2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Arbeids- og sosialde

Helse- og omsorgsdep

Barne- og likestilli

Kunnskapsdepartement

Barne- og familedepa

Utdannings- og forsk

Sosialdepartementet

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Medisin og helsefag

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Nordland - Nordlánnda

Ukjent Fylke

Innlandet

Rogaland

Møre og Romsdal

Instituttsektor

UoH-sektor

Ukjent Sektor

Offentlig sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Sverige

Danmark

Irland

Polen

Storbritannia

Tyskland

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på år

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fylker

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fagområde

Prosjektleder

Seminar for pengeoverførere

Previous research has shown that mobility and the ability to leave the home are among the essential aspects of the quality of life of elderly people. Despite a general consensus that there is a relationship between mobility and well-being of older people,  the research evidence is scattered and scarce. The increased ageing of the population will be important also related to daily mobility and the transport system. Most of the Norwegian population over 65 years will have a driving licence in 2030. Improved health conditions among many elderly and increased access to cars make a basis for more varied activities and extended travelling than previous elderly groups. However, a large proportion of the new generation of elderly will belong to those 80 years of a ge and older, who today has problems related to travelling. A majority of them will be women. 
This proposal responds to a deficiency of empirically based research on mobility and the impact on elderly people's well-being and welfare. We will (i) examine the development of daily travel and mobility in different groups of elderly people, ( ii )study the relation between mobility and well-being/welfare for elderly people in different contexts and ( iii ) examine and evaluate measures to improve the independ ency of mobility and transport among elderly persons. The project has a comparative perspective and the geographical context is Norway, Sweden and Denmark, which will enable studies of both similarities and to detect differences that will have policy inte rest. The project will use available survey data and carry out focus group studies in the three countries, do a nationwide survey in Norway, and evaluation studies in Norway and Sweden. The projects will be organized in seven Work Packages. A Ph.D student  will be part of the project. Results will be published as articles in refereed journals, research reports and a synthesis report, together with presentations in popular publications, at seminars and conferences.

The Impact of Everyday Mobility for Elderly People's Welfare and Well-being

This project will explore and analyse the tension between the conceptualisations and policy ideas of active ageing and the practice of policies implemented at different organisational levels and in European comparative perspective. Thus, we will follow th e concepts on ageing and active ageing from the ideational level to the practice of ageing policies, and from the international and macro level, to the national- and the institutional meso-level of ageing policies. The project analyses actors and their id eas, the politics of ageing and national policy formation. The project will apply various research methods, including qualitative analysis of policy documents, interviews with policy makers and other key stakeholders. A comparative method is applied at di verse levels in contrasting policy ideas, and European states and their policies.

The Policy Ideas and Practice of Active Ageing: Political, Economical and Cultural Challenges in Europe

SNF skal sammen med NOVA i perioden 10.-14. juni 2008 arrangere den årlige konferansen til det europeiske forskernettverket (NoE) RECWOWE i Oslo. Nettverket omfatter 29 ledende institusjoner fra 17 europeiske land, 180 forskere og 80 doktorgradsstudenter.  Hovedmålsettingen med nettverket er å oppnå en europeisk merverdi av den arbeids- og velferdsforskningen som nasjonale myndigheter finansierer. Gjennom en felles arena vil en overvinne den oppdelingen som har gjort seg gjeldende i slik forskning fram til  nå i Europa. Konferansen er den vikigste årlige møteplassen for alle som er tilknyttet nettverket.

Network of excellence konferanse

Velferd og livskvalitet for barn er nært knyttet til forståelse av "den gode barndom". I nordiske land sees barndom først og fremst som en livsfase knyttet til utdanning og skole, lek og barnekultur, mens arbeid knyttes til voksne. I barndomsforskningen s tår spørsmål som knytter seg til profesjonalisering og institusjonalisering av barndommen sentralt. Helt konkret har barndomsforskningen vært sentrert rundt temaer relatert til familie, barnehage, skole, arbeid, helse og rettigheter. Disse temaene står og så sentralt i velferdsforskningen, og man kan hevde at barndomsforskning og velferdsforskning i mange tilfeller er to sider av samme sak. Barndom,  i går, i dag, i morgen tar sikte på å styrke og fornye barndomsforskningen, men den vil også legge et grunn lag for fornyelse av velferdsforskningen innen det sentrale feltet som berører barn, barndom og den norske velferdsmodellen. Vi ser i dag at den norske og nordiske velferdsmodellen på barndomsfeltet er gjenstand for stor oppmerksomhet og interesse interna sjonalt, og at den norske velferdsbarndommen i økende grad har fått karakter av å være en politisk korrekt norm. Spørsmålet om hvilke implikasjoner velferdsmodellen har hatt og har for utformingen av barndom nasjonalt og internasjonalt vil stå sentralt på  konferansen om barndomsforskning i går, i dag, i morgen. Slik skal konferansen danne grunnlag for styrking og fornyelse av så vel barndomsforskningen som velferdsforskningen. Jubileumskonferansen vil tematisk knyttes til tre større pågående forskningspro sjekter ved NOSEB, alle finansiert av Norges Forskningsråd. Disse forskningsprosjektene vil bli presentert i en utstilling som en del av programmet. Ellers inngår 11 foredrag, presentasjon av status og utfordringer for barndomsforskningen ved forskere fra  de nordiske land, samt en paneldebatt med deltagere fra departement, forskningsråd, forskningsinstitusjoner og andre barnefaglige grupper. Paneldebatten drøfter spesielle utfordringer forskningen står overfor.

