Exlusion and inclusion in the transition to primary school. The role of behavior problems and social competence among boys and girls

Barns evne til selvregulering ser ut til ha stor betydning for sosiale, emosjonelle og skolefaglige forhold både senere i barndommen og inn i voksenlivet. Mens det de siste to tiårene har vært forsket mye på betydningen av selvregulering i førskolealderen, har man i mindre grad undersøkt hva som kan forklare individuelle forskjeller i selvregulering. Det er imidlertid enighet om at både gener, sosioøkonomiske forhold og erfaringer i barndommen er med på å forklare hvorfor noen barn har lett for å regulere tanker, følelser og atferd, mens andre ikke har det. Tatt i betraktning at barn i den vestlige verden i dag tilbringer store deler av dagen i barnehage, er det overraskende at så få studier har undersøkt om det er noen sammenheng mellom erfaringer med barnehage og selvregulering. Vi ønsket å studere mulige forklaringsfaktorer for barns selvregulering ved fire års alder. Mer spesifikt ønsket vi å undersøke om a) det å vokse opp med en jevnaldrende søsken, b) barnehageerfaring (å gå i barnehage, antall ukentlige timer, samt størrelsen på barnegruppen i barnehagen), og c) sosioøkonomisk bakgrunn kan forklare individuelle forskjeller i selvregulering i et utvalg av norske barn. I tillegg ønsket vi å se om potensielle sammenhenger ville være forskjellige for kognitive og emosjonelle aspekter ved selvregulering. Vi fant at de barna som vokste opp med en jevnaldrende søsken i løpet av de første tre årene av livet hadde noe bedre emosjonell selvregulering ved fire års alder, enn de som ikke hadde søsken eller hadde søsken som var en god del eldre. Sosioøkonomisk bakgrunn var relatert til kognitivt regulering, men ikke emosjonell. Vi fant ingen robuste sammenhenger mellom barnehagevariablene og selvregulering, men en liten tendens til at mer timer i barnehagen ved 3 års alder var relatert til noe dårligere emosjonell selvregulering, samt at noe større barnegruppe ved fire års alder var relatert til bedre kognitiv selvregulering. Dette er en av de første studiene som undersøker betydningen av søsken og barnehage for barns selvregulering. En mulig forklaring på sammenhengen mellom det å ha jevnaldrende søsken og emosjonell selvregulering kan være at barn som vokser opp med søsken i hverdagen stadig må vente, dele, dempe frustrasjon, kontrollere følelsene osv., mens enebarn (eller barn med veldig mye yngre eller eldre søsken) får oppmerksomheten til foreldrene på en annen måte. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og selvregulering støtter opp under internasjonale funn, og viser videre at assosiasjonen også er til stede i utvalg med relativt høy sosioøkonomisk status. Det å kunne regulere tanker, følelser og atferd er spesielt viktig i overgangen til skolen. Barn skal da kunne følge med på det som skjer på tavla, sitte stille, ikke la seg distrahere av andre osv. I tråd med dette viser forskning at selvregulering i førskolealder er relatert både til sosial og skolefaglig eksklusjon idet det predikerer sosiale, emosjonelle og skolefaglige utfall i skolealder. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvordan og hvorfor selvregulering, sosial og skolefaglig kompetanse henger sammen. En mulighet er at sammenhengen mellom selvregulering og skolefaglig kompetanse går via sosial kompetanse: de barna som er gode til å kontrollere tanker, følelser og atferd vil ha bedre sosial kompetanse, mindre utagerende og internaliserende atferd, bedre forhold til jevnaldrende og lærere og dermed være mer engasjerte på skole. Dette vil også føre til bedre skolefaglig kompetanse. En annen hypotese er at ulike aspekter ved selvregulering er ulikt relatert til skolefaglig og sosial kompetanse: kognitiv selvregulering er relatert til skolefaglig kompetanse, mens emosjonell selvregulering er knyttet til sosial kompetanse og tilpasning. Vi har sett på begge disse forklaringene i en og samme modell, og også kontrollert for mulige alternative forklaringsvariabler. Et viktig mål var også å gjøre målene på sosial kompetanse og utagerende atferd «rene» slik at det ikke var noe konseptuell overlapp med selvreguleringsmålene. Vi fant at kognitiv selvregulering var relatert til skolefaglig kompetanse i 1. klasse og til endring i skolefaglig kompetanse fra 1. til 2. klasse. Det betyr at gode selreguleringsevner ved fire års alder var relatert til bedre nivå av skolefaglig kompetanse i 1., men også til en positiv utvikling i læring fra 1. til 2 klasse. Kognitiv selvregulering var også relatert til nivå av internaliserende symptomer i 1. klasse. Emosjonell selvregulering, derimot, var relatert til utagerende atferd og sosial kompetanse i 1. klasse. Videre var emosjonell selvregulering relatert til endring i skolefaglig kompetanse fra 1. til 2. via sosial kompetanse og utagerende atferd i 1. klasse. Studien gir delvis støtte både til hypotesen om at selvregulering er relatert til skolefaglig kompetanse via sosial kompetanse, og til hypotesene om at ulike aspekter ved selvregulering er forskjellig knyttet til skolefaglig og sosial kompet

The project aims at studying the role of behavior problems and social competence in girls' and boys' exclusion and inclusion throughout child care and in the transition to primary school. A particular focus regards the elucidation of developmental mechani sms. The main hypotheses to be studied are: (a) behavior problems predict exclusion, and social competence predict inclusion in child care and in the transition to primary school; and (b) distinct developmental trajectories of behavior problems and social competence have specific predictions for inclusion and exclusion. The project will utilize an extant rich data set from an ongoing longitudinal study of 1159 children, which includes multi-informant, multi-method measures of behavior problems and social competence, exclusion and inclusion, family and child background, and child care and school factors. In addition, we will collect new data central to the project's objectives children's age 5 and after school entry. Multiple regression, structural equatio n modeling, latent growth curve analyses, and growth mixture modeling will be employed to address the research issues. Findings will inform policy on early prevention, and intervention as well as child care, child welfare and primary education. The projec t is of particular relevance for the research program on Welfare, Work and Migration (VAM). Persistent behavior problems and concomitant learning difficulties are an important source of failure in early education, which puts children at risk for exclusion and marginalization. The project applies in particular to the thematic areas of family and society, children's developmental conditions, and the mechanisms of marginalization. We pay special attention to behavior problems in girls, their concomitants and consequences, incorporating the gender perspective of the program plan.