Bakterieråte i kepaløk, årsaker og tiltak

Bakterieråte i kepaløk kan forårsake store tap i norsk løkproduksjon. Målsetningen i prosjektet er å finne metoder for å forebygge og bekjempe bakterieråte i kepaløk. De viktigste utfordringene er å bygge opp et system for diagnose av bakterie-patogener, og å finne konkrete, praktiske tiltak for å unngå problemer med bakterieråte i løk. Årsaksforhold knyttet til bakterieråte i løk kartlegges gjennom innsamling av informasjon og prøver fra landets løkprodusenter. For å sikre riktig diagnose og en god oversikt over hvilke patogener som finnes i løk med symptomer på bakterieråte er det behov for en metode som kan identifisere disse sikrere og raskere enn i dag. Råtten løk vil alltid inneholde flere bakteriearter, og mange av disse er sekundære og er ikke i stand til å gi råte i løk alene. Om bakteriene man finner ved isolering er de som er den faktiske årsaken til råten er ikke mulig å vite. Det har blitt gjennomført mange forsøk for å finne en hurtig måte å skille patogene bakterier fra de som ikke kan gi skade. Dette har vist seg vanskelig, og en del av forklaringen virker å være at to av hovedgruppene av bakterier vi finner er relativt svake patogener, eller som kanskje trenger sår eller annen skade for å gi alvorlige symptomer. Bakterier av familiene Rahnella og Pseudomonas utgjør til sammen over 50 % av de isolerte bakteriene i prosjektet, men disse gav ikke store utslag i smitteforsøkene som ble gjennomført. Burkholderia, som er regnet som en av de viktigste skadegjørende bakterieartene i løk, ble bare funnet i noen få tilfeller. Det ble også gjort forsøk der betydning av ulike inngangsporter for bakterieråte ble vurdert, i tillegg til vurdering av klimatiske faktorer på utvikling av symptom. Det ble ikke funnet viktige alternative inngangsporter til sår i selve løken for de bakteriene som ble testet DNA-baserte tester for bakteriearter har blitt utviklet i prosjektet, og vi har også vært i kontakt med et forskningsmiljø i New York i USA som har erfaring med samme problematikk. New York har relativt likt klima som Norge, og de har funnet mange av de samme bakterieartene som vi har funnet i Norge. Prøver fra felt og av setteløk har blitt frosset ned i løpet av prosjektet, og disse har blitt testet med primere både fra egenutviklede tester og tester utviklet av andre. Resultater fra disse testene viser at en viktig løkpatogen bakterie som i svært liten grad ble funnet ved hjelp av isolering (B. gladioli), var tilstede i minst 28% av prøvene. I de samme DNA-prøvene ble det påvist Rahnella i mer enn 77 % av prøvene. Med utgangspunkt i at bakterieråte kan forebygges er det etablert to serier med feltforsøk i konvensjonelt dyrket løk. Det mistenkes at enkelte ugrasmidler kan skade vokslaget og dermed bidra til at bakterieråte lettere kan angripe løken. Resultater fra to år med feltforsøk hvor ulike kombinasjoner av ugressmidlene Fenix, Lentagran og Basagran er utprøvd, har ikke synliggjort noen direkte sammenheng mellom valg av ugrasstrategi og forekomst av bakterieråte. Vi vurderer også om angrep av bakterieråte kan forebygges ved bruk av midler med enten plantestyrkende eller resistens-induserende (setter i gang plantenes forsvarsmekanismer) effekt. Følgende midler testes i feltforsøk hos produsenter i ulike deler av landet: Bion, Regalia, Serenade, Nordox 75 WG, Resistim, Bittersalt, Aliette 80 WG og Lignosulfonsyre. Alle felt er lagt ut i matløk og innebærer en kombinasjon av beising før setting, sprøytevanning og vanlig sprøyting av midler gjennom sesongen. Resultatene viste ingen enhetlige effekter av noen av produktene som ble testet. Det var en viss effekt av noen produkter i enkelte år ved enkelte lokaliteter, men ingen forskjeller når resultat for flere år ble slått sammen. Dette skyldes i hovedsak at bakterieråte ikke var et stort problem i noen av de årene feltforsøkene foregikk, med svært lav forekomst i forsøkene som resultat. I løpet av det siste året av prosjektet har vi kommet i kontakt med et forskningsmiljø i USA som har lignende erfaringer med Rahnella som vi har sett i Norge i. Dette samarbeidet vil fortsette etter prosjektets avslutning, og det jobbes med å sammenstille og komplettere norske og amerikanske resultater på Rahnella i løk til en internasjonal publikasjon. Prosjektet hadde sitt avslutningsmøte i sammenheng med seminaret Løk 2016 i februar på Gardermoen. Her ble resultatene fra prosjektet oppsummert for til sammen 85 tilhørere, inkludert representanter fra relevant næringsliv og løkdyrkere fra store deler av landet. Dette var en fin måte å få ut informasjonen til flest mulig på, og til å takke prosjekteier og samarbeidende NLR- enheter for en god jobb.

Prosjektsammendrag Prosjektet omfatter bakterieråte i kepaløk, årsaker og tiltak. Kepaløk er en av de viktigste grønnsaksvekstene her i landet, med en førstehåndsverdi på 60 millioner kroner per år. De siste årene har det vært store problemer med bakterie råte i produksjon og lagring av denne kulturen.. Hos produsenter og pakkerier på Østlandet ble det i 2009 observert at nesten samtlige partier med kepaløk var angrepet av råte med opptil 50 % råtten løk. I slike partier blir også kvaliteten til frisk løk skadelidende fordi løk som går i oppløsning forurenser løk rundt seg. Stor utsortering hos produsent og på pakkeriene fører til for lite salgbar norsk vare og dermed til nødvendigheten av å importere løk fra utlandet. Det som er skrevet av vitenskapelig l itteratur om bakteriesykdommer i løk støtter seg til funn og erfaringer gjort på et annet kontinent og under andre klimatiske og produksjonstekniske forhold enn i Norge. Norge har ikke hatt forskningsaktivitet innen dette problemområdet tidligere og treng er å bygge opp nasjonal kompetanse. I samarbeid med næringen og internasjonale miljøer er det planlagt å opparbeide ny kunnskap om diagnostikk, epidemiologi og bekjempelse av bakterielle løksykdommer. De viktigste FoU utfordringene er å bygge opp et syste m for rask og sikker diagnose av bakteriepatogener i løk, inkludert muligheter for testing av latent bakteriesmitte. I tillegg er det å finne konkrete praktiske tiltak for å unngå eller bekjempe bakterieråteproblemer en svært sentral utfordring i prosjekt et. Økt nasjonal kompetanse på området vil føre til reduksjon av det store svinnet som i dag er i denne produksjonen på grunn av bakterieangrep både i felt og på lager. Prosjektet vil føre til at løkdyrkere får ny kunnskap som legger grunnlaget for sikke r kvalitetsproduksjon av kepaløk ved optimal bekjempelse av bakterieråte.