Barndom - i går, i dag, i morgen

Vedtakelsen av folketrygdloven av 1966 ble kalt den største sosiale reformen i vårt land. De reformene av trygdesystemet som nå foregår, kan bli av enda større betydning. To viktige lovendringer er allerede gjennomført, og fire er nært forestående: 1) obl igatorisk tjenestepensjon; 2) NAV-reformen; 3) Nytt alderspensjonssystem; 4) Nye ordninger for uføre; 5) En samlet ordning med tidsbegrenset inntektssikring; og 6) Ny europeisk forordning 883/2004 om koordinering av trygdeytelser.

I tillegg har det i de senere årene kommet en rekke rettsavgjørelser om trygderettslige spørsmål. Den rettsliggjøringen som har funnet sted, bidrar til å endre det trygderettslige rettskildebildet, og det fører til at det blir ekstra viktig med rettsvitenskapelige analyser av t rygdesystemet. 

Det er stort behov for en grundig rettsvitenskapelig analyse av den nye rettstilstanden. Hovedmålet for prosjektet er nettopp å gjennomføre en slik overordnet, helhetlig analyse. 

Vi ser det som viktig å analysere offentligrettslige tryg deordninger og privatrettslige forsikringsordninger i sammenheng. Prosjektet vil derfor bli utført i samarbeid med forsikringsrettsmiljøet ved Nordisk institutt for sjørett. Lovanalyser må kombineres med analyser av rettsanvendelsen: førsteinstansvedtak f ra NAV, andreinstansvedtak fra NAV Klage og anke, kjennelser fra Trygderetten, dommer fra lagmannsrettene og prejudikater fra Høyesterett.. 

Prosjektet vil ledes av Professor Asbjørn Kjønstad ved Institutt for offentlig rett. Kjønstad vil også stå for de n sentrale publikasjonen i prosjektet, en samlet framstilling av norsk trygderett (delprosjekt 1). Prosjektet vil trekke på studentbidrag (delprosjekt 3-10) samt arbeidet med to doktoravhandlinger (delprosjektene 2 og 11).

Prosjektet vil gjennomføre årli ge felles seminarer, med enkelte inviterte gjester, og en felles avslutningskonferanse med presentasjon av prosjektets resultater for offentligheten og andre fagmiljøer (forvaltningen, advokater m.v.).

Et trygdesystem i sterk forandring
(A legal study of the Norwegian Social Security System in a time of Rapid Development)

SNF skal sammen med Rokkansenteret og Gruppe for trygdeøkonomi ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen 26. og 27. november 2007 i Bergen. Konferansen har vært arrangert årlig i over 30 år og er en viktig møteplass for trygdeforskere innen uli ke fag og disipliner samt personer med dette som arbeidsfelt fra departementene, NAV, Trygderetten, Riksrevisjonen og ulike organisasjoner.

Trygdeforskningsseminaret 2007

Målet med prosjektet er å skaffe kunnskap om utvikling av profesjonell handlingskompetanse som bidrar til barns deltakelse i barnevernet. Det legges spesiell vekt på utforskende samtaler med barn. Sentrale problemstillinger er å utforske muligheter og å k artlegge hindringer for mer inkluderende praksiser. Det metodiske designet omfatter casestudie, ut fra et deltakende aksjonsforskningsperspektiv som innebærer at prosjektet utvikles i nært samarbeid med profesjonsutøvere og brukere ved tre barnevernsentre ne. Et antall saker følges med observerende deltakelse, individuelle intervjuer og fokusgrupper med profesjonsutøvere, barn og deres omsorgspersoner. Dette utgjør det empiriske materialet. Intervensjon og kunnskapsproduksjon skjer samtidig, og i samarbeid  mellom alle aktørene i prosjektet. Det er flere målgrupper for formidling fra prosjektet, og det legges opp til både vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling av erfaringer og resultater. Sentrale målgrupper er aktører i barneverntjenesten; profes jonelle utøvere, politikere og planleggere, i tillegg til brukere, det vil si barn og deres familier. Sentralt i prosjektet står også formidling til studenter.

