Genombaserte avlsverdier for helse og fruktbarhet (218892)

I prosjektet har vi jobbet med ulike metoder for å forbedre sikkerheten på genombasert avlsverdier for helse og fruktbarhet. Vi har funnet at bruk av ulike statistiske metoder for prediksjon av avlsverdier kun gir marginale forskjeller i sikkerhet, å inkludere informasjon fra seinere laktasjoner gir bedre sikkerhet for enkelte helse-egenskaper, og å inkludere genetisk korrelerte egenskaper kan bidra til bedre sikkerhet på avlsverdiene for nye egenskaper med begrenset informasjonsmengde som f.eks klauvhelse. Blant de nye egenskapene vi har arbeidet med er fuktbarhetsrelaterte sjukdommer (eggstokkcyster, børbetennelse, tilbakeholdt etterbyrd og stille brunst), kalvesjukdommer og overlevelse. For fruktbarhets¬relaterte sjukdommer har vi beregnet genetiske parametere og undersøkt hvordan disse egenskapene best kan håndteres i genomisk seleksjon. Geno har basert på disse resultatene revidert egenskapen «andre sjukdommer» som inngår i NRF sitt avlsarbeid. Flere fruktbarhetsrelaterte sjukdommer er nå inkludert og informasjon fra seinere laktasjoner (eldre kyr) brukes ved beregning av avlsverdier for disse egenskapene. Dette øker sikkerheten på genomiske avlsverdier noe i forhold til å bruke informasjon kun fra førstelaktasjonskyr. Resultater for kalvehelse og overlevelse er lovende og det er stor interesse for å ta inn kalvehelse som en ny egenskap i avlsarbeidet for NRF. I samarbeid med University of Wisconsin er kryssingskyr (HolsteinxNRF) i USA genotypet og metodikk for å bruke genetiske markører for å beregne effekter av bruk av NRF i kryssing med Holstein er utviklet.

Bruk av genombasert seleksjon (GS) kan bidra til en betydelig økt avlsmessig framgang pr år for mjølkeku. Med metodene som er utviklet for GS så langt, kan genombaserte avlsverdier for produksjonsegenskaper beregnes med rimelig høg sikkerhet, men for ege nskaper med lav arvegrad, som helse og fruktbarhet, er sikkerheten på avlsverdiene mye lavere. I norsk storfeavl legges det stor vekt på funksjonelle egenskaper som helse og fruktbarhet. For en full implementering av GS i NRF avlen er det derfor avgjørend e å utvikle metoder slik at en kan beregne genombaserte avlsverdier med tilstrekkelig sikkerhet også for disse egenskaper. Hvis GS er så effektivt som noen undersøkelser viser og gir en dobling av genetisk framgang per år vil det bli enda viktigere å hån dtere bivirkninger for genetisk korrelerte egenskaper. Større direkte seleksjonsrespons innebærer større indirekte seleksjonsrespons, gunstige så vel som ugunstige. Mer kunnskap om genetiske sammenhenger mellom egenskaper, også til egenskaper som vi så la ngt ikke har inkludert i avlsarbeidet, er derfor nødvendig. GS vil gjøre det mulig å inkludere nye egenskaper i avlsarbeidet, fordi informasjon som ikke er tilgjengelig for en okse på tidspunktet for avkomsgransking lettere kan utnyttes. Eksempler på sli ke egenskaper er døtrenes levetid og sjukdom i seinere laktasjoner. Genom informasjon kan brukes for å beregne heterosiseffekter. Basert på data fra et stort kryssingsforsøk i USA vil vi beregne heterosiseffekter ved bruk av NRF i kryssing med Holstein. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til at Geno kan ta i bruk genombasert seleksjon fullt ut i avlsarbeidet med NRF. For å nå dette målet vil vi: 1) Utvikle bedre statistiske metoder for beregning av GS avlsverdier; 2) Levere ny kunnskap om konsekvenser av GS for genetisk korrelerte egenskaper; 3) Undersøke hvilke nye egenskaper det er mulig å inkludere i avlsarbeidet for NRF ved GS; 4) Beregne heterosiseffekter ved bruk av NRF i kryssing med Holstein