som stiger som følge av menneskelig aktivitet. Hvis det blir gjort i stor nok skala (Gt), kan karbonfangst og -lagring (CCS) i geologiske formasjoner bidra betydelig til å redusere CO2-utslipp.
En stor utfordring for storskala CO2-lagring er kostnadene knyttet til den geofysiske overvåkingen i driftsfasen og etter at injeksjonen er avsluttet. Overvåking er nødvendig for å demonstrere sikker lagring og for å bekrefte samsvar mellom modellert og observert CO2-oppførsel som kreves av regulatorer (f.eks. 20 år i Norge).
SPARSE-prosjektet vil bidra til storskala (Gt) lagring ved å etablere lavkost-overvåking ved bruk av et lite node-basert geofysisk system med noder på havbunnen eller på land. Systemet vil fungere som bakgrunnsovervåking for å etablere samsvar med forhåndsmodellering og kan utløse målrettede aktive seismiske undersøkelser ved behov. Dette vil redusere antallet konvensjonelle storskala seismiske 3D-undersøkelser i driftsfasen betraktelig, og det kan fjerne behovet for planlagte seismiske undersøkelser i postinjeksjonsfasen fullstendig.
Hovedkravene til et slikt overvåkingssystem er: 1) at tilstrekkelig informasjon kan trekkes ut av en begrenset mengde data slik at relevante endringer i undergrunnen ikke bare kan oppdages, men også kvantifiseres; 2) høy repeterbarhet; 3) rimelig installasjon, drift og vedlikehold over flere tiår.
SPARSE-prosjektet vil utføre en omfattende studie av ulike geofysiske datatyper, metoder for dataanalyse, implementeringsalternativer og tilhørende kostnader over levetiden til et CO2-lagringssted, for å lage en nodebasert "verktøykasse" for overvåking og finne den optimale konfigurasjonen for overvåking av gitte CO2-lagringssteder.
I løpet av det første halvåret har de norske partnerne i SPARSE etablert en konsortieavtale mellom prosjektets 12 partnere, satt opp en første versjon av en hjemmeside, arrangert en kick-off, deltatt og presentert under ACT Knowledge Sharing Workshop og US-Norway Bilateral Meeting. I samband med en workshop i november 2023, presenterte SINTEF de første resultatene fra arbeid med å teste metoder for bruk av forskjellige typer passiv seismikk for monitorering. I tillegg viste SINTEF til planlegging av en studie av hvordan geomekanisk modellering kan brukes for å forbedre "sparse" monitorering og hvilken datakilder som da kan tas i bruk.

One major challenge for large scale CO2 storage operations is the cost associated with the geophysical monitoring during the operative phase and after the injection has ended (e.g., 20 years in Norway) to demonstrate safe storage and to assess conformance between the predicted and observed behaviour of the injected CO2 as required by regulators.
A possible solution such for low-cost monitoring is the use of sparse geophysical data, collected from sea bottom nodes. These can serve as background monitoring systems to establish conformance with predicted behaviour or trigger target-oriented active seismic surveys when needed. This will reduce the number of conventional large scale 3D seismic surveys during the operational phase considerably, and it may remove the need for planned 3D seismic surveys in the post-injection phase altogether.
We envision the use of strategically distributed geophysical monitoring "nodes" that contain seismic and EM sources and receivers, as well as a gravimeters and surface deformation observations that can be deployed (semi-) permanently on the sea floor or on land. The seismic receivers may consist of conventional seismometers and fiber-optic cables around the node. The use of complementary data will enable the quantitative estimation of subsurface parameters (e.g., pressure and saturation), relevant for assessing conformance and containment around the node. We will develop a principle node design that can be adapted to the site specific requirements and monitoring target.
The main R&D activities are: a) investigation of all potential data types or aspects of data that may be suited for the sparse node-based monitoring, and b) quantification of key parameters for conformance/containment monitoring from (multi-physics) sparse data c) practical implementation of a low-cost sparse system (technical, automatic conformance, practicality, cost).

