Brønnbåt som logistikkverktøy i lakseproduksjon: utvikling av miljø-, hygiene- og kvalitetsfremmende teknologi og metoder

På bakgrunn av historiske data av sykdomsutbrudd og brønnbåttransport er det gjennomført en risikovurdering for å kvantifisere smittepress. Skriftlig sammenstilling av data og informasjon av betydning for utføring av risikovurderingen er samlet i en teknisk rapport. Den første delen av rapporten er viet brønnbåtenes aktivitet. Her er informasjon om den norske brønnbåtflåten, gjeldende regelverk, ulike transporttyper, antall fisk som transporteres, hvor omfattende brønnbåttransporten er, hvilke ruter som benyttes, hva som skjer ved lasting og lossing, utskifting av vann, overflater i brønnbåt og biosikkerhet samlet. Den andre delen av rapporten er viet smittestoff av betydning i Norge. Denne inneholder informasjon om smittestoffenes utbredelse, utskillelse og konsentrasjon i vann, overlevelse i miljø og i biofilm, følsomhet for desinfeksjonsmidler, infeksjonsdose. Informasjon om brønnbåtruter er innhentet gjennom kontakt med Anteo AS og Det Norske Veritas. Det har blitt gjennomført besøk på brønnbåtene Tauranga og Ronja Atlantic, samt slakteri, for å innhente data og informasjon av betydning for utføring av risikovurdering for smittespredning med brønnbåter. Besøksrapporter er blitt ferdigstilt og tatt med som vedlegg til rapporten. Risikovurderingen skal føre til en vitenskapelig publikasjon i et internasjonalt tidsskrift. Et viktig funn så langt er at det finnes ingen reguleringer for å redusere risiko for smittespredning med ballastvann innen for norsk akvakultur, og den er også begrenset når det gjelder virussmitte fra utlandet. Det er i prosjektet utviklet en måte å presentere dette komplekse feltet på, slik at en lettere kan identifisere sårbare trinn og risikoaktiviteter. Det er også blitt gjennomført en kostnadsanalyse av transport med ulike brønnbåtsystemer. Denne er dokumentert i en egen rapport. Brønnbåter kan sies å være indirekte omfattet av ASC-standarden, og det har blitt gjort en gjennomgang av hva dette vil si for brønnbåtnæringen. Det skal dokumenteres at anleggene driver på en slik måte at "key factors", herunder utslipp av kjemikalier samt spredning av sykdom og parasitter, ikke har negativ innvirkning på miljøet. Det er blitt gjort en gjennomgang av løsninger for smittereduksjon og økt kvalitet om bord på brønnbåter, og foreslått 4 mulige konsepter for videre arbeid innen temaet. Et konsept for desinfeksjon av vann basert på kavitasjon har blitt testet hos Flatsetsund Engineering. Arbeidet er dokumentert i en rapport. Det er blitt gjennomført intervjuer med brønnbåtskippere, samt en gjennomgang av tidligere arbeider for å identifisere utfordringene med brønnbåtoperasjoner ved oppdrettsanlegg. Basert på dette er det blitt utviklet konseptløsninger for forbedret samspill mellom brønnbåt og oppdrettsanlegg. Arbeidet er dokumentert i en rapport. Det er også blitt gjennomført et forsøk med mål om å oppnå så mye kunnskap som mulig om forholdene til fisk under trenging. Sensorikk i vann og på not, blant annet trykk og tilt sensorer, ekkolodd, oksygenmålere og kraftceller er blitt tatt i bruk. Forsøket ble gjennomført ved SalMars lokalitet på Rataren, nord for Frøya, i samarbeid med ACE. Gassdrift på brønnbåter er blitt vurdert i forhold til kost/nytte og sammenlignet med dieselmotorer. Data for diesel- og LNG-motorer for bruk i brønnbåt er blitt verifisert av SINTEF og Rolls-Royce Marine, og blitt benyttet til sammenligning med hensyn til energibruk og kostnader. Arbeidet er dokumentert i en rapport. 