Household response to multiple environmental policy instruments

Hvorvidt tiltak for å øke energieffektiviseringen i norske husholdninger medfører redusert strømforbruk avhenger hvordan husholdningene responderer på de tiltakene som settes i verk. Flere studier av energieffektivisering viser at energiforbruket ikke nød vendigvis går like mye ned som energieffektiviseringspotensialet skulle tilsi, fordi folk endrer adferden sin (tilbakevirkningseffekter). Analysene i Bøeng m.fl. (2013) indikerer at man har betydelige tilbakevirkningseffekter som nesten spiser opp hele en ergieffektiviseringspotensialet. For å finne ut at hvorfor man ser ut til å få så store tilbakevirkningseffekter, analyserer Halvorsen, B. and B.M. Larsen (2013) hvor sterke disse adferdseffektene er. Vi finner at de direkte effektene på strømforbruke t av å eie en varmepumpe i gjennomsnitt gir en nedgang i strømforbruket, og at det i hovedsak skyldes at norske husholdninger har muligheter til å bruke alternative energikilder til strøm i oppvarmingen i perioder hvor det er så kaldt at varmepumpen ikke fungerer. De indirekte effekter via økt innetemperatur og redusert forbruk av biobrensler og fyringsoljer, trekke imidlertid strømforbruket så mye opp at husholdninger som har varmepumpe i snitt bruker litt (men ikke signifikant) mer strøm enn husholdning er uten varmepumpe. Elevene som deltok i Forskningskampanjen 2012, målte temperaturen ute og inne i fire rom, morgen og kveld, og registrerte strømforbruket. Analyser på disse dataene viser at en stor andel av norske barnefamilier holder en lavere inn etemperatur enn det de synes er behagelig på kalde vintermorgener, og mor fryser oftest. Det er også mange indikasjoner i dataene på at dette er bevisst atferd, og at mange velger å ha det litt kaldere enn det de synes er behagelig deler av døgnet for å s pare energi eller penger. Vi finner også at husholdninger med varmepumper og felles sentralfyr med andre husholdninger holder en høyere innetemperatur i gjennomsnitt, mens husholdninger som bruker vedfyring holder en lavere gjennomsnittlig innetemperatur i stua om morgenen enn andre husholdninger. I Dalen og Larsen (2013) benyttes en økonometrisk etterspørselsmodell for på en konsistent måte å sammenligne formålsfordelingen over tid på norske data for 1990, 2001 og 2006. Vi finner at elektrisitetsforb ruk til nødvendighetspregede formål som vasking, kjøling og varmtvann varierer noe fra år til år men vi finner ingen trend for disse formålene. Totalt energiforbruk til oppvarming er relativt stabilt over perioden. Derimot finner vi en klar trend for elek trisitetsforbruk til mer utradisjonelle formål, som har økt over tid. Vi har også skrevet to notater hvor vi beskriver den historiske utviklingen i energi- og miljøpolitisk virkemiddelbruk rettet mot norske husholdninger. Det første notatet inneholder en oversikt over særavgifter relatert til husholdningenes energiforbruk i Norge i perioden 1970 til 2012. Det andre notatet inneholder en oversikt over statlige og kommunale tilskuddsordninger for elektrisitetssparing i husholdninger i perioden 1970 til 2012. I en artikkel publisert i Environmental Economics, diskuteres hvordan man kan identifisere forbruket av ved og fyringsoljer når man kun har informasjon om innkjøp og ikke endringer i lager. Dette er svært viktig informasjon for å kunne evaluere effektiviteten av offentlige miljø- og energipolitiske tiltak for å øke bruken av ved og redusere bruken av fyringsoljer siden mange husholdninger har relativt store lagre av disse energigodene. Metoden er benyttet på data fra den norske Forbruksundersøke lsen. Energi- og miljøpolitiske virkemidler er ofte basert på analyser basert på ?stated preferences?. Siden de flest mennesker har sterke preferanser med hensyn til hvordan vi ønsker å oppfatte oss selv og hvordan vi ønsker at andre skal oppfatte oss , vil det kunne oppstå forskjeller i hva vi faktisk gjør og det vi rapporterer at vi gjør. I en artikkel publisert i Environmental Economics, modelleres hvordan sosiale og moralske normer, samt den oppfatningen vi ønsker at andre mennesker skal ha av oss, påvirker hvordan vi svarer på slike spørreundersøkelser. Vi illustrer modellen med et datasett fra en spørreundersøkelse om miljøvennlig husholdningsatferd, gjennomført i ti ulike OECD-land. Vi finner klare indikasjoner på at normer og hvordan vi ønsker å bli oppfattet påvirker rapportert atferd. Denne ?feilrapporteringen? finnes både hos personer som ønsker å framstå som miljøvennlige og hos dem som opponerer mot denne normen. Når vi skal evaluere effekten av et virkemiddel på energiforbruket, møter man fort problemer med aggregering. I en artikkel publisert i Applied Economics, utarbeides en metode for en teoretisk konsistent aggregering av mikroatferd til makro. Metoden er illustrert ved bruk av data av husholdningenes elektrisitetsetterspørsel fr a den norske Forbruksundersøkelsen. Vi finner relativt store aggregeringsskjevheter, spesielt når man estimerer på makrodata.

Household consumption and production activities contribute to a significant share of climate gas emissions, and are hence an important target in climate policy. A range of policy instruments are implemented to move household energy consumption from electr icity and fossil fuels for space heating to renewable energy, and increase energy efficiency. The effectiveness of these instruments depends on the households' responses. To assure the efficiency of current and future efforts in achieving the aims, analys es of how a combination of instruments has changed household behavior are of great importance. This project aims to increase our understanding of households' response to different types of policy instruments when facing more than one instrument. We focu s on specific cases of instrument use. In the first analysis, we want to analyze how the use of policy instruments to reduce household energy consumption may result in increased consumption of goods and services from other sectors, resulting in a "leakage "-effect across sectors in energy consumption, and thus emissions of greenhouse gases. In the next analysis, we look at how the use of soft policy tools, like information campaigns and energy labeling, may affect the households response to harder policy t ools, such as taxes and direct regulations. We aim to extend the current literature by modeling the behavioral mechanisms behind changes in attitudes, norms and awareness resulting from soft policy instruments and their effect on price and income response . In last part of the project, we analyze the adverse effects the use of policy tools to achieve one environmental goal may have on the achievement of other environmental goals in cases of direct policy conflicts. This part of the project aims to better u nderstand the trade-offs embedded in different environmental policy aims, in order to balance them against each other to achieve a holistic and comprehensive use of policy measures.