Sparse Passive-Active Reservoir monitoring using Seismic, Electromagnetics, gravity, and surface deformation

Med regjeringens store klimasatsning, Langskipsprosjektet, skal CO2 fanges fra avfallsforbrenningen på Klemetsrud i Oslo og fra sementfabrikken i Brevik. I FuNitr vil ledende forskningsinstitusjoner sammen med næringslivet tette viktige kunnskapshull for å bidra til trygg og kostnadseffektiv CO2-fangst. Aminteknologien som benyttes til CO2 fangst er forbundet med biprodukter av henholdsvis kreftfremkallende og mulig kreftfremkallende nitrosaminer og nitraminer. Stoffene dannes i lufta fra aminer, som utilsiktet forsvinner ut med den rensede røykgassen. Risiko er knyttet til om disse stoffene vil havne i våre åpne drikkevannskilder. Anbefalte drikkevannsgrenser er satt, men det finnes ingen metode for å overvåke nitrosaminer/nitraminer i vann. I stedet måles mengden aminer om slippes ut av pipa. For hvert fangstanlegg settes det utslippsgrense for aminer. Den beregnes på bakgrunn av kunnskap om kjemiske reaksjoner, lokale værforhold, avstand mellom fangstanlegg og innsjø, osv. Imidlertid er metodikken forenklet, og der kunnskap ikke finnes brukes såkalte verstefalls-scenarier. Det kan medføre unødvendig strenge utslippsgrenser og krav om kostbare og energikrevende tiltak. Målet til FuNitr er å forbedre metodikken ved å kombinere numerisk modellering med ny kunnskap fra målinger og laboratorieeksperimenter. En ny atmosfæremodell vil utvikles for å beskrive aktuelle kjemiske reaksjoner i lufta. Modellen vil kontrolleres opp mot reelle målinger fra fangstanleggene på Klemetsrud og Teknologisenteret Mongstad (TCM). Det vil blant annet gjøres fra et helikopter som flys gjennom røykgassen. Videre vil modellen utvides til også å ta hensyn til prosesser på bakken. Der er det usikkert om nitraminer vil brytes ned av mikroorganismer. Dette skal undersøkes eksperimentelt, og resultatene vil inngå i modellen. Sluttresultatet fra FuNitr er et avansert og oppdatert modelleringsverktøy – til nytte både for industrien og for myndighetene.

Technology for CO2 capture (CC) is identified as a key climate change mitigation option, with the use of amines as the most feasible alternative for industrial capture. In Norway, amine-based CC operations must comply to strict amine emission permits set to protect nearby drinking water sources from the carcinogenic amine-degradation products of nitrosamines (NSAs) and nitramines (NAs). The current emission permits are calculated from incomplete scientific knowledge and very conservative and safe assumptions that likely put unnecessary constraints on the already costly technology. An interdisciplinary approach will be taken to produce new knowledge and tools needed to make realistic future estimates of NSAs and NAs in waters. In detail, a fundamentally new atmospheric model will be developed and validated by in-situ plume measurements. To describe the complete picture from amine emission through atmospheric dispersion and reaction to future water levels in the environment, the atmospheric model will be run together with a catchment model, creating a new robust tool. Laboratory experiments will assess the ability of environmental microbes to degrade the NAs, which as of now, has no identified efficient degradation pathway (NSAs will rapidly degrade from sunlight). The model tool will be demonstrated at the Oslo waste incineration plant (Fortum Oslo Varme) where full-scale amine CC is underway, and also at the Technology Centre Mongstad (TCM). The modelling tool will be suitable for different sites across the globe. To accelerate dissemination, a user-friendly web-based management tool will be made from the advanced model to aid authorities and the industry in amine emission regulation. FuNitr has the potential of improving the cost-efficiency of the climate change mitigation technology of CC at the same time as ensuring that the drinking water limit is not exceeded.