23. januar 2014 ble det avholdt en workshop hos SINTEF i Trondheim. Møtet ble brukt til formidling av prosjektstatus og -resultater, samt diskusjon rundt videre arbeid. I tillegg til prosjektgruppen, deltok representanter fra Mattilsynet og FHL, og det ble lagt opp til diskusjoner omkring regioninndeling og endring i forskrift om transport av akvakulturdyr. Foreløpige resultater fra prosjektet er blitt presentert på programkonferansen Havbruk 31. mars-2. april 2014. Annen formidling inkluderer at Veterinærinstituttet har vært med å lage opptak for radioreportasje om brønnbåter og smittespredning i samarbeid med NRK 17.-19. november 2014. Reportasjeturen gikk fra Rørvik med brønnbåten Viknatrans, sørover til lokaliteten Eldviktaren, og tilbake til Williksen sitt slakteri i Rørvik, og inkluderte intervju med brønnbåtskipper, fiskehelsetjeneste, daglig leder på lokaliteten, Mattilsynet, slakteri og Veterinærinstituttet. Reportasjen ble sendt i radioprogrammet Ekko på NRK P2 1. desember 2014. Sølvtrans fikk i midten av oktober 2013 levert brønnbåten Ronja Polaris fra det spanske verftet Astilleros Zamakona, der Rolls Royce har levert skipsdesign og mange av komponentene ombord. I midten av september 2014 ble brønnbåten Ronja Huon levert fra det samme verftet. Også her har Rolls-Royce vært sentral i utviklingen. Sistnevnte båt er spesielt tilpasset til å drive med AGD-behandling og skal arbeide på kontrakt for Huon Aquaculture i Tasmania.

Den norske havbruksnæringen hadde i 2010 sitt beste år så langt, med en total produksjon på ca 1 million tonn oppdrettet fisk. For å frakte denne fisken mellom produksjonsenhetene, er næringen helt avhengig av gode brønnbåter. Prosjektkonsortiet har i fel lesskap identifisert fire hovedområder som er vesentlige for brønnbåters videre utvikling, samt for å bidra til en bærekraftig vekst i havbruksnæringen forøvrig: 1) Fremtidens hygieniske logistikkjede: Manglende kontroll med lakselus og sykdom i havbruks næringen, er i store deler av Norge i ferd med å fremtvinge vekststopp. Ved å utføre en bred analyse av slaktelogistikken, inkludert benyttet teknologi, ønsker en å frembringe kunnskap som gir et faglig grunnlag for utvikling av en bærekraftig logistikkje de inkludert teknologi, med maksimal effektivitet og hygiene. 2) Utvikling av teknologi for smittereduksjon og økt kvalitet: Brønnbåter har et generelt behov for å høyne kvaliteten på sine tjenester, i tråd med at kravene som stilles til oppdrettere fra k under og myndigheter skjerpes. Innovasjoner i denne aktiviteten inkluderer utvikling av ny og forbedret teknologi som er optimalisert for logistikkjeden, herunder teknologi for skånsom håndtering av fisk, overvåking, dokumentasjon av operasjoner og proses styring. 3) Forbedret samspill med oppdrettsanlegg: Det diskuteres i dag om en skal sette strengere regler for når og hvordan brønnbåter kan anløpe oppdrettsanlegg, og om brønnbåter av dagens størrelse skal tillates å forankre i anleggene m.v. En ønsker å komme i forkant av en slik situasjon, ved utvikling av konsepter for alternative metoder og teknologi som muliggjør forbedret samspill med produksjonsenheter, herunder for lasting/lossing av fisk. 4) Miljøvennlige brønnbåter: Med omlegging av støtteordn inger fra NOx-fondet, fremstår skipskonsepter drevet av gass som mer lønnsomme enn noensinne. Det vil utføres en kost/nyttevurdering for overgang til gassdrift på brønnbåter, med deres spesielle driftsprofil.