BIONÆR-Bionæringsprogram

Dette prosjektet ble initiert med bakgrunn i nye retningslinjer for hold av pelsdyr og på grunn av behovet for mer forskningsbasert kunnskap om hvordan oppdrettsmiljøet påvirker sølvrevens velferd. I samsvar med planen er flere forsøk gjennomført for å belyse ulike velferds-og atferdsmessige effekter av avvenningsprosedyrer og bruk av ekstra underlag til valper. I tillegg undersøkes velferdsmessige effekter av ulike oppstallingsmetoder for ungdyr fram til pelsing. For å kartlegge hvilke typer miljøberikelse som er relevante for sølvrev er det også gjennomført et studie for å kartlegge preferanse for ulike aktivitetsobjekter. Som basis for å bruke kortisolmetabolitter i feces (FCM) som velferdsindikator ble det innledningsvis utført et forsøk for å validere FCM som stressindikator hos sølvrev. Data fra FCM-forsøket viser at økning i plasma kortisol gjenspeiles som en økning i FCM hos sølvrev med en topp-konsentrasjon ca 8-11 timer etter kunstig økning gjennom ACTH-challenge test. Stress opplevd som håndtering og immobilisering vistes også som økning i FCM med maksimumsverdier nådd etter ca. 9,5 timer. Resultatene viser at FCM kan benyttes for å måle stressrespons hos sølvrev og innsamling av fecesprøver inngår derfor som del av metodikken i flere forsøk. Studiet med underlag til valper viser at ekstra underlag over gulvnetting fra 3-6 ukers alder letter valpenes bevegelse blant annet fordi det hindrer dem i å trå gjennom nettingen. Da 3 ulike typer netting ble utprøvd i NMBUs forsøksfarm fant vi at valper fra kull med ekstra nettingunderlag over den vanlige gulvnettingen har høyere kroppsvekt og vokser mer enn valper fra kull med fast treunderlag og valper uten ekstra underlag (kontrollgruppa). Renhetsgraderingen viser at det faste underlaget var mest skittent, etterfulgt av finmasket underlag, firkantnetting og kontroll (hexagonal gulvnetting). Da 30 unge sølvrevers bruk av 5 ulike aktivitetsobjekter ble testet viste resultatene at kjøttbein ble rangert øverste etterfulgt av hudbein på andre plass, draleke på tredje, og halm og plastkube som sist rangert. Sommeren 2014 ble effekter av ulik avvenningsalder på tispas og valpenes atferd og velferd undersøkt hos 32 tisper med kull i NMBUs forsøksfarm. Resultatene viste at tispene, uavhengig av avvenningsalder fra 7-9 uker, viste tegn til uro og stress ved separasjon gjennom høy aktivitet, pesing, stereotyp vandring og/eller graving samt frekvent lokking. Tispene lokket ofte på valpene etter flytting, hvor høy lokking var vanlig umiddelbart etter avvenning men var nesten helt borte 1 uke etter. I motsetning ble det så godt som aldri registret lokkelyder fra valpekullet. Valpene viste ingen klare tegn på uro ved avvenningstidspunktet og var generelt mer passive. Tispenes stressrespons ble også målt som FCM og verdiene viste en 3-4 dobling hos tispene dagen etter separasjon sammenliknet med dagen før. Tisper som fikk gå sammen med en valp etter separasjon hadde lavere FCM-nivå en uke etter separasjon sammenliknet med tisper som gikk alene. En studie relatert til velferdseffekter av parvis sosial kontakt av ulik varighet ble gjennomført høsten 2014 med 180 unge sølvrever. I studiet ble effekter av kjønnssammensetning og 2 ulike separasjonstidspunkt på revenes atferd, velferd, vekt og pelskvalitet undersøkt. Resultatene viste at FCM hos rever som ble delt i desember var høyere rett før deling enn hos rever som ble delt i september og oktober. FCM var også høyere hos parvis oppstalla rev sammenliknet med enkeltvis oppstalla i desember, noe som indikerer at forlenget sosial oppstalling etter kjønnsmodning kan øke stress i stedet for å være en miljøberikelse for sølvrev. Siste studie i forsøksserien som ble gjennomført høsten 2015 belyste hvordan miljøberikelser påvirker sølvrevvalpers atferd og velferd samt hvorvidt ekstra miljøberikelse kan kompensere for parvis sosial kontakt. Foreløpig resultater viser at et multiberiket burmiljø reduserer stereotyp atferd, øker tillitsfullhet overfor folk og reduserer frykt i en ukjent situasjon hos valpene etter 4-6 uker i et beriket miljø. Resultatene fra prosjektet kan benyttes som grunnlag for å gi mer presise anbefalinger og råd i forhold til oppstalling av sølvrevvalper fram til pelsing. Prosjektet har gitt og vil gi framtidige publiseringer i form av fagfellevurderte artikler, konferansepresentasjoner og fagrapporter. I tillegg har prosjektet bidratt til at det aller første internasjonale lærebokkapitlet som omhandler etologi hos mink og rev i oppdrett blir publisert.

Hos sølvrev finnes begrensete forskningsbasert kunnskap om hvordan ulike prosedyrer for oppstalling og avvenning påvirker valpenes og tispas velferd. Bruk av ekstra gulvunderlag til små valper er et område hvor det foreløpig ikke finnes dokumentasjon. Det samme gjelder avvenning hos rev hvor dagens retningslinjer er basert på erfaringer fra næringa. Sosial kontakt mellom valper er viktig etter avvenning men det er fortsatt ubesvarte spørsmål om hvilken kjønnssammensetning som er optimalt og hvilke tidspun kt valpene bør separeres for å unngå negative velferdskonsekvenser pga økt aggresjon. Bruk av aktivitetsobjekter til rev er i dag obligatorisk men det finnes svært få studier som viser hvilke typer objekter reven prefererer og hvilke velferdmessig konsekv enser bruk av slike objekter har for sølvrev. Noen studier viser at bruk av gnagepinner av tre kan skape betennelseslignende tilstander i fordøyelseskanalens slimhinner, noe som understreker viktigheten av å undersøke egnetheten av aktivitetsobjekter til rev. Utskillelse av glukokortikoider (eks. kortisol) øker ved belastninger og er derfor et vanlig benyttet mål på stress hos dyr, også hos rev. Ulempen ved bruk av plasmakortisol er at dette krever håndtering for blodprøvetaking noe som stresser dyrene sa mt virker forstyrrende på behandlingseffekten. Et alternativ som ikke innebærer håndtering og derfor synes spesielt godt tilpasset for rev er å måle kortisol i feces. Forut for å benytte metoden er det imidlertid behov for å validere fecal kortisol som et gyldig mål på stress hos sølvrev. Behov for forskning innenfor de nevnte områdene er presisert både av nasjonale og internasjonale instanser. Resultatene vil gi kunnskap om hvordan oppstallingsmiljøet til valper bør utformes for best å ivareta deres beho v samt hvordan disse prosedyrene påvirker pelskvaliteten. Denne kunnskapen vil benyttes som veiledning rettet mot oppdretterne som ledd i næringas arbeid for å opprettholde og forbedre velferden for oppdrettsrev.