Future Drinking Water Levels of Nitrosamines and Nitramines near a CO2 Capture Plant

Hvis vi skal vinne kampen mot klimaendringene så må vi redusere CO2 utslippene til atmosfæren. En måte å gjøre dette på er å lagre CO2 i bakken. CO2 kan injiseres i tidligere olje- og gassreservoarer eller akviferer. Dette gjøres allerede, men vi må lagre 500 ganger mere enn det vi gjøre i dag. Et problem med lagring i porøse reservoarbergarter er at CO2 kan lekke tilbake til atmosfæren. Et annet problem med lagring i reservoarbergarter er at injeksjon av CO2 fører til trykkoppbygging, som igjen kan utløse jordskjelv. Hensikten med PERBAS prosjektet er å utvikle en metode for a injisere gigatonn med CO2 i fjell, noe som vil være et betydelig bidrag til å redusere CO2 utslippene. Det som er spesielt med PERBAS prosjektet er at CO2 skal lagres i lavabergarten basalt. Basalt finnes over alt på jorden og ofte i form av tykke lag. Når CO2 injiseres i basalt så reagerer den med fjellet og blir permanent lagret som karbonatmineraler. For å lykkes med dette vil forskere fra Norge, Tyskland, USA og India utvikle 3D modeller av basalt lag, noe som er en stor utfordring fordi det er vanskelig å se gjennom basalt med seismiske metoder. Forskerne vil også finne den beste måten å injisere CO2 på, for å unngå at utfellingen av karbonatmineraler tetter bergarten og stopper CO2 strømmen. Vi vil poste resultater om fremdriften til faste tider på sosiale medier, og der vil vi også svare på spørsmål. PERBAS-prosjektet vil til slutt gi oss en oppskrift på lagring av giga-tonn med CO2 i basalt, og prosjektet vil dermed bli et viktig bidrag i kampen mot klimakrisen.

The current global CO2 storage capacity must increase by at least 500-fold to meet the 2050 emission reduction goals laid out by the IPCC. In this context, PERBAS proposes a radical solution where gigatons of supercritical CO2 can be permanently stored into basalt sequences on continental margins. The advantages of basalts as underground carbon storage sites are that CO2 reacts with the mineral phases to precipitate as carbonate in few years and that thick and extensive basalt sequences in volcanic provinces that are very common offshore away from populated areas. However, the technical and commercial success of carbon storage in basalts requires the development of new workflows, methods and sensors covering the whole value chain from carbon capture hubs to storage sites. In detail, innovations carried out within PERBAS will include the generation of a new dynamic 3D reservoir simulator implementing reactive-geomechanical flow processes to predict the geophysical response and advancement of the mineralization front, and deformations at various injection rates and PT conditions. Furthermore, we will develop new geochemical tracers and geophysical sensors for more efficient and economical site characterization and monitoring in challenging basalt environment. PERBAS will raise the TRL to 5-6 levels, which is necessary for a follow-up large-scale injection demonstration project in basalts. The consortium of research and industry partners includes four member countries within the ACT funding umbrella, with Germany, Norway, India and USA. The success of PERBAS requires that geologists, geophysicists, geochemists, mathematicians, modelers and engineers cooperate closely throughout the duration of the project. Finally, dissemination of project results with target the scientific community with high-impact publications, the industry with dedicated sessions in technology conferences, and public outreach with an engaging social presence to promote the social acceptance of CCS.

Permanent sequestration of gigatons of CO2 in continental margin basalt deposits

Aminbasert post combustion carbon capture (PCCC) er foreløpig den eneste teknologien som er operativ i full skala industrielt, men reduksjon i OPEX og økt driftsstabilitet er nødvendig for å akselerere videre implementering. Oksidativ degradering er ansvarlig for omtrent 70 % av det totale amintapet, og reduserer aminlevetiden samtidig som det genererer skadelige biprodukter, korrosjon og flyktige utslipp. Utviklingen av en kostnadseffektiv strategi for løsningsmiddelhåndtering er derfor avgjørende for å akselerere storskala implementering av CCS.

