LATIN-AM-Latin-Amerika-programmet

Denne forskningen har adressert to beslektede problemstillinger. Den første dreier seg om forholdet mellom personlig motivasjon og lykke på tvers av sosioøkonomiske grupper i Peru. Psykologisk forskning viser at folk som prioriterer penger, popularitet og fysisk utseende (ytre motivasjon) over tilhørighet, fellesskap, selvaksept og fysisk helse (indre motivasjon) vanligvis er mindre lykkelige og belaster miljøet mer. I Peru finner vi som forventet at fattige er mer ytre motivert enn de som er rikere, siden de har opplevd økonomisk og personlig usikkerhet tidlig i livet. Dette øker sannsynligheten for at de fattige er lite lykkelige og har en mer miljøskadelig atferd. Vi finner også at selv om å være indre motivert er bra for lykke generelt, er dette ikke tilfelle for de som bor i Huaycan, en slum utenfor Lima. Indre motiverte mennesker som bor i Huaycan har vansker med å oppfylle sine personlige mål, og er mindre lykkelige enn ytre motiverte beboere. Folk i Huaycan har få muligheter i arbeidsmarkedet, mangler grunnleggende fasiliteter, har mistillit til institusjoner og hverandre, og mangler ofte familieforbindelser, noe som gjør det vanskelig for dem å realisere sine indre motivasjoner. Lignende resultater har tidligere blitt funnet blant fengsels innsatte siden fengsler ikke er gode miljøer for å forfølge indre mål. Generelt bør mer oppmerksomhet rettes mot å bedre forholdene i urbane slumområder. Disse er ikke de fattigste områdene i Peru, men har tøffe strukturelle forhold som gjør livet vanskelig, spesielt for de med høy indre motivasjon. Den andre problemstillingen adresserer muligheten for å jobbe med de som er ytre motiverte for å øke tilfredstillelsen av deres menneskelige behov og å styrke deres bærekraftige atferd. Dette har blitt studert gjennom et 10-måneders deltakende aksjonsforsknings- prosjekt i et lokalsamfunn i Andesfjellene bestående av relativt ytre motiverte medlemmer. Jeg og to forskningsassistenter brukte Human Scale Development (HSD)-metoden basert på deltakende workshops for å støtte lokalsamfunnet i å identifisere strategier for bærekraftig utvikling og tilfredsstillelse av behov. Vi samarbeidet med de cirka 30 deltakerne i 10 måneder med to utvalgte tiltak: opprettelsen av økologiske grønnsakhager og organisering av voksenopplæring. Etter perioden erklærte prosjektdeltakerne å ha opplevd en økt tilfredsstillelse av deres menneskelige behov og en større respekt for miljøet. Dette viser at å bruke metoder som HSD basert på selvtillit, deltakelse og samarbeid kan reversere de negative effektene av å være ytre motivert og øke lykke og bærekraftighet, også blant fattige.

The aim of this project is to study both the factors that limit and the factors that promote sustainable consumption and wellbeing in Peru; the structures that lock-in urban middle and upper classes in unsustainable consumption patterns and the cultural a nd personal values that spread materialist aspirations among the poor. The project is groundbreaking in that addresses sustainable development in Latin America focusing on the consumption realm, where inequalities are sheer and policies are vague or inexi stent. The goal is to unveil the potential for different socio-economic groups, to pursue the actualization of human needs in a sustainable manner. The project will employ a case study approach, focusing on 3 neighborhoods in Lima (poor, middle and rich) , 2 in Huancayo and 2 rural communities in the Sierra central in order to reflect the understandings of different socio-economic groups. The method will involve a qualitative analysis of discussion groups with citizens using the Human Scale Development m ethodology developed by the Chilean economist Manfred Max-Neef, followed by a questionnaire, inquiring on consumption patterns and materialism executed with a sample of 500 households living in both urban and rural settings. The analysis will make a uniq ue contribution to the study of sustainable development in Latin America where the unsustainable consumption practices of the upper and middle classes and their effect on the values, aspiration and wellbeing of the poor have often been mentioned but hardl y ever investigated. The participatory methodology employed, where not only limitations but potentialities for change will be addressed, will provide unique insights into the structural and identity related issues that people themselves identify as key fa ctors for a satisfying and sustainable life. Detailed policy implications identified by participants will follow from this research, providing a set of measures designed by and for the Peruvian people.