Skader og transportdød hos slaktekylling - betydning for dyrevelferd og produktkvalitet

«Skader og transportdødelighet» er et prosjekt etablert av norsk fjørfebransje for å få mer kunnskap om utfordringer knyttet til plukking og transport av slaktekylling, spesielt transportdødelighet og alvorlige vingeskader, men også beinhelse hos dyrene i tiden rett før slakting. Ny kunnskap gjør det mulig å jobbe målrettet med tiltak som ytterligere reduserer produksjonsskader og dødelighet ved transport. Samarbeidspartnere i prosjektet er Nortura, KLF, Norsk Kylling, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norilia, NMBU, Veterinærinstiuttet og Animalia. Prosjektet er i tillegg grunnlag for et doktorgradsløp for Käthe Kittelsen i Animalia. Da prosjektet ble skissert i 2009, lå transportdødeligheten for slaktekylling i Norge på 0,20 %. I internasjonal sammenheng er dette tallet lavt, men det representerte en betydelig økning i forhold til tidligere. For å vite mer om årsaker til dødelighet, ble det designet en studie for å sammenligne obduksjonsfunn hos kyllinger som dør under transport med kyllinger som dør av seg selv på gården i dagene rett før slakting. Dør de av det samme, er det sannsynligvis underliggende sykdom som fører til transportdødelighet. Men det kan også være faktorer ved selve transportprosessen som gir dødelighet på vei til slakteriet. Selvdøde kyllinger fra 32 gårder og kyllinger som døde under transport fra de samme flokkene har blitt obdusert ved Veterinærinstiuttet. Totalt er over 600 kyllinger obdusert. Resultatene viser at vanlige dødsårsaker på gården er akutt hjertesvikt og kroniske sykdommer, mens akutt hjertesvikt og skader er vanlige årsaker til transportdødelighet. Denne kunnskapen brukes nå i opplæring av personell som skal plukke kyllinger før de skal transporteres. Det legges vekt på riktig og god håndtering av dyrene for å forhindre skader og dødsfall. En vitenskapelig artikkel basert på studien har blitt publisert i det internasjonale tidsskriftet Poultry Science. Alvorlige vingeskader kan oppstå under plukking, men også under håndtering og bedøving på slakteriet. Et mål i prosjektet har vært å få mer kunnskap om forekomst av vingeskader, samt hvor skadene oppstår. Ca. 12 000 kyllinger ved to fjørfeslakterier har blitt undersøkt, og viktige risikofaktorer både på gård og på slakteriet er blitt avdekket. Flere tiltak er satt i gang, blant annet opplæring av plukkepersonell og registrering av vingeskader i hver flokk som skal slaktes. Bedre tekniske løsninger og kontinuerlig fokus på skånsom håndtering er sentrale elementer i arbeidet med å redusere skaderisikoen. Resultatene er presentert i det internasjonale tidsskriftet Animal Welfare. Flere internasjonale studier og EU-rapporter har pekt ut beinhelse som en av de største dyrevelferdsutfordringene hos slaktekylling. Et av målene i prosjektet har vært å få mer kunnskap om forholdene i Norge. Norsk produksjon skiller seg fra produksjon i de fleste andre land ved at kyllingene har bedre plass og dermed kan være mer aktive. De har også lavere vekt når de slaktes, noe som kan være gunstig for beinhelsa. I prosjektperioden har 60 gårder blitt besøkt og ganglaget til 6000 kyllinger har blitt vurdert. I tillegg er det tatt ut knokler fra 600 dyr for analyser av skjelettstyrke. Sviskader på undersiden av kyllingenes føtter har også blitt registrert på slakteriene. Resultatene dokumenterer at svært få dyr har alvorlige tråputeskader, noe som viser at norske bønder er flinke til å holde underlaget og strøet til dyrene tørt gjennom hele innsettet. Undersøkelsen viste at en andel av dyra hadde et unormalt ganglag. Hva dette betyr for dyra og hvilke tiltak som eventuelt kan endre dette bildet er ikke klart og må undersøkes videre. Foreløpige resultater fra studien ble presentert på en kongress i Japan høsten 2015. I 2014 hadde transportdødeligheten for slaktekylling sunket til 0,11 %, noe som gjør Norge til et av landene i verden med lavest dødelighet under transport. Dette viser at målrettet arbeid gir resultater. Prosjektet «Skader og transportdødelighet» har gitt norsk fjørfenæring kunnskap om risikofaktorer for redusert kyllingvelferd, og kunnskapen er allerede tatt i bruk i spesifikke tiltak for å sikre optimal håndtering av dyrene.

Transportdødeligheten hos slaktekylling har økt med ca 50% de siste 5-6 årene (fra 0,10 til 0,20%). Det er betydelig variasjon både mellom flokker og mellom slakterier. Gjennom prosjektet skal dødsårsaker og risikofaktorer for død på individ-, flokk-, be setning, transport- og slakterinivå identifiseres gjennom obduksjoner og bruk av en omfattende database. Dette skal gi grunnlag for å utvikle forebyggende tiltak og revidere beste praksis for handtering før slakting. Vingebrudd og andre mekaniske skader har vært et lite påaktet problem i produksjonen. Forstudier har vist at vingebrudd forekommer hos inntil 2% av kyllingene før bedøving, men med stor variasjon mellom flokker. Gjennom prosjektet skal risikofaktorer identifiseres og forebyggende tiltak utvi kles. Dårlig beinhelse har vært et betydelig problem i kyllingproduksjonen. Det er behov for å kartlegge forekomsten og forstå samspillet mellom ulike risikofaktorer for svak knokkelstruktur, dårlig gangevne og sviskader på tråputene. Dette for å kunne gi riktige råd til bransjen og iversette effektive forebyggende tiltak i risikobesetninger. Det tas videre sikte på å gjennomføre fôringsforsøk for å undersøke forsammensetninger som fremmer optimal knokkelstruktur og beinhelse.