The Dissolved Oxygen Removal Apparatus (DORA) er en membranbasert teknologi som er i stand til å fjerne oppløst O2 fra aminløsningen før regenereringsstadiet som vil derfor begrense nedbrytning og forlenge aminlevetid. MeDORA prosjektet har som mål å demonstrere stabil langtidsdrift ved HVC (WtE, opptil 2 år) og RWE (Niederaussem kraftverk, opptil 1,5 år). Med 2 løsemidler, 2 industrielle røykgasser, og mer enn 20 000 timers drift, vil prosjektet bringe DORA teknologien til TRL8. Det endelige målet er å bevise 90 % oksygenfjerning, noe som resulterer i 70 % OPEX-reduksjon og redusert miljøpåvirkning fra fangstanlegget (mindre avfallsgenerering, reduserte utslipp). Som en bieffekt forventes MeDORA også å oppnå bedre kvalitet på CO2-produktet, og redusere etterbehandlingskostnadene for samsvar med CO2-transportspesifikasjoner.

MeDORA er utført av et sterkt industribasert konsortium som dekker hele verdikjeden. Sluttbrukerne RWE (DE) og HVC (NL) har et sterkt engasjement for CCUS. ACC (NO) er en av de viktigste leverandørene av aminbasert CO2-fangstteknologi, og tilbyr også CO2-fangst som en tjeneste. Forskningspartnerne SINTEF (koordinator, NO), TNO (oppfinner av DORA, NL) og NTNU (forskningsinfrastruktur, NO) har lang tradisjon i utvikling av CCUS-teknologier. Ambisjonen til MeDORA-konsortiet er å forberede teknologien for kommersialisering i 2026.

Post combustion CO2 capture (PCCC) is currently the only technology operational at full-industrial scale, but costs reduction is required to accelerate its deployment. Solvent make-up and waste disposal represent a major contribution to the OPEX of PCCC plants: Boundary Dam reported $27 million for solvent management costs in 2018 (without reclaimer). Oxidative degradation, responsible for ca. 70% of amine losses, leads to decreased solvent lifetime, generating harmful by-products, corrosion and emissions.
DORA is a promising solvent management strategy developed by TNO, which employs a membrane contactor to remove dissolved O2 from the amine solvent, limiting degradation and prolonging solvent lifetime. DORA is designed to be solvent independent and is currently tested at TRL7. MeDORA will advance the technology to TRL8, demonstrating long-term operations in 2 power plants (in Germany and the Netherlands). Aiming at 90% oxygen removal, major benefits in terms of solvent management OPEX (up to 70% reduction) and environmental impact of the plant (reduced waste and emissions) are expected. As added value, the O2 removal will also lead to higher purity of the CO2 product. This will be tested at varied O2 content in the flue gas by SINTEF, aiming at less than 10ppmvO2 in the CO2. This would meet the stringent CO2 transport specs (e.g., Northern Lights) without further refinement.
MeDORA is executed by a strong industry-based consortium. End-users RWE (DE, lignite-fired power generation, sewage-sludge-to-energy plants) and HVC (NL, WtE plant) have a strong commitment towards CCUS. ACC (NO) is one of the main CO2 capture technology providers worldwide, currently building 2 PCCC plants (WtE in NL and cement in NO) and offering PCCC as a service. SINTEF, TNO and NTNU are the research partners, all with strong background on CCUS technologies. The MeDORA consortium has the ambition to prepare the technology for commercialization in 2026.