Snakk med oss - Barnevern og barns deltakelse

Forskningsrådsprosjekt: Barnevernet i et komparativt perspektiv
Korttittel: CHILDPRO
Dette forskningsprosjektet skal utforske og gi innsikt i relasjonen mellom politiske strategier/føringer og praksis innen barnevernsfeltet. Det vil først og fremst adress ere de to første punktene slik de fremkommer i Forskningsrådets utlysningstekst, selv om spørsmål knyttet til punkt 3 også i noen grad vil bli belyst. Prosjektet er et viktig bidrag til byggingen av et kompetent og flerfaglig forskningsmiljø på barnevernf eltet, og har ambisjoner om å få frem forskning som holder høy kvalitet som kan publiseres i sentrale internasjonale tidsskrift.
Et komparativt prosjekt som dette er viktig på flere måter: 
1. Vi vet at England, USA og Norge har forskjellige system for å håndtere utsatte barn, og analyser av hvordan disse systemene begrunnes og virker i forhold barnevernets utfordringer og de involverte barna, vil gi oss kunnskap om særtrekk ved norsk barnevern. 
2. Både England og USA har i langt større grad enn Norge er fart utfordringer ved multikulturalisme. 
3. Analyse av det eksplisitte og implisitte normative grunnlaget for de ulike barnevernssystemene, samt forståelsen av begrepet "barnets beste", er viktig når evalueringer av tiltak foretas og for å forstå hva som  virker og ikke virker når man skal gi utsatte barn de nødvendig forutsetninger for å utvikle seg som sunne individer. 
4. Bygge et forskningsmiljø av høy faglig standard. 
De forventede resultat vil i høy grad være av relevans for beslutningstakere/organ er på ulike nivå innen barnevernet.

Norwegian Child Protection in a Comparative Perspective

Barnevern og ettervern - marginalisering, multikulturalitet og autonomi er et analyseprosjekt ved NOVA. Prosjektet knytter seg til longitudinelle barnevernsdata og analyser av disse (det pågående NOVA-prosjektet Barnevern i Norge 1990-2006). De longitudin elle barneverndataene er etablert over en tiårsperiode gjennom tidligere prosjekter støttet av Norges forskningsråd og nå sist av Barne- og likestillingsdepartementet (2005-2007).

Både i Norge og andre land er det en nær sammenheng mellom foreldrenes mar ginaliserte posisjon på mange livsområder og det at barn og unge mottar tiltak fra barnevernstjenesten. I Norge i likhet med andre land er det også slik at ungdom som går ut av barnevernet er i risiko for egen marginalisering på viktige områder som utdann ing, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet og psykiske vansker. Samtidig ser det ut som om ungdom som mottar barnevernstiltak også etter fylte 18 år har bedre prognose enn de som ikke gjør det. 

Vi mangler mye kun nskap om barnevernsungdom mellom 16 og 22 år, samtidig som dette er en svært viktig fase for gode og bredspektrede tiltak. Prosjektet tar sikte på å fylle kunnskapshull: Analyser av den totale barnevernstatistikken fra 1990-2005, kartlegging av hva slags hjelpetiltak som tilbys ungdom mellom 16 og 22 år og nærmere analyser av bla. høyeste utdanningsnivå, landbakgrunn og helseforhold opp mot 30-års alder. 

Tre grupper av unge inngår i analysen: 1)De unge som får barneverntiltak også i alderen 18-22 år. 2) De som ikke får tiltak etter fylte 18 år, men som har hatt det tidligere. 3)Et ytterligere sammenlikningsmateriale utgjøres av unge som aldri har hatt barneverntiltak. Alle gruppene omfattes av registerdata.

Teoretisk trekker prosjektet på kunnskap om ma rginaliseringsprosesser, sosial eksklusjon og risiko.

Formidlingen vil skje dels i form av NOVA-rapport og artikkel i refereebasert tidsskrift, dels i form av foredrag.

Barnevern og ettervern - marginalisering, multietnisitet og autonomi

Slik vi oppfatter programstyret, ønsker det å få økt innsikt i to hovedspørsmål. Det første er hva karakteriserer den velferdsforskningen som programmet finansierer? Det andre spørsmålet er i hvilken grad kunnskapsproduksjonen oppfattes som relevant og ny ttig av de departementer som finansierer forskningen. Med dette utgangspunktet, og med bakgrunn i de ambisjoner for kvalitet  og relevans  som Programstyret har formulert i sin programplan, planlegger vi et prosjekt som starter med å "rydde feltet" gjenno m å skille mellom vitenskapsteoretiske og kunnskapssosiologiske  perspektiver på kunnskapsproduksjonen.

I et vitenskapsteoretisk perspektiv på et fagmiljø eller forskningstradisjon vil man normalt være opptatt av å karakterisere kunnskapsproduksjonen lan gs tre dimensjoner:
1) Hva karakteriserer forskningsprosjektene? Hvorfra kommer de spørsmål forskerne stiller og gjennom hvilke rådende metoder og typer av data besvares disse spørsmålene?
2) Med hvilke overordnede teoretiske perspektiver arbeides det? 
3 ) Hva er forholdet mellom disiplinnærhet versus tverrfaglige perspektiver? 

I et kunnskapssosiologisk perspektiv vil oppmerksomheten retter mot forskningen som en arena for sosiale og politiske prosesser.

