Boken er en historisk anlagt undersøkelse av og en analytisk drøfting av et felt i norsk kunst, litteratur og idéhistorie som kan samles under betegnelser som vitalisme eller livsdyrking. Boken studerer ulike former for rasjonalismekritisk og irrasjonalis tisk tankegods i den nordeuropeiske tidligmodernismen, med særlig vekt på å diskutere sammenhenger mellom filosofi, samtidshistorie og litteratur i Norge i perioden 1890-1940. Boken lar de historiskkontekstuelle og de litterære aspektene belyse hverandre gjensidig.
I tillegg til et begrepsavklarende og historiserende innledningskapittel, samt en aktualiserende epilog som sporer vitalismen inn i vår samtid, består av boken av 13 kapitler. Hvert kapittel behandler ett eller flere forfatterskaper, hovedsakel ig med utgangspunkt i ett enkelt verk.
Kapittel 1 drøfter to helt avgjørende filosofiske impulsgivere: Nietzsche
og Bergson. Kapittel 2 gjennomgår den norske dekadansedebatten på 1890-tallet.
Kapittel 3 drøfter de ulike versjoner av vitalismen vi finner i Knut Hamsuns forfatterskap.
Kapittel 4 gjennomgår motsetningen mellom Hamsuns teknologimotstand og Johannes V. Jensens fascinasjon.
Kapittel 5 inneholder en drøfting av Kristofer Uppdals lyriske forfatterskap.
Kapittel 6 sammenlikner Uppdals romanuniver s med Olav Duuns sene roman Menneske og maktene.
Kapittel 7 sammenlikner tre landsmålslyrikere
som debuterte på 1910-tallet: Olav Aukrust, Tore Ørjasæter og Olav Nygard.
Kapittel 8 undersøker hvilken rolle vitalismen spiller i kulturradikalismen og dens litteratur.
Kapittel 9 drøfter hvordan livsdyrking og vitalisme kommer til syne i norsk litteraturforskning på 1920- og 1930-tallet.
Kapittel 10 er en omfattende lesning av to tekster av Tarjei Vesaas.
Kapittel 11 undersøker det lyriske forfatterskapet til Åsmund Sveen
Kapittel 12 analyserer Jakob Sandes dikt
Kapittel 13 drøfter hvordan vitalismens overveiende
maskulinistiske tilsnitt får en tiltrengt problematisering og korreks i Aslaug Vaas
forfatterskap