Membrane-assisted Dissolved Oxygen Removal from Amine solution for CO2 capture

Karbonfangst og -lagring (CCS) er en lovende teknologi for å nå klimamålene. I nær fremtid vil CCS utvikle seg mot at karbonfangsten gjennomføres for industriområder som er organisert i fangst-klynger. Fanget CO2 blir deretter transportert til permanente lagringsplasser ved hjelp av ulike transportmidler, inkludert skip og rør. Dette krever pålitelige løsninger for besittelsesoverføring, der nøyaktige og sporbare målinger av CO2-mengder er viktig av skattemessige og kommersielle grunner. For å oppnå et pålitelig system må en primærstrømreferanse og sporbare målemetoder for komprimerte væsker, slik som CO2, utvikles. PREFERENCE vil bane vei for økt sporbarhet i CO2-målinger ved å utvikle et nytt konsept for primærstrømreferanser. For å utløse det fulle potensialet til metrologi innen CCS, samler PREFERENCE viktige industri- og forskningsaktører i et konsortium som sikter på høy kvalitet innen innovasjon og forskning. Prosjektet koordineres av SINTEF Energi som sammen med NTNU og KROHNE skal gjennomføre forskningsaktivitetene, samt utdanne en doktorgradsstudent. KROHNE bidrar også med kunnskap og utstyr for testing. Ytterligere industripartnere; Equinor, Total Energies, Gassco, Lundin og Wintershall, støtter prosjektet økonomisk.

Accurate and traceable fiscal metering of CO2 is required to quantify the value of stored CO2 and is thus essential to validate the CCS business model. With full-scale CCS demonstration under development, it is imperative to focus on the widespread deployment of CCS. Upscaling will require the inclusion of industrial clusters and more complex transport networks, which demands reliable custody transfers that include accurate and traceable metering of CO2 for fiscal and commercial purposes. Traceable flow metering must be based on a primary reference. PREFERENCE aims to pave the way toward CO2 metering traceability and progress CO2 metrology. PREFERENCE will investigate the feasibility of a novel concept for a primary flow reference targeting compressed liquids. The project encompasses the development and experimental testing of a prototype, as well as the use of a digital twin to reduce the risk and accelerate the design of a full-scale solution. Successful project execution will position the Norwegian research base at the forefront of CCS metrology and open economic perspectives for the Norwegian industry and society.

Primary Flow Reference for CCS

CCS er en raskt voksende industri som er klar til å gi et viktig bidrag til de globale klimamålene. Ulike karbonintensive sektorer, som prosessindustri og avfallshåndtering, søker i økende grad etter å transportere CO2-utslipp til Nordsjøen for deponering i underjordiske akviferer til havs. Northern Lights prosjektet på Hordaplattformen offshore Norge har en sentral rolle i Nord-Europas avkarboniseringsinnsats. Den bekreftede kapasiteten til den første lagringsformasjonen Aurora er imidlertid begrenset, og mange flere lagringsformasjoner vil måtte bygges ut i regionen for å møte den økende etterspørselen etter CO2-lagring. Operatører står overfor nye utfordringer med å utvikle en portefølje av områder som er intrikat sammenkoblet, både over bakken gjennom et felles distribusjonsnettverk og under bakken gjennom regionale akviferer. Nye risikoer dukker opp som for eksempel tap av lagringskapasitet og ringvirkninger av nedtrappende hydrokarbonproduksjon i regionen. Operatørene må planlegge strategier for hvordan man best kan utnytte de rike lagringsressursene på Hordaplattformen i møte med betydelig underjordisk og teknoøkonomisk usikkerhet. ExpReCCS støtter denne innsatsen gjennom nødvendige fremskritt innen digital teknologi for å håndtere sammenkoblingen av flere lagringsformasjoner over en bred region, og møte operatørenes behov for effektive simuleringsverktøy med god prediksjonskapasitet. Prosjektet retter seg mot et sett med simuleringsverktøy med åpen tilgang som operatører kan bruke til å vurdere de regionale konsekvensene av porteføljebasert lagring.