4) (Mye) norsk velferdsforskning synes å være dr evet fram av en bestemt kohort forskere som har valgt (eller "bygget") en instituttsektor som den institusjonelle referanse for forskningen. Universitetsmiljøene synes å ha vært lite tilstede, - om enn i ulik grad for de ulike fagene. Er dette en korrekt observasjon, - og i så fall, hvorfor er blitt slik? Hvilke konsekvenser har dette hatt for kunnskapsproduksjonen?
5) Forskningsmiljøer, - i særdeleshet de som defineres tematisk ved det fenomen de skal vinne kunnskap om (trygde-, barne-, funskjonshemmedef orskning) vil ha en iboende tendens til å danne mer eller mindre lukkede miljøer. Er dette tilfellet? Og hvilke konsekvenser har det?

Et kritisk blikk på norsk velferdsforskning

Den nordiske velferdsstaten er et etablert begrep i internasjonal samfunnsforskning. Det står for en særskilt velferdsstatstype, kjennetegnet ved universelle rettigheter, sjenerøse støtteordninger, et sterkt offentlig engasjement og en relativt ambisiøs o mfordelingspolitikk. Kombinasjonen av økonomisk suksess og sosial rettferdighet har vekket interesse, til og med beundring, for de nordiske velferdsstatene i internasjonal forskning. Nordiske løsninger på utfordringer skapt i kjølvannet av økende migrasjo n og etnisk og kulturell forskjellighet har derimot vekket langt mindre interesse internasjonalt. Hvordan forholder ambisiøse og egalitært orienterte velferdsstater seg til innvandringspress og den utfordring mot nasjonal enhet som voksende innvandrerbefo lkninger potensielt kan representere? Kan innvandringstematikken bidra til å belyse styrker og svakheter ved den generelle velferdspolitikken? Det er i lys av slike spørsmål dette prosjektet vil undersøke den historiske utviklingen av velferdsstaten i Nor ge, Sverige og Danmark i perioden fra etterkrigstiden til våre dager. De tre landene er interessante sammenlikningsobjekter - de deler den grunnleggende tilnærmingen til velferd, men fremviser samtidig interessante forskjeller i tiltak og resultater over tid. 

Målsettinger
Hovedmål: Utforske den historiske utvikling av innvandrings- og integreringspolitikk i den norske, svenske og danske velferdsstaten i etterkrigstiden frem til våre dager.
Delmål: Nettverksgenerering mellom nordiske forskere innenfor mi grasjons- og velferdsstatsforskning.
Delmål: Teoriutvikling knyttet til forbindelseslinjene mellom innvandringsregimer og generell velferdsstatsutvikling.

The Nordic Welfare State and its Others - Immigration, Citizenship and Governance in Norway, Sweden and Denmark 1945-2005

Trygdeforskningsseminaret 2006

Pleie- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer. Kommunene søker å møte disse ved dels å sette inn mer ressurser og dels ved å organisere seg slik at de får mer ut av ressursene. Omstillingstakten er stor, men mange kommuner ser ut til å innfø re nye forvaltningsformer uten forskningsbasert dokumentasjon. Sentralt i reformarbeidet står en overgang fra en samlet hierarkisk forvaltning til en delt forvaltning mellom en sentral enhet som vurderer behov og tildeler tjenester (bestiller) og lokale r esultatenheter som leverer tjenestene (utfører) - en bestiller-utfører-modell (BUM). Prosjektet vil identifisere og beskrive hvilke varianter av BUM som blir etablert i norske kommuner/bydeler, motivene for innføringen av BUM og konsekvenser for administr asjon, brukere og ansatte. Data blir innsamlet fra de 30 kommuner og bydeler som inngår i NOVAs NorLAG-studie. Datagrunnlaget baseres på intervjuer med nøkkelinformanter i kommunene (om organisering, filosofi og drift) og på foreliggende statistikk om res sursbruk. Ny informasjon hentes inn via et e-postbasert spørreskjema blant ledere og mellomledere i de 30 kommunene/bydelene om tidsbruk, organisering og motiver bak den valgte modellen. Materialet suppleres med SSBs kommunestatistikk (KOSTRA) som gir dat a for å sammenlikne ressursbruken under ulike organisasjonsmodeller, samt før og etter en kommune har innført BUM, og dessuten med data fra Statens helsetilsyns brukerundersøkelse (2003) der de 30 NorLAG-kommunene inngår. Blant NorLag-kommunene/bydelene v il det dessuten velges ut 3 kommuner/bydeler som har etablert BUM eller er i ferd med å gjøre det. Her vil et mer inngående kvalitativt datamateriale innsamles fra ledere, ansatte og brukere (basert på kvalitative intervjuer, fokusgruppesesjoner, mv). Pro sjektet har en komparativ karakter ved at det sammenligner forskjellige kommuner/bydeler, og prosjektet vil dessuten samarbeide med nordiske studier som analyserer de samme problemstillinger.

Tid for omsorg

It is a central political goal to secure disabled persons equal opportunities to live meaningful lives. This goal reflects a wish to combine two fundamental moral ideals: the egalitarian ideal of equalization and the liberal ideal of personal freedom and responsibility. However, it is inherently difficult to combine these two ideals in the design of policies towards disabled people. If we are to treat disabled persons as free and autonomous individuals we need to take account of the fact that the disabled  is a heterogeneous group of individuals with different preferences and who make different choices. However, it is not obvious how considerations of freedom and responsibility can be reconciled with considerations of equality in the context of disability.  

