Capabilities for regional innovation in a globalizing world

Studien retter søkelyset mot den geografiske dimensjonen i bedriftenes innovasjonsprosesser. Både klyngeteorier og Triple-Helix perspektivet synes å ta for gitt at innovasjonsevnen styrkes gjennom et tett regionalt samarbeid. En tredje dominerende teori, åpne innovasjonssystemer, har vært lite opptatt av geografi. Dette prosjektet nyanserer og videreutvikler disse populære teoriene ved å trekke inn en geografisk dimensjon. Norge har hatt en forkjærlighet for tette, regionale klynger. Med utgangspunkt i Porters egen definisjon av klynger, finner vi at bedrifter som primært hører til regionale klynger er minst innovative. Spesielt for produkter som er helt nye, øker innovasjonsevnen med en sterkere internasjonal orientering. Bedriftene må både samarbeide med aktører utenfor regionen og utsette seg for mer enn lokal konkurranse. Bedrifter som samarbeider med et diversifisert utvalg av internasjonale partnere (kunder, leverandører, forskningsinstitusjoner etc.) er mer innovative enn de som primært jobber sammen med regionale eller nasjonale partnere. Lederes åpenhet, nysgjerrighet og toleranse resulterer i mer internasjonalt samarbeid. Flere forhold ved bedriften har også betydning, spesielt graden av internasjonalt eierskap. Utenlandsk eide bedrifter har dobbelt så mange internasjonale partnertyper som norsk-eide. Bedrifter med utenlandske medarbeidere samarbeider med et bredere utvalg av internasjonale partnere. Dette sammenfaller med andres funn om at utlendinger har internasjonale forbindelser som nordmenn ikke har tilgang til, og at en diversifisert arbeidsstokk er bedre i stand til å fortolke og anvende eksterne kunnskaper. Geografisk og kulturell avstand overvinnes gjennom en større bredde i kognitive ferdigheter. Det er høyt utdannede utenlandske medarbeidere som samarbeider med et høyere antall utenlandske partnere. Hvilke typer eksterne relasjoner øker innovasjonsevnen? Vi skiller mellom «global pipelines»; målbevisst formelt samarbeid gjennom allianser, forskningssamarbeid, lisensiering, joint ventures; og personlige relasjoner som går lenger enn formelt samarbeid. Personlige relasjoner er vanligst i regional og nasjonal sammenheng. Men igjen synes internasjonale personlige kontakter å være fordelaktige for bedriftenes innovasjonsevnen. Sannsynligheten for å lansere nye produkter mer enn dobles når kunnskap hentes fra personlige utenlandske kontakter. Tilsvarende tall finnes for formelle partnerskap. Partnere kan være kunder, leverandører, konkurrenter, konsulenter, universiteter eller forskningsinstitusjoner. Avgjørende er å bruke flere partnertyper; sannsynligheten for å lansere nye produkter øker med 26% for hver ny type partner. Størst effekt har samarbeid med utenlandske kunder og leverandører. Samarbeid med utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner styrker også innovasjonsevnen, men er langt mindre utbredt. Økonomiske geografer setter gjerne opp «global pipelines» mot «local buzz», dvs. informasjon og kunnskaper som kan hankes inn ved «just being there». I det siste tilfellet antas at ansikt til ansikt kontakt og tillit er avgjørende. I en globalisert verden, er det mulig å oppnå samme effekt over distanse? To mekanismer er undersøkt: global summing (buzz) med fremmede på messer og konferanser (også kalt midlertidig nærhet), og virtuell summing vha internett, blogger, e-mail etc. Mer enn 70% av de spurte vurderer kontakt med fremmede på messer og konferanser som viktig, mens kun 25% gir tilsvarende respons på online kilder. Funnene tyder på at «buzz» ikke bare er et lokalt fenomen, det oppstår både virtuelt og fysisk på messer og konferanser. Ulike næringskategorier utviser forskjellige former for innovasjonssamarbeid, spesielt når det gjelder samarbeid med universiteter og forskningsinstitutt. Slikt samarbeid er vanligst for bedrifter som tilbyr profesjonelle tjenester og industribedrifter, mens det som ventet er lite utbredt innen bygg og anlegg. Det har i andre sammenhenger vært reist tvil om innovasjonsevnen og ?viljen i bygg og anlegg. Dette bekreftes for så vidt også her. Kun snaut 30% av bedriftene oppgir at de har gjort innovasjoner de tre siste årene, sammenlignet med gjennomsnittet på drøyt 50% i alle næringer. Paradoksalt nok finner vi at de bygg- og anleggsbedriftene som faktisk samarbeider med universiteter, har stort utbytte av det. I alle næringstyper er innovasjonsevnen større i bedrifter med ansatte med høy utdanning. I industribedrifter med lavere utdanningsnivå har drøyt 50% lansert nye produkter eller implementert nye prosesser, sammenlignet med 67% for bedriftene med høyt utdanningsnivå. Studien viser at innovasjonspolitikk må være mer enn støtte til forskning. Næringsrettet forskning og utvikling, kunnskapsoppbygging i bedrifter og kunnskapsflyt mellom bedrifter er helt sentralt for bedrifters innovasjonsevne og for utvikling av nytt næringsliv i regioner. Bedriftene må stimuleres til å utvikle flere og varierte relasjoner internasjonalt.

The proposal "Capabilities for regional innovation in a globalizing world" addresses the priority area 4.1.1 "Innovation and internationalization". The application is based on the premise that regional capabilities for innovation is a necessary response t o the challenges of globalization: more liberalized economies, far cheaper and accessible communications, and limited possibilities for firms and regions to hold on to comparative advantages. The project intends to analyze the effects on firm and regional innovation capabilities of regional, national and international knowledge flows, integrated/disintegrated values chains and human capital mobility within and between regions. We will also examine how this affects the economic performance of firms and reg ions. The project is furthermore a response to work program's underlining of a need for improved documentation of how innovation unfolds in the Norwegian economy and a better understanding of how innovation processes, knowledge distribution and learning actually take place. As a response we offer a broad definition of innovation and technologies, constructing and utilizing a unique data set combining employee, firm-level and regional-level data from Statistics Norway registers. Existing datasets are supp lemented by a tailor-made survey of Norwegian regions to complete the public registers with data on firm and regional culture. This is a novel approach to the study of innovation in Norway. This data set will facilitate both cross-sectional and longitudin al studies using econometric and other quantitative methods. We will complement these analyses with deep case studies of innovation processes in established companies as well as start-ups. The studies will be concluded with actionable policy recommendatio ns.