ExpReCCS targets needed improvements in digital technology to address the broad challenges of multi-site CO2 injection. Developments in digital workflows will support risk reduction activities for operators in site identification, capacity estimation, regional deployment scenarios, and large-scale pressure management strategies. Project results will be used to understand how to optimally develop the Horda Platform into a portfolio of interconnected storage reservoirs.  WP1 will focus an open-access simulation concept that will provide a fast and reliable approach to coupling regional and site-scale simulations. WP2 will provide better decision support to operators by integrating models for socioeconomic uncertainty with regional storage simulation. WP3 will apply the new simulation tools to provide insight into optimal strategies for portfolio development and management on the Horda Platform. WP 4 will engage with user partners to gain the industrial experience and data needed to ensure the developed tools can be applied in a realistic setting. The ExpReCCS consortium will apply expertise in reservoir simulation, applied mathematics, geosciences and petrophysics to close gaps in regional storage assessment under uncertainty.  ExpReCCS will educate a PhD student as part of an overall goal of increasing national competence in CCS. The project is committed to open and accessible science and will engage stakeholders to increase uptake of results beyond the project.

Expansion of Resources for CO2 Storage on the Horda Platform

Fangst av CO2 etterfulgt av permanent lagring i undergrunnen (Carbon Capture & Storage, CCS) gjør det mulig å oppnå betydelig reduksjon av CO2-utslipp fra industri og energiprosesser drevet av fossile brensler. CCS er derfor en viktig teknologi for å redusere karbonfotavtrykket globalt og for å nå klimamålene i Parisavtalen. Innovasjonsprosjektet CO2Flow skal bidra til å akselerere sikker og pålitelig utbygging av CCS ved å utvikle et nøyaktig og robust simuleringsverktøy for optimal design og drift av transport- og injeksjonssystemer for CO2.

LedaFlow har inntil nylig primært rettet seg mot petroleumsproduksjonssystemer. De senere år har imidlertid de fleste store energiselskaper også satt seg mål om å nå «NetZero». Dette medfører fokus på reduksjon av CO2-utslipp gjennom CCS.  Det er dermed et akutt behov for egnede simuleringsverktøy. Dessverre har eksisterende flerfase strømningssimulatorer kritiske begrensninger når de benyttes for CO2-transport. Noen av de identifiserte problemene er tidkrevende simuleringer, antagelse om stasjonære forhold hvor en ikke tar høyde for kinetikk, dårlig robusthet og liten eller ingen validering av fysiske modeller mot relevante eksperimenter. For å møte disse utfordringene, sikter CO2Flow på å gjøre flerfasesimulatoren LedaFlow til et foretrukket verktøy for CCS-applikasjoner, med den funksjonaliteten som trengs for å simulere stasjonære og transiente strømninger av ren CO2 og CO2 med urenheter.

CO2Flow vil utvikle nye modeller basert på data frembrakt tidligere i forskningsprosjekter som CO2FACT. Prosjektet planlegger også eksperimenter i det 90 meter lange vertikale forsøksanlegget DeFACTO for å frembringe nye faseovergansdata. Modellene vil bli tilgjengelig for prosjektpartnerne i betaversjoner. Etter grundig testing vil ny funksjonalitet gjøres kommersielt tilgjengelig av Kongsberg Digital.

En vellykket gjennomføring av CO2Flow kan posisjonere LedaFlow som et ledende kommersielt simuleringsverktøy for CCS-applikasjoner.

LedaFlow has until recently primarily targeted petroleum production systems. Most major energy companies are however shifting focus towards offsetting greenhouse gas emissions through Carbon Capture & Storage (CCS), and are in acute need for simulation tools for this. Unfortunately, multiphase flow simulators currently have many serious limitations with regards to simulating CO2 transport and injection, hence the petroleum industry is presently ill-equipped for this transition. Some of the identified problems are slow simulations, no kinetics (assume instant steady-state conditions), poor robustness, and little or no validation of the physical models against relevant experiments. To address this situation, the CO2Flow project aims to make the multiphase flow simulator LedaFlow a robust and accurate tool for simulating CO2 flows, with all the necessary functionality for simulating scenarios relevant for CCS applications. In order to achieve this goal, the following R&D challenges will be targeted:
•	Improvement of hydraulic closure laws for accurate prediction of both steady-state and transient CO2 flow behavior
•	Advanced kinetic models considering scenarios dominated by phase change transition 
•	Improved steady-state simulator to deal with complex injection networks with CO2 including composition tracking
•	Accomplished numerical stability of the transient flow for CO2-rich systems
•	Accurate prediction of CO2 dry-ice particle formation
It is believed that the successful resolution of these key challenges will position LedaFlow as a leading commercial simulation tool for CCS applications.

