OMNIS (Offshore Mid-Norway: Integrated Margin and Basin Studies)

OMNIS har fokusert på fundamentale geologiske prosesser som har styrt utviklingen av Vøringmarginen og Møremarginen utenfor midt-Norge, med særlig vekt på de dype sedimentbassengene som har en lang og komplisert geologisk utviklingshistorie. Gjennom dette har vi adressert flere av de viktigste utfordringene knyttet til leting etter olje og gass på midt-norsk kontinentalsokkel og margin, og våre resultater kan brukes til å redusere leterisiko. Vi har også fokusert på ytre deler av marginen der vulkansk aktivitet knyttet til oppsprekkingen og begynnende havbunnsspredning i Norske-Grønlandshavet var omfattende både i areal og volum. For å få en god regionalgeologisk forståelse må undersøkelsesområdet på Norske-marginen settes inn i et større platetektonisk og paleogeografisk rammeverk. De viktigste resultatene som er oppnådd i OMNIS kan oppsummeres som følger: Kontinental oppsprekking og begynnende havbunnsspredning i Norske-Grønlandshavet (del av NØ Atlanteren) var karakterisert av omfattende vulkansk aktivitet. Fordelingen av magmatiske (smelte-) bergarter, både lavaer som nådde opp til overflaten og intrusjoner som størknet på ulike dyp i undergrunnen, er kartlagt i detalj basert på en oppdatert og mye bedre seismisk database. De seismiske dataene er knyttet til de relativt få borehullene som eksisterer på ytre margin. Hovedfokus har vært på norskemarginen, men vi har også integrert nye resultater fra tilsvarende kartlegging av andre marginer i NØ-Atlanteren. Gjennom en tettere integrering av nye seismiske refleksjonsdata med eksisterende dypseismiske refraksjonsdata har vi også gjennomført en omfattende kartlegging av strukturer i nedre skorpe. Det finnes ulike forklaringsmodeller for disse, som har ulike implikasjoner for marginutviklingen, og vi ønsker å bedre forståelsen av disse. Resultatene fra disse studiene er presentert på flere internasjonale konferanser og de er/blir nå skrevet sammen i 3 ulike artikler med forskjellig tematisk fokus. I tillegg har vi nylig publisert en artikkel (i det meget anerkjente tidsskriftet "Geology") som sammenligner den relativt unge Vøringmarginen (ca 55 millioner år gammel) med en mye eldre (ca 600 millioner gammel), men tilsvarende vulkansk margin, som nå befinner seg oppe i fjellene i nord-Sverige. Ved å analysere strukturer og sammensetning av bergartene som kan studeres i detalj i felt oppe i den svenske fjellheimen, lærer vi mye som kan brukes til å bedre forståelsen av hva som skjuler seg dypt i dagens margin utenfor midt-Norge. I de dype sedimentbassengene på marginen utenfor midt-Norge (spesielt Vøringbassenget) har nyere borehull gitt oss ny og viktig informasjon om mer av den dype kritt-stratigrafien på ytre Vøringmargin. Basert på denne, og et betydelig forbedret seismisk datagrunnlag, har vi gjennomført en ny regional kartlegging som gir viktig kunnskap om Vøringbassengets utvikling. Dette området har vært gjennom flere tektoniske faser som dekker et langt geologisk tidsrom (> 300 mill. år), og vi er nå bedre i stand til å forstå effekten av disse både i tid og rom. Basert på analyse av dypseismiske data, integrert med gravimetriske- og magnetiske data, har vi konstruert flere regionale skorpetransekter over både Møre- og Vøringmarginen. Disse profilene danner grunnlag for tektonisk modellering. Gjennom numerisk modellering ønsker vi bl.a. å bedre forståelsen av prosessene som styrer bassengutviklingen (vertikalbevegelser, temperaturhistorie mm), noe som bidrar med viktig kunnskap til de som leter etter hydrokarboner i dette området. Eksisterende regionale transekter fra tidligere prosjekter (bl.a. EUROMARGINS og VØTEC) er også oppdatert slik at vi kan bygge videre på tidligere kartleggings- og modelleringsstudier av Vøringmarginen. Resultatene fra disse studiene er presentert på flere internasjonale konferanser og blir nå skrevet sammen for publisering. Resultatene fra OMNIS blir også brukt til å lage bedre platetektoniske og paleogeografiske rekonstruksjoner for den regionalgeologiske utviklingen innenfor det nord-Atlantiske og Arktiske området. Et viktig bidrag til bedre modeller ligger i at vi har beregnet hvor mye strekking som har funnet sted knyttet til dannelse og utvikling av sedimentbassenger før kontinentet endelig sprakk opp. Denne strekkingen må vi korrigere for i våre rekonstruksjoner og dette blir nå gjort mye mer nøyaktig enn hva som til nå finnes i litteraturen. Vi har også gjennomført detaljstudier i utvalgte områder basert på arbeidet til masterstudenter. Noen av deres resultater er videre testet og sammenlignet med strukturelle analogmodeller.

OMNIS is a strongly integrated project utilizing geological and geophysical data in a complete basin analysis, taking into consideration the plate tectonic framework, the lithospheric strength profile and architecture, the basin configuration and geometry , the far-field and local stress systems and the behaviour of the basin fill. This will provide the basis for analysing and modelling the thermal history and basin fluid flow and thereby provide new data on the petroleum systems. The project is subdivided into five work packages (WP1-5) covering all these aspects from the regional and large-scale tectonic framework (WP1), the formation and development of the basin itself and the influence of the deep structural grain (WP2) and the nature and influence of the magmatism associated with continental breakup (WP3). To achieve this, observations acquired through use of new and state-of-the-art data and tools (potential field, reflection seismic and well data) will be utilized and provide the background for nume rical and analogue modelling (WP4). Great attention will be paid to the integration of all data types and close interaction between the project working groups (WP5). It is the intention of the project group to provide new understanding of crucial mechani sms of basin initiation and development in passive margins and to study the interaction of these mechanisms. To achieve this the lithospheric strength profile and the lithospheric architecture must be constrained beyond the present knowledge. Furthermore, the relations between the different phases of extension in time and space as well as the amount of extension for each phase need to be better constrained, representing one of the most difficult tasks of the project. Finally, the heat sources affiliated w ith crustal thinning and magmatic activity need to be identified. The latter can only be evaluated by the use of modelling methods and verification against observations.