Land - sokkel korrelasjon av forkastninger og tektoniske lineamenter på Barentshavmarginen i Nord-Troms og Vest-Finnmark

For riktig lenge siden, lenge før vannklosettet og hjulet ble oppfunnet, levde dinosaurene. Dinosaurene tråkket for 250 millioner år siden rundt på et gedigent kontinent, den gang bestående av blant annet et sammenhengende Grønland og Skandinavia. Men det skulle ikke vare lenge. For dypt under føttene på dinosaurene, dypt nede i jordskorpa, begynte massive krefter å oppstå. Kontinentet var i ferd med å splittes, og imellom det som i dag er Grønland og Skandinavia, skulle det dannes et hav, Atlanterhavet. Prosessen som til slutt dannet Atlanterhavet, bestod av en kompleks rekke med faser av oppsprekking og rifting, der bassenger ble dannet og jordskorpa stadig ble tynnere. En fase med rifting varte gjerne noen millioner år, etterfulgt av 10-talls millione r år med pause i oppsprekkingen, før den tiltok på nytt. Riftingen tok faktisk så lang tid at dinosaurene aldri skulle få oppleve Atlanterhavet. Først etter dinosaurenes utdøende ble kontinentene skilt fra hverandre tilstrekkelig til at Atlanterhavet kunn e begynne på sine spede barndom. Dette skjedde for ca. 55 millioner år siden. Kontinentene gled fra hverandre og varm magma steg opp og tettet hullet som ble dannet i jordskorpa. I dag er Atlanterhavet blitt veldig bredt. Og bredere blir det for hver dag som går. For Grønland og Skandianvia er fremdeles på vei vekk ifra hverandre på grunn av den samme bevegelsen som startet da dinosaurene fremdeles var her. Spor etter denne 200 millioner år lange epoken med episoder av rifting kan man finne igjen langs k ysten av Norge den dag i dag. Sporene består av oppknuste bergarter som skiller bergartsblokker som har glidd i forhold til hverandre, kalt forkastninger. Samme type forkastninger finnes det også masse av ute på Norges kontinentalsokkel. Det vet man fordi man har observert de på seismisk data man bruker for å finne olje og gass i dypet. Og tro det eller ei, disse forkastningene er ofte svært viktig i dannelsen av store olje- og gassreservoarer. Dette prosjektet har som mål å finne ut om forkastningene ma n observerer på land i Troms og Vest-Finnmark henger sammen med forkastningene man observerer ute på sokkelen i det sørvestre Barentshavet. Og hvis de henger sammen, er det interessant å finne ut hvordan de henger sammen og hvordan de ble dannet. Et probl em er at det mellom seismikken ute på sokkelen og eksponeringen av bergarter på land, finnes store områder som er i dag ligger under havoverflaten og hvor det ikke finnes seismisk data. Da er den eneste løsningen for å kartlegge disse forkastningene å bru ke annen tilgjengelig data. Slik data kan være detaljerte havbunnskart, som viser strukturer langs havbunnen som kan være forbundet med forkastninger på land, eller andre typer geofysiske målinger, som små endringer i gravitasjonsfeltet eller bergarts-mag netismen, endringer som kan være nok til å påvise forkastninger under vann. Prosjektet har vist at forkastningene på land henger sammen med store, viktige forkastninger ute på sokkelen. Og dette er en svært viktig observasjon som åpner dørene for ny inte ressant forskning. Hvis forkastningene på land henger sammen med de ute i havet, betyr det at de er dannet på svært likt vis. Problemet med forkastningene i havet er at de er vanskelig å studere siden de ligger så utilgjengelig, ofte flere kilometer under havbunnen. Men nå som vi vet at de samme forkastningene finnes på land er det jo bare å sette seg i bilen og kjøre en tur ut til eksponerte forkastninger på land for å få fatt i godbitene. Hva kan man så finne ut ved å analysere forkastningsbergarter? M an kan se på mineralsammensetning, hvordan bergarten er oppknust og mye mer for å kunne si noe om hvor dypt i jordskorpa forkastningen oppstod og identifisere viktige prosesser som foregikk under dannelsen av forkastningene. Man kan se hvordan temperatur og dyp varierte med tiden, ettersom hver nye bevegelse langs bergartsblokkene dannet en ny karakteristisk mineralsammensetning for den temperaturen og trykket som gjaldt da de ble dannet. Bergartene blir dermed som et arkiv, der man kan "lese ut" historik ken til bergarten ut ifra de forskjellige bevarte mineralsammensetningene. Man kan også se på andre karakteristikker; for eksempel viser det seg at forkastningene ble grundig gjennomskylt av vann mens de ble dannet. Mikrostrukturelle analyser viser at try kket på vannet tilsvarte over 200 ganger trykket i en vanlig brannslange, noe som har satt sine tydelige spor. Alt dette er små puslespill-biter man tilslutt kan sette sammen til en hel historie, en historie som kan forklare hva som skjedde under føttene til dinosaurene den gangen for riktig lenge siden.

Nyere data viser at dannelsen av post-kaledonske forkastninger og relaterte tektoniske elementer i kystområdene fra Lofoten og nordover kan være styrt av både prekambrisk, kaledonsk og post-kaledonsk (paleozoisk-mesozoisk) tektonikk. De tektoniske fasene som medførte sprø reaktivering av eldre duktile strukturer inkluderer kontinentoppsplitting og passiv margin utvikling på sokkelen i perioden fra karbon til kenozoikum. Berggrunnen på land i kystområdene av Troms er av prekambrisk alder, mens kaledonske metasedimentære og plutonske bergarter dominerer kystområdene i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Overgangen mellom disse provinsene definerer en meget kompleks strukturell assosiasjon av vekslende prekambriske (NV-SØ) og kaledonske elementer og trender (NØ-S V). Blant annet viser paleozoiske og mesozoiske bassenger på sokkelen (Tromsø-, Hammerfest- og Nordkappbassengene) samt relaterte høyderygger, et orienteringsmønster som antyder betydelig berggrunns og strukturell kontroll. En nærmere analyse av slike sam menhenger er en sentral problemstilling for PhD-prosjektet. Metoder og mål: 1) Tolkning av seismiske data og potensialfelt data fra sokkelen med vekt på post-kaledonske strukturelementer for å øke forståelsen av den post-kaledonske tektoniske utviklinge n langs Barentshavmarginen. 2) Studier av havbunnsdata (MAREANO, NGU, kystkartverket) med vekt på struktur- elementer i berggrunnen, korrelere dette mot berggrunn/strukturer og formelementer på land. 3) En komparativ analyse av strukturelementer i den prekambriske berggrunnen i vestlige og nordlige Troms, utført ved hjelp av regionale geologiske data og feltarbeid støttet av satellitt/flybilde tolkninger og digitale terrengmodeller. 4) Tolke mekanismene og kinematikken til sprø forkastninger og skjær soner i de aktuelle kystnære landområdene. 5) Studere potensialfelt data (gravimetriske og magnetiske). 6) Studere mulige tektonisk styrte landformer i lys av strukturelementer.