The main goal of the conference "Disability, equality and responsibility" is to present papers that relates to the question of how the ideal of equalization and the ideal of personal freedom and responsibility can be reconciled in the context of disabi lity. This topic is also main focus of the research project ?A liberal egalitarian approach to disability? (with Alexander W. Cappelen as project leader) and the conference will be an important contribution to this research project.

The conference will b e held in Bergen on 2. June 2006. Five papers will be presented and most of the invited researchers have already accepted the invitation. Norwegian researchers will be invited to comment on the papers. We have been in contact with the Rokkan Centre for So cial Studies about the possibility of using Rokkansenteret as a venue for the conference.

The conference will provide Norwegian researchers an introduction to the contemporary normative debate on disability and to establish connections with international  researchers in this field. In particular those research groups who are financed by "velferdsforsknings-programmet" will be encouraged to participate on the conference so as to make this a network conference.

Network conference on disability, equality and responsibility

Tidsskriftet utgis av NOVA i samarbeid med Fagbokforlaget. De to årlige utgivelsene består hovedsaklig av referee-baserte vitenskaplige artikler. Tidsskriftet publiserer også kortere ikke referee baserte artikler under vignetten "Nye tall om ungdom", bokm eldinger og en årlig oversikt over ny litteratur på ungdomsforskningsfeltet. 

Tidsskrift for Ungdomsforskning har et opplag på 400. Målgruppen for tidsskriftet er forskere på feltet og bredere brukerinteresser av ungdomsforskning. For å nå aktuelle bruke rgrupper legges det vekt på å presentere ny forskning gjennom en allment tilgjengelig framstillingsform. En gjennomgang av tidsskriftets abonnementsmasse tyder på at tidsskriftet har etablert en solid plattform i begge målgrupper. 

Tidsskriftet er profil ert som et nasjonalt samlende tidsskrift, en målsetning som langt på vei har blitt oppfylt. Bidragsyterne kommer både fra institutt-, universitets- og høyskolesektoren. Videre er tidsskriftet flerfaglig og skal belyse bredden i problemstillinger knyttet t il overgangen fra barndom til voksenliv. 

Tidsskriftets redaksjon er forankret i ungdomsforskningsmiljøet på NOVA, med redaksjonsmedlemmer også fra andre miljøer. Til støtte for det redaksjonelle arbeidet er det nedsatt et redaksjonsråd bestående av fors kere og andre kompetansepersoner innenfor ungdomsfeltet. 

For å øke tilgjengeligheten til forskningen som formidles er det opprettet en egen nettside (www.ungdomsforskning.no). Når et nytt nummer publiseres, legges en begrenset internettversjon ut med in nholdsfortegnelse, sammendrag fra alle artikler og fullversjoner av enkelte artikler.

Tidsskrift for ungdomsforskning

Norsk nettverk om forskning om funksjonshemming (Nondr) ble etablert på den første nasjonal forskerkonferansen om funksjonshemming høsten 2004. Konferansen samlet mer enn 140 deltakere og 40 papers ble presentert. Det ble valgt et styre for det nasjonale nettverket som har som et hovedansvar å avholde nasjonale forskningskonferanser annet hvert år, som skal alternere med de nordiske konferansene arrangert av Nordic Network on Disability Research. Konferansen 2006 vil bli avholdt i Trondheim 30.-31. oktobe r. Konferansen vil ha som overordnet tema: "Et samfunn for alle - status og strategier". Plenumsforeleserne vil til dels ta utgangspunkt i at det i 2006 vil være 5 år siden Manneråkutvalgets innstilling (NOU 2001: 22) ble lagt fram. Samtidig vil den retti ghetsorienterte politikken som Manneråkutvalget representerer bli satt inn i et internasjonalt perspektiv og konferansen vil ta opp Norges stilling i forhold til andre europeiske land når det gjelder målet om å skape et samfunn for alle.

En viktig del av  konferansen vil videre være papersesjoner. Styret vil fungere som redaksjonskomite og kvalitetssikre abstractene.

Nasjonal forskningskonferanse - forskning om funksjonshemmede

Langsiktige demografiske prosesser som økende levealder, lav fruktbarhet og endringer i familiestrukturen byr på utfordringer, både samfunnsøkonomiske og velferdspolitiske, i årene som kommer. Befolkningen aldres - først og fremst på grunn av lav fruktbar het. Det vil få store konsekvensene både på makroplan, for pensjoner, arbeidsliv og omsorg mm. og på mikroplan, for sosiale nettverk og forpliktelser mm. 

