Sau i drift

«Sau i drift» har vært et tverrfaglig prosjekt med vekt på sosioøkonomi, økosystemtjenester, beiteøkologi og produksjon basert på de unike beiteressursene våre. Vi konkluderer med at beiting med sau er effektivt mot gjengroing, men høy dyretetthet endrer vegetasjonssammensetningen og kan dermed påvirke mangfoldet. Det er imidlertid kapasitet i utmarka til en stor økning i antall beitedyr, mens vi ser en fortsatt rask nedgang i antall besetninger med sau. Vi har undersøkt hva som får bønder til å beslutte å avvikle eller fortsette drift. Spesielt for sauebonden er at personlige faktorer som verdier og holdninger er sentrale. Et levende og sterkt lokalt fagmiljø er det viktigste grunnlaget for fortsatt drift med sau. Alle studieområdene våre, også de fattige, viser gode tilvekster tidlig i sesongen, men nedgangen er sterk utover, som et resultat av nedgang i kvaliteten på beitegrøda. Dette er typisk for bl.a. smyle, trolig den viktigste beiteplanten for sau på utmarksbeitet. Sauen vandrer mer i fattige beiteområder for å finne godt beite. Spælen vandrer mest trolig fordi den går i flokk. Data fra Helgeland viste at tidlig vår er gunstig i fjellet, mens varme somre slo positivt ut på vektene både i fjellet og på kysten. Dette antyder at varmere klima vil være gunstig for lammeproduksjonen her - og mest på fjellbeitene. Nasjonalt ser vi synkroni i lammevektene siste 20 år, innen store regioner. Haust-vektene svinger i takt mest mellom nabofylker, men også delvis mellom fjerntliggende områder. Lammevektene varierer mye mellom områder; vi har laget kart som viser fordeling av vekter per kommune. Nye hjelpemidler for å kontrollere dyr på beite har vært prøvd. Et system for virtuelle gjerder (NoFence) har vært testet uten særlig lovende resultater. En ny type elektroniske øremerker virker lovende for å overvåke beitedyr. Videre foreslår vi et forbedret avlsopplegg for gjeterhunder. Sauebeiting på gjengroingstruende gardsnære områder har positive effekter for kulturlandskap og biologisk mangfold og andre økosystemtjenester. Mange arter i kulturlandskapet er avhengige av skjøtsel og sauebeiting er en viktig bidragsyter for å opprettholde verdiene i landskapet. Vi har studert inntekts- og fordelingseffekter av tilskuddssystemet i saueholdet. Vi finner bl.a. at endringene fører til at småprodusenter taper, og at systemet belønner stort lammetall per søye. Gardsmodeller for å teste bl.a. hvordan ulik «timing» av beiteslepp og -sanking slår ut er under utarbeiding; disse modellene vil også brukes til å undersøke omlegging av tilskudd til bl.a. utmarksbeite. Sauens legitimitet i norsk matproduksjon er knyttet til utmarksbruk. Vi har vurdert avlsstrategier i forhold til om norsk sau skal fôres med mye kraftfôr, eller være mer beitebasert. Vi foreslår endringer som fokuserer på biologisk effektivitet i et ressurs- og selvforsyningsperspektiv og som synkronisere produksjonen av lam bedre med planteproduksjonen i utmarka.

Sauenæringa i Norge er basert på utnytting av et mangfoldig og skiftende naturgrunnlag, og dette gjenspeiles i ulike driftsformer og lokale tilpasninger, produksjonsmessig så vel som organisatorisk. Dette mangfoldet gir grunnlag for differensierte produkt - ikke bare kjøtt, men og kulturlandskap. Gjengroing av det åpne beitepåvirka landskapet er en av de største truslene mot naturmangfold, produksjonspotensial og aktivt friluftsliv. Sauenæringa må også forholde seg til sosioøkonomiske og juridiske mulighe ter og begrensninger som marked, støtteordninger, samarbeidsformer og eiendomsforhold. Beitenæringa står altså overfor nye utfordringer knytta til produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt, men og til produksjon av andre økosystemtjenester som samfunne t etterspør. Det trengs kunnskap om produksjonspotensialet i utmarka og hvordan dette best kan utnyttes som beiteressurs, beitedyras påvirkning på ressursgrunnlaget, og effekter av mulige innsatser og tiltak ift å styrke beitenæringa og det økonomiske gru nnlaget for de som baserer inntekter og levebrød helt eller delvis på beiteressursene. Krav til kunnskap om naturgrunnlaget og dets samspill med beitedrifta vil skjerpes i framtidig målretta multifunksjonell beitebruk. Denne kunnskapsutfordringen krever bidrag fra flere fagdisipliner, men også tverrvitenskapelige tilnærminger. Gjennom design, datafangst og -bruk, metodevalg og organisering av prosjektet, legges det opp til en gjennomføring av prosjektet som skal gi reell tverrfaglighet, samtidig som de f ire arbeidspakkene; 1) Driver- og situasjonsanalyse 2)Produksjon på beite, 3) Effekt av beiting og 4) Virkemiddelanalyse, er disiplinorganisert. Det vil bli gjennomført studier i tre regioner (Vestlandet, Nord-Østerdalen og Helgelandskysten).