Teachers' professional qualification; different forms of preservice programs and different knowledges

Teachers' professional qualifications (TPQ) prosjektet har fokusert på hvordan grunnskole- og barnehagelæreres profesjonelle kvalifikasjoner kan utvikles i spenningsfeltet mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap på høgskole og arbeidsplass, som campus-basert eller arbeidsplass-basert opplæring. Lærerstudentene framhever at det er et 'gap' mellom undervisningen på campus og opplæringen i praksis, men det betyr ikke at er umulig å se sammenhenger. Studentene oppfatter det snarere som uttrykk for at det eksisterer ulike former for læring og kunnskap, som på forskjellige måter kan komme dem til nytte i deres kommende arbeid som lærere. Undersøkelser i TPQ prosjektet viser at lærerstudentene - i overensstemmelse med praksislærerne, men i motsetning til faglærerne - finner størst mening i et tradisjonelt formidlingspedagogisk kunnskapsgrunnlag, fordi det er dette de ser at fungerer i skolen, og som de også selv erfarte at ga suksess, den gang de selv var elever. Presset som føles i mange grunnskoler om å skulle oppnå gode elevresultat i ulike fag, synes å føre til at praksislærene ofte ikke tør å slippe lærerstudentene til i undervisningen slik de kunne ønske, av engstelse for at effektiviteten vil synke og kvaliteten på elevenes læring kanskje komme til å svekkes. Lærerutdannerne på campus synes å stride om hva som er av størst utbytte for lærerstudenter i praksis - fag og fagdidaktikk eller pedagogikk. Faglærerne mener kunnskapen om deres fag er av høyere verdi enn lærerne i pedagogikk, og omvendt. Videre har faglærerne større tro på studentenes utbytte av opplæring i skolefag og fagdidaktikk enn pedagogikklærerne, som har størst tro på opplæringen i pedagogikk og praksisopplæringen. Samtidig nedvurderer disse faggruppene hverandres ansvarsområder. Lærerutdannerne gir klart uttrykk for at refleksjon sammen med studentene er noe de ønsker mer av og at dette har stor betydning for faget pedagogikk, men ingen snakker om hvordan deres egen undervisning kan influere på lærerstudentenes framtidige undervisning. Våre resultater tyder på at praksislærere ikke i særlig grad gjør bruk av forskningsbasert kunnskap i sin veiledning av lærerstudentene, men at de gjør det i langt høyere grad enn de selv synes å være klar over. Dette framkommer når en forholder hva de sier om sin bruk av forskningsbasert kunnskap til hva de beskriver at de faktisk gjør. Praksislærerne gir uttrykk for at de savner mer kontakt med faglærere på campus for å lære hvordan dette kan gjøres bedre. Flesteparten av praksislærerne synes i så måte å være misfornøyd med samarbeidet med lærerutdanningen. De etterspør en mer felles referanseramme for lærerstudentenes profesjonskvalifisering. Når det gjelder praksisskolene viser det seg å være avgjørende for studentenes læring hvordan disse er organisert. Lærerne på campus viser seg ofte å mangle en felles visjon om sitt forhold til praktikum. I arbeidsplassbaserte barnehager beskriver studentene å oppdage hvordan det på meningsfulle måter kan la seg gjøre å forene den analytiske, universelle og forskningsbaserte kunnskapens resultater - som er tilegnet på campus - med den normative, partikulære og erfaringsbaserte kunnskapen som er tilegnet gjennom praksis. Imidlertid, dette viser seg å variere avhengig av hvorvidt styreren legger til rette slik at barnehagen kan fungere som en læringsarena for barnehagelærerutdanningen og som en spore for de ansattes profesjonelle utvikling. I en 2017 studie, finner vi at praksislærere er kritiske til sine skoleledere fordi de ikke spiller en større rolle i veiledningen av lærerstudentene. Hovedgrunnen synes å være rektorenes rolle som mellomledere, noe som innebærer at en stor del av deres arbeid innebærer administrativt å megle mellom eksterne utdanningspolitiske pålegg og forventningene fra kollegene på skolen, og at det derfor blir lite tid igjen til å ta seg av studentene. Vi finner også at rektorene ved praksisskolene har forventninger utover sin administrative rolle. De ønsker å være genuine partnere i diskusjonene med lærerutdanningen om organiseringen av praksisperiodene. Samtidig kritiserer de unison lærerutdanningen for å mangle en omforent visjon for hva som skal være praksisopplæringens rolle i lærerutdanningen, og for ikke å ha tatt initiativet til en dialog med skolene om dette. I forlengelsen av prosjektet vil det arbeides videre med å utvikle en empirisk-analytisk modell for å undersøke lærerstudenters profesjonsutvikling sett ut fra et dannelsesperspektiv.

There are continuous discussions about how qualification for teachers and pre-school teachers should be organized and what kind of competence that is needed. Increased importance is attached to research based education and practice. Education reforms are to a greater extent based on research. This project focuses on how teacher education is understood and implemented in pre-school and school teacher education. A central hypothesis is that a greater emphasis on research based knowledge in teacher education will lead to increased tension regarding how the mandate of teacher education is understood. Such tensions relate to different views on the primacy of research-based or experience based knowledge. Looking at such tensions from an institutional perspectiv e, teacher qualification is situated in different learning environments and influenced by various cultures. Students' learning are formed in the interaction between participants with different views on teacher knowledge who work within different instituti onal frameworks. We aim to find out how the tension between the different types of knowledge are being handled (1) in pre-school and teacher education and (2) in various full time- and part time- models. The different sub-projects are concerned with the same overarching questions and seek to draw on each other's findings and collaborate across sub-projects, combining qualitative and quantitative data. In various ways observations are combined with interviews and supplemented with logs, focus groups, sur vey questionnaires and document analysis. The qualitative data is in the projects' analysis combined with quantitative longitudinal survey data (StudData) collected from students of different professions (e.g. pre-/school teachers) and teacher educators ( LUData, FluData). A comparative perspective will expand knowledge generated from within-profession perspectives,and is therefore of great interest for professionals, policy makers and highereducation providers.