CO2Flow will include scientific modelling based on data previously generated in projects like CO2FACT and new data from  experiments to be conducted in the vertical experimental facility DeFACTO. Results will be made available to partners in beta releases and after thorough testing and validation new functionality will be commercially released.

CO2Flow - Advancing LedaFlow for robust and accurate multiphase flow simulations to enable transport and injection of CO2

Nemo Maritime AS (Nemo) er prosjekteier og søker for ‘’Intervallbasert injeksjon av store mengder CO2’’.  Forskningsprosjektet inngår i utvikling av et nytt konsept for skipstransport av flytende CO2 med direkte injeksjon i reservoarer på sokkelen. Konseptet er basert på erfaring med lasting til skip på oljefeltene. Skipene vil ha modulbaserte tanker for transport av flytende CO2 koblet til et prosessanlegg og pumper for injeksjon ned i reservoarene. 

Konseptet vil gjøre lossing av skipene svært effektiv og til vesentlig lavere kostnader enn CO2 injeksjon basert på fast infrastruktur der CO2 fraktes med skip til en mellomlagringsterminal med en dedikert rørledning til lagringsreservoar. Nemo konseptet gir stor skalerbarhet i kapasitet med fleksibilitet til å bruke ulike lagerreservoarer uten store investeringer til rørledninger og med forventet operasjonsregularitet tilsvarende rørbaserte løsninger. 

Ved bruk av fartøy vil injeksjonen være intervallbasert, i den forstand at skipslaster injiseres for så å koble seg av før neste last injiseres. Dette vil bli studert nærmere i reservoarforskningsdelen som utføres av NORCE og er hovedaktiviteten i forskningsprosjektet. Resultatene forventes å tette viktige kunnskapshull for injeksjon av store volumer CO2  og resultatene herfra vil blir brukt for å muliggjøre storskala injeksjon av CO2 og til å designe pumper og prosessutstyr om bord i skipet. Forskningsresultatene vil så danne grunnlaget for å utvikle et pilotfartøy som kan settes i drift i Nordsjøen fra 2025. 
Nemo vil etablere avtaler for deponering med operatører av CO2 lisenser for lagring. Kundene vil være selskaper eller konsortier som har behov for å transportere CO2 fra utskipningsanlegg til et lagringsreservoar. Flere slike anlegg er under utvikling og planlegging.  
 
Forskningskonsortiet består av Nemo Maritime AS, Worley Rosenberg AS, Alfa Laval, Framo AS og Brevik Engineering AS med NORCE som forskningsinstitusjon.

Prosjektsammendrag
Oljedirektoratet har dokumentert at norsk sokkel egner seg for lagring av store volumer av CO2. I Europa utvikles flere prosjekter for fangst av CO2 samt oppsamlingsterminaler for utskipning av CO2 til lagring i offshore reservoarer. Oppstart er planlagt allerede fra 2024/25, med økende mengder de kommende årene. Mange felter på norsk sokkel har siden 1970-tallet overført olje direkte til skip (shuttletankere), som frakter den til oljeterminaler i Europa med regularitet som gjennom konseptutvikling er økt fra rundt 40% til opp mot 98%. Omsøkt prosjekt omhandler forskning for å avdekke hvilke grep som må tas for å snu denne verdikjeden til transport fra kontinentet til injeksjon og lagring av CO2 på norsk sokkel. 
Kunnskap om reservoarenes egenskaper for å kunne motta CO2 injeksjon i store volumer og intervaller og hvilke grenseverdier ulike reservoarer har for injeksjonstrykk, volum og temperatur, er avgjørende for vurderingen om hvor effektivt en slik verdikjede kan etableres og oppskaleres. I tillegg representerer CO2 en rekke andre utfordringer for verdikjeden enn råolje, som må avklares før videre utvikling av konseptet. Vi vil i prosjektet utvikle pumpedesign, modulbaserte prosessanlegg egnet for fartøy og relevant brønnkonstruksjon. 
Omfanget av problemstillinger er komplekse, og en har derfor samlet et bredt konsortium av partnere med ledende kompetanse innenfor hvert sitt område. Prosjektets ambisjon er å få nok kunnskap om disse problemstillingene til å kunne utvikle en første pilot av et skip klar til uttesting innen utgangen av 2025.