For å belyse årsaker til lav fruktbarhet og konsekvenser av demografiske endringer for individer, f amilier, arbeidsliv og tjenester, søker vi her om midler til en stor datainnsamling, der vi slår sammen datainnsamlingen til to store studier: Generations and Gender Survey (GGS) under forskningsprogrammet Generations and Gender Programme (GGP), og Livslø p, aldring og generasjon (LAG). GGP er en internasjonalt komparativ studie der land både i og utenfor Europa deltar. Den er planlagt longitudinell. LAG er en nasjonal longitudinell studie, hvor første runde av datainnsamling alt er gjennomført, datainnsam lingen her vil utgjøre andre runde. Til sammen vil de to studiene gi unike data om atferd og familierelasjoner blant personer i alle stadier av livsløpet, fra de unge i etableringsfasen, til middelaldrende med forpliktelser både oppover og nedover, og eld re. Dataene vil belyse et bredt spekter av spørsmål knyttet til samvær og omsorg, økonomiske overføringer, samliv, fødsler og prevensjon, helse, arbeidsliv, utdanning, mm. Studiens store styrke er at man vil få data på mange felt, for de samme individene og for mange land. Det gir unike muligheter til omfattende analyser av sammenhenger mellom ulike arenaer for å belyse et bredt spekter av bakgrunnen for adferd og valg, og konsekvenser av disse. Sentrale tema er fruktbarhet, pardannelser, forholdet mellom  generasjonene, yrkesliv og pensjoneringsadferd, helse og helseadferd og livskvalitet og mental helse.

Generasjon, livsløp og kjønn: Et samordnet opplegg for norsk deltakelse i Generations and Gender Programme og videreføring av LAg

Som beskrevet i brev fra NTNU Samfunnsforskning av 7.11.2005.

Forskning om funksjonshemming - Nettverksaktivitet
(sak 2005/08879)

Prosjekt: Understanding the Link between Layoffs and Disability Pension Participation

Mellom 1994 og 2003 har andelen uføretrydede nordmenn i arbeidsdyktig alder økt med mer enn 28%. I 2003 mottok mer enn 10 prosent i arbeidsdyktig alder uføretrygd. Den store veksten i antall uføretrygdede gjør det viktig å forstå hvordan forhold på arbeidsmarkedet påvirker tilgangen til uføretrygd. Dette prosjektet vil belyse denne problemstillingen ved å utforske sammenhengen mellom bedriftsnedbemanning og tilgangen ti l uføretrygd. 

Bedriftsnedbemanning kan påvirke tilgangen til uføretrygd på flere måter:
1. Å miste jobben som følge av nedbemanning kan ha direkte negative heleseffekter.
2. Personer som mister jobben som følge av nedbemanning kan ha jobbspesifikke egen skaper som kun er verdsatt av deres tidligere arbeidsgiver. 
3. Ved nedbemanning kan kostnaden ved å søke ny jobb føre til at personer, som på grunn av dårlig helse allerede er på marginen til å søke uføretrygd, blir uføretrygdet.

Foreløpige empiriske re sultater tilsier at det er en viktig sammenheng mellom bedriftsnedbemanning og tilgangen til uføretrygd. Disse resultatene understreker behovet for å utforske denne sammenhengen for å utlede politikkimplikasjoner som kan redusere tilgangen til uføretrygd.  Dette prosjektet vil benytte økonometrisk analyse av registerdata fra Statistisk sentralbyrå og Norsk pasientregister til å besvare følgende spørsmål: 1) I hvilken grad bidrar nedbemanning til tilgangen til uføretrygd?  2) Har nedbemanning negative helse effekter? 3) Hvem er spesielt sårbare i en nedbemanningssituasjon?

Understanding the Link between Layoffs and Disability Pension Participation

Prosjektet vil belyse følgende hovedproblemstillinger:
1) Hvilke offentlige virkemidler er utformet for å nyttiggjøre seg IKT-baserte hjelpemidler som kan fremme sysselsetting av funksjonshemmede i Norge, Storbritannia, Nederland og          Danmark?
2) H vordan er diffusjonssystemet organisert i komparasjonslandene?
3) Hvilke konkrete IKT-løsninger/hjelpemidler er mest benyttet av personer med syns-, hørsel- eller bevegelseshemminger i komparasjonslandene? I hvilken grad bidrar bruken av disse teknologien e til å fremme arbeidsintegrasjon for disse gruppene? 
4) I hvilken grad oversettes brukernes (dvs. arbeidsgivere og arbeidstakere) behov til faktisk produksjon av IKT-produkter og hvordan kan man eventuelt sikre at brukernes behov i større grad kommunise res til innovasjonsmiljøene? 

Problemstillingene belyses ved å kombinere ulike metodiske angrepsvinkler: a) en komparativ analyse av diffusjonsmiddelsystemet i Nederland, England, Danmark, delvis USA og Norge, basert på blant annet intervjuer av brukere,  innovatører, eksperter, representanter for mnyndighetene og for brukerorganisajsoner, b) en litteraturanalyse med vekt på ulike modeller og erfaringer med organisering av diffusjonssystemet, c) casestudier av hvordan enkelte nøkkelteknologier tas i bruk på for å studere hvordan teknologien brukes på arbeidsplasser som har ansatte med nedsatt funksjonsevne, d)legge grunnlag for utvikling av et evaluerings- og kartleggingsverktøy for vurdering av teknologi e) etablering av et forum for IKT og universell ti lgjengelighet i arbeidslivet. Prosjektet bygger på og kompletterer NFR-projektet "Funksjonshemning, arbeidsliv og velferdststat" som utføres av Fafo og AFI - bl.a. nyttiggjør vi oss av infomanter, datainnsamling og analyser fra dette prosjektet. Vi vil i tillegg inngå i samarbeid med NTNU.

