Synergies and Tensions in Innovation in the Life Sciences

Samspill i medisinsk innovasjon Magnus Gulbrandsen, Universitetet i Oslo Taran Thune, Universitetet i Oslo Medisinsk innovasjon er blitt et satsingsområde i de aller fleste land, i Norge synliggjort blant annet gjennom den omfattende nasjonale HelseOmsorg21-prosessen. Målene med satsingen er mange: bedre helsetjenester, håndtering av store utfordringer med endringer i alderssammensetning og folkesykdommer, kostnadsbesparelser i helsesystemet – og industriell utvikling som kan gi arbeidsplasser og konkurranseevne. Slik disse mange målene indikerer, skjer medisinsk innovasjon i komplekse og ofte langvarige prosesser som involverer mange aktører. Det FORFI-finansierte prosjektet STILS – Synergies and Tensions in Innovation in the Life Sciences – har sett på medisinsk innovasjon i et samspillsperspektiv. STILS har samlet inn nye og til dels unike data om innovasjonssamspill mellom bedrifter, universiteter og sykehus, med to hovedspørsmål: Hva er de viktigste barrierene i slikt samspill? Er det synergier eller spenninger mellom forsøk på innovasjon i offentlige helse- og omsorgstjenester og ønsket om industriutvikling basert på disse innovasjonsprosessene? Sammenlignet med tidligere undersøkelser har STILS-prosjektet sett spesielt på universitetssykehusenes rolle, særlig i Norge, men også med noen data fra Danmark. Prosjektet har to hovedbudskap til utforming av politikk for helseinnovasjon: • Det er relativt stor avstand mellom innovasjonspolitikken og helsepolitikken. Systemet for helseinnovasjon formes i stor grad av initiativer og perspektiver fra helsepolitikken, hvor forståelsen av hva innovasjon er, varierer mye. Bedre koordinering mellom politikkområdene er derfor ønskelig. • Sykehusene har ganske velutviklede systemer for å håndtere egne ideer og kommersialisere resultater fra forskning i universiteter og sykehus, og samarbeider i utstrakt grad med universitetene både om forskning og innovasjon. Men det er en rekke uløste utfordringer knyttet til hvordan sykehus fungerer i andre roller. Særlig er det behov for at sykehusene utviklers seg til en bedre partner for næringsliv og brukere slik at innovasjoner med opprinnelse utenfor helsevesenet får den støtte som er nødvendig. Innovasjon i helsesektoren understudert Empirisk forskning har i fire tiår dokumentert hvordan innovasjon ofte er en prosess som innebærer relativt små endringer som får betydning over tid, og at det er en prosess som sjelden avhenger direkte av forskning. Tette bånd til brukere, leverandører og andre som står utenfor organisasjonen som arbeider med en innovasjon, har som regel stor betydning. Også konteksten spiller en vesentlig rolle: offentlige satsingsområder og reguleringer, eierskapsforhold, næringsstruktur, teknologiske forhold og annet påvirker innovasjonsprosesser og –resultater. Økte helseutgifter, en aldrende befolkning og nye livsstilssykdommer er viktige årsaker til økende oppmerksomhet rundt innovasjon i helsesektoren. Nasjonale planer er skrevet om innovasjon, nye virkemidler er kommet til, og forventningene til sykehus og andre helseaktører er blitt vesentlig mer eksplisitte. Samtidig vet vi vesentlig mindre om innovasjon i helsesektoren – tross dens størrelse – sammenlignet med andre samfunnssektorer. Fra internasjonale undersøkelser vet vi at innovasjon innen helse ikke er så forskjellig fra det mønsteret en finner andre steder i samfunnet. Også i helsesektoren er det de mange små forbedringene over tid, utført av mange forskjellige aktører i et komplisert og desentralisert samspill, som utgjør hovedmønsteret for innovasjon. Men sammenlignet med samspill mellom f.eks. universiteter og næringsliv, vet vi vesentlig mindre om samspill i helsesektoren med sykehusene som viktige deltakere. Helsepolitikk er sjelden analysert fra et innovasjonsperspektiv, og vi vet relativt lite om hvordan innovasjonsidéer oppstår i sykehus. Dette er temaer som STILS-prosjektet har berørt. Vi vil trekke fram tre ulike innfallsvinkler til temaet innovasjon i helse, belyst med fire ulike former for data som vi har brukt i prosjektet. Varierte spenninger innen Sentre for forskningsbasert innovasjon Vi har studert tre Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) innenfor helse gjennom et stort antall intervjuer og analyse av dokumentasjon (årsrapporter, evalueringer, samarbeidsavtaler osv.). Sentrene er store med deltakere fra næringsliv, universitets- og forskningssektor og sykehus. Selv om mye av aktiviteten kan beskrives som vellykket eller med stort potensial, viser våre analyser også en rekke utfordringer. Her er det tre temaer som dukker opp. For det første ser vi en rekke spenninger i SFI-ene og at et betydelig antall bedriftspartnerne i slike sentre melder seg ut av samarbeidet før prosjektperioden er over. Dette gjelder særlig der hvor samarbeidet mellom partene var svakt ved oppstart, og hvor samarbeidet neppe hadde blitt noe av uten det betydelige incentivet som ligger i sentervirkemidlet. Men ingen sentre er fri for spenninger, og

The project is an investigation of life science innovation and the policies and actors that support it. We have adopted a comparative case study approach with the universities/university hospitals in Oslo, Gothenburg, and Copenhagen as the central nodes i n sectorial science and innovation systems. Our analysis will focus on two important fields: cancer research and central nervous system research. These are high-profile areas with high expectations of innov and will be based on interviews, document analys es, studies of patents and pulications, policy/practitioner workshops, and more. The three main research questions are related to 1. The changing relationship between universities and hospitals; 2. The challenges to universities from policy and structural changes in the life science industry; 3. The role of intermediary organizations such as technology transfer offices. Our perspective is a combination of a sectoral innovation system approach and an approach emphasizing the role of hybrid organizations i n creating synergies and balancing tensions in complex innovation processes involving science, industry and medical practice. There are e.g. obvious synergies between private sector innovation and public sector innovation in the life science field, but al so most likely tensions between these two types of innovation and possibly between goals of private sector growth and health sector needs to cut costs and dealing with challenges like an aging population. The project is thus founded on central policy and societal developments. Norwegian white papers on research and on innovation emphasize health sector and health services innovation as one of the most important goals of the public efforts. R&D investments have increased, but the system has also undergone important structural changes like foreign takeovers and mergers of commercialization support actors. These will be among the topics in the project.