Virkninger og effekter
For å nå forpliktelsene i Paris-avtalen, kommer ikke Norge og Europa utenom karbonfangst- og lagring (CCS). CCS representerer en merkostnad, hvor betalingsviljen vil korrelere tett med avgiftsnivået for CO2. For å begrense fotavtrykket den økonomiske aktiviteten har på klima, er mann derfor avhengig av å utvikle konsept som gjør CCS lønnsomt.
Ved gjenbruk og tilpasning av infrastruktur og kompetanse ervervet fra olje og gass, har vi tro på at en reversering av verdikjeden for råolje, vil kunne resultere i kostnad for CCS på under 100 EUR pr tonn CO2, og samtidig gjøre det lønnsomt for verdikjeden. Det regnestykket bygger i hovedsak på at det er mulig å oppnå frakt av CO2 lønnsomt fra kontinentet til reservoar for under 15 EUR pr tonn CO2, og at 15 EUR pr tonn CO2 vil gi rom for lønnsom lagring for eier av brønninfrastruktur. Det bygger igjen på en forutsetning om at kostnad med fanging av CO2 skal komme ned i 70 EUR pr tonn.

Spesifikasjonsfelt
Prosjektet og dets partnere har ikke søkt øvrige finansieringskilder for prosjektet.
Totalenergies har bekreftet at de vil støtte Nemoprosjektet med bruk av egne timer og derfor ikke inngå i konsortiet.
Tilleggsfinansiering kan komme inn gjennom ‘’late participants’’.

Intervallbasert injeksjon av store mengder CO2.

Within the time frame and the monetary constraints of this project, SINTEF will execute the techno-strategic leadership of the EERA CCS JP and ETIP ZEP. Through strong Norwegian presence and leadership of the Joint Programme, Norwegian research priorities in the strategic work in EERA CCS JP and ETIP ZEP related to the SET plan will be promoted and preserved. 

Emphasis will be on CCS technology, especially techniques and innovation aimed to improve the overall efficiency and levelling off costs (and investments) and to improve critical components of the CCS chain. 

Following the Mission Innovation workshop on CCUS in Houston, US, ultimo September 2017, there is a clear indication that the global Mission Innovation initiative will need to be aligned with the SET Plan Implementation Plan (IP) on CCUS. The same goes for the next phase of ERA-NET ACT.

As a support of the work of Bysveen and Røkke in the EERA JP CCS and ETIP ZEP fora, the proposal also proposes to include outreach work on information and active dialogue with Norwegian partners, such as through FME NCCS, CLIMIT and the TCCS conference.

Follow up on activities of the European Clean Hydrogen Alliance (ECHA) CEO Roundtables, production topic. Ensure balance of discussions on clean H2 from various sources including reforming of natural gas to H2 with CCS.


In addition to these leading, strategic roles taking leading and active roles in the development of reports initiated by ETIP ZEP (such as Network Technology) and/or EERA JP CCS provides a unique opportunity to spread Norwegian knowledge about CCS technologies and their future research needs, and thus influence the contents of future EU Research and Innovation calls.

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

A new generation operational oil drift prediction system for Norway

Tildelt: kr 1,6 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

Finansieringskilder

Temaer og emner