IKT, funksjonshemming og arbeidsliv (ref. 81145)

Det overordnede målet for prosjektet er å belyse samspillet mellom de sosiale, kulturelle og teknologiske mønstrene, slik de gjør seg gjeldende for personer med funksjonsnedsettelser. Prosjektet søker å belyse under hvilke betingelser IKT kan bidra til øk t sosial inkludering for personer med funksjonsnedsettelser. Alle delprosjektene dekker gruppene bevegelseshemmede, synshemmede og personer med lærevansker. Det vil særlig bli fokusert på den digitale hverdagen for elever med funksjonsnedsettelser i vider egående skole og deres hverdag, utvikling av strategisk betydningsfull taleteknologi og hvilke erfaringer som trekkes fra andre vestlige land med hensyn til IKT og univsersell utforming. 

Prosjektet er tverrfaglig og bygger på dialog mellom samfunnvitens kapelige, internasjonal juss og teknologiske fag. Resultatene vil bli dokumentert i form av en antologi. Prosjektet vil bygge videre på allerede etablert tverrfaglig nettverk for forskning om funksjonshemmende barrierer og universell utforming ved NTNU, o g inngår som del av en langsiktig satsning på forskning om funksjonshemming og funksjonshemmende barrierer ved NTNU/ NTNU Samfunnsforskning as.

Digitale utfordringer: deltakelse og funksjonshemming i informasjonssamfunnet

I prosjektet setter vi fokus på sammenhengen mellom offentlige pleie- og omsorgstjenester til de aller eldste og arbeidsmarkedsadferd til generasjonen under. Følgende problemstillinger vil bli undersøkt: I hvilken grad er yrkesaktivitet blant personer i a lderen 55 til 65 år, betinget av offentlige tjenester til deres foreldre eller ektefelle. Og i hvilken grad kan framtidige velferdsordninger rettet mot eldreomsorg påvirke deres yrkesaktivitet? Per i dag er det ikke gjennomført noen undersøkelser i Norge som kartlegger disse sammenhengende. Om 20 år vil det komme en kraftig vekst i antallet eldre over 80 år. Kvinner og menn som får omsorgstrengende foreldre vil være mer ?moderne?. Vi vil derfor også undersøke hvordan dagens 35 til 45 åringer tenker at de vil/må kombinere omsorgsoppgaver med yrkesaktivitet. Samt hvilke offentlige tjenester og ordninger de oppfatter som nødvendig for å klare å utføre forpliktelser/ønsker de opplever å ha i forhold til det å ta omsorg for gamle foreldre og å være  yrkesaktiv . Prosjektet vil gjennomføres ved hjelp av tre datakilder. For det første ved å analysere foreliggende registerdata, over hele den norske befolkning. For det andre ved å gjennomføre en spesialdesignet surveyundersøkelse i representative utvalg i aktuelle kohorter. I tillegg vil det bli gjennomført en litteraturstudie i Spania og England for å se nærmere på hvilke rammer velferdsstaten med sine ytelser og tjenester setter for yrkesaktivitet i den nest eldste generasjonen i familien. En slik sammenligning k an bidra til en bedre forståelse av det norske tilfellet.

Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere

Tidsskrift for velferdsforskning skal formidle forskningsresultater fra Velferdsprogrammet og annen forskningsvirksomhet som er relevant for den vitenskapelige utviklingen innen feltet. Det skal bidra til å heve den vitenskapelige standarden på velferdsfa glig forskning skrevet på skandinaviske språk. I tillegg til å formidle kvalitetssikrete forskningsresultater til forskningsfellesskapet, er det tidsskriftets målsetting å formidle forskningsresultatene til brukere i forsknings- og utdanningsinstitusjoner , offentlig forvaltning, næringsliv og å være et foum for den offentlige debatt omkring velferdsspørsmål.

Tidsskrift for Velferdsforskning

Nordic Network on Disability Research (NNDR) ansöker härmed om stöd för fortsatt utgivning av tidskriften Scandinavian Journal of Disability Research (SJDR) under perioden 2006 - 2008. Tidskriften startades 1999 av NNDR och har under de senaste åren haft ekonomiskt stöd från NFR och från Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS) i Sverige. Från och med 2005 har ansvaret för produktionen av tidskriften tagits över av förlaget Taylor & Francis. Detta har inneburit en kraftig kvalitetshöjning o ch antalet abonnemang bör också öka men antalet är svårt att få fram för närvarande på grund av överföringen från NNDR?s medlemsregister till Taylor & Francis ännu inte genomförts helt. Tidskriften kommer under de närmaste åren emellertid att vara beroend e av ett visst fortsatt ekonomiskt stöd som härmed söks från NFR (Program for velferdsforskning). 

Scandinavian Journal of Disability Research  är en tvärvetenskaplig, samhällsvetenskaplig tidskrift för forskning om funktionshinder och handikapp. Den har  en bred profil och de allra flesta av artiklarna faller inom ramen för NFR?s program för Velferdsforskning 2004-2008. ?Funksjonshemming? har länge haft en central ställning i välfärdsforskningen och de aktuella teman och perspektiv som angivits av NFR fö r Velferdsforskningen 2006-2008 är också centrala i den nordiska handikappforskningen. Vi vill också peka på att det i beskrivningen av Norges Forskningsråds satsning på ?Forskning om funksjonshemming og funksjonshemmende forhold? explicit läggs vikt vid att man ser det som sin uppgift att stödja publiseringskanaler på fältet. SJDR är den första och enda Nordiska, vetenskapliga tidskriften för forskning om funktionshinder och handikapp, med sedvanlig ?refereegranskning? och har på det sättet en unik uppgi ft när det gäller att presentera nya perspektiv och innovationer i välfärdsforskningen med relevans för området. Tidskriften skall också bidra till att göra nordisk forskning på fältet känd utanför Norden.

Scandinavian Journal of Disability Research (SJDR)

Delprosjekt 1. Veier til yrkeslivet

Målet med prosjektet er å få innsikt i faktorer og prosesser som har betydning for unge funksjonshemmedes inntreden på arbeidsmarkedet ("suksesskriterier"). Dette omfatter faktorer som de unge selv mener har vært avgjø rende. Det tenkes i denne sammenhengen både på faktorer som er a) endogene eller forankret i den enkelte unge, og som er b) er eksogene eller forankret i arbeidsmarkedet og praksiser og holdninger hos nøkkelpersoner (bakkebyråkrater). Et hovedperspektiv i  undersøkelsen er analysen av den betydning kjønn og type funksjonsnedsettelse har for yrkesvalg og senere tilknytning til arbeidslivet.

Delprosjekt 2. Veier bort fra yrkeslivet

Målsettingen med prosjektet er å stille en del av de samme spørsmålene til unge funksjonshemmede med uførepensjon som blir stilt til informantene i delprosjekt 1. Vi tenker her på to grupper med uførepensjon. For det første de som aldri har vært i arbeidslivet, men som har gått direkte over til pensjon ved fylte 18 år. Og for de t andre dem som har vært yrkesaktive, men som har blitt uføretrygdet før fylte 34 år. Hvilke forhold (endogene og eksogene) har hatt betydning for at veien har gått bort fra arbeidslivet og over til uførepensjon? Som i delprosjekt 1 vil et hovedperspektiv  i undersøkelsen være en analyse av betydningen av kjønn og type funksjonsnedsettelse.

Bruker, borger og barrierer - livssituasjon, forståelser og erfaringer forankret i funksjonshemning.

Prosjektet skal undersøke på hvilken måte omfanget av og involveringen i omsorg for barn har betydning for skilte  fedres livskvalitet og psykiske helse.

Kvantitative studier viser at skilte menn har høyere risiko for selvmord og depresjoner og skårer la vere på ulike mål for livskvalitet enn gifte menn (Myers 1999, Næss 2001). Studier av sammenhengen mellom sivilstand og psykisk helse viser også at gifte menn har bedre psykisk helse generelt enn skilte (Mastekaasa 1991, 1994). 

Årsakssammenhengene knytt et til disse funnene om skilte menn er komplekse. De varierer fra arvelige komponenter, til kulturelle forhold innen ulike mannskulturer og til seleksjonsproblematikk. Det foreliggende prosjektet fokuserer på én viktig komponent i dette sammensatte bildet ; menns forhold til omsorg. Omsorg som fenomen tenkes i denne sammenheng i forhold til flere dimensjoner. På den ene siden vil organiseringen av omsorgsansvaret for barn ha praktiske følger for fars liv. På den annen side vil emosjonelle aspekter av omsor g for barn og fraværet av den familiebaserte omsorgen etter skilsmissen ha betydning for livskvalitet og psykisk helse hos far. Kvalitative data er nødvendig for å få innsikt i hvordan omsorgsansvar innvirker på fedres livssituasjon etter skilsmisse.

For  å belyse på hvilken måte omsorgsansvar påvirker psykisk helse/livskvalitet vil vi intervjue fedre om deres praktiske og emosjonelle opplevelser av det å ha omsorg for barn. Den kvalitative delen skal suppleres med en kvantitativ studie av diagnosespesifi kt sykefravær de siste to årene før samlivsbruddet og de to årene etter. Den kvantitative analysen vil ta utgangspunkt i en fil fra Sykefraværsregisteret i Rikstrygdeverket, koblet sammen med data fra Personregisteret til SSB's fil "Forløpsdata trygd".

FINANSMARK-Finansmarkedet

Seminar for pengeoverførere

Tildelt: kr 0,33 mill.

Budsjettformål:

FINANSMARK-Finansmarkedet

Finansieringskilder

Temaer og emner