Learning regions project (LRP) - developing better basic skills through better understanding of local culture

Bakgrunn og design I prosjektet Lærende regioner forsker vi baklengs. Vi har svaret på spørsmålet, den avhengige variabelen, nemlig at elever i Sogn og Fjordane år etter år gjør det bedre enn fylker med liknende befolkningsstruktur og forutsetninger på nasjonale prøver (NP). Nå ønsker vi å vite hvorfor: hvilke faktorer er det i den uavhengige variabelen fylke som kan forklare denne forskjellen på test score på NP? Enkelt og greit leter vi etter det som kan forklare Sogn og Fjordane-paradokset. I prosjektet sammenlikner vi fire fylker som har omtrent de samme forutsetningene når det gjelder befolkning, foreldrenes utdanning og sysselsetting. Om eller når vi får svar på spørsmålet om årsaken til de gode resultatene på nasjonale prøver, dukker neste spørsmål opp: kan vi overføre noe av dette til skoler i andre fylker, og hva er det som er så unikt ved nettopp Sogn og Fjordane? Et viktig formål med prosjektet er at det skal komme praktisk til nytte i utviklingsarbeidet på skolene. Skole og samfunn 1. Skolen som regionalt prosjekt eller Investigating the Lucky Loser (J. P. Knudsen). Prosjektet tar utgangspunkt i de svært gode skoleresultatene i fylket og forsøker å analysere disse gjennom tre grep: 1. ved å se hvordan disse kan relateres til skoleprestasjoner i andre fylker, 2. ved å analysere dem i en inntaks-/uttaksmodell t og 3. ved å kople forståelsen av skolen i fylket til en idealtypisk modell.. 2. Læreren som bygdehøvding (G. Yttri). I dette kapitlet stilles spørsmålet om lærerne i fylket har en spesielt høy status. Om så er tilfellet, hva kan det komme av? 3. Finst det nynorske tospråksfordelar? (Ø. Vangsnes & G. Söderlund). Kan de gode resultatene på nasjonale prøver skyldes at nynorsk er det dominerende skriftspråket i fylket? Det korte svaret er et ubetinget ja, men det som ligger til grunn for svaret, gjør spørsmålet litt mer komplisert. Tradisjoner og modeller i regioner og kommuner 4. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? (L. B. H. Friestad). Resultatene viser en positiv sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og det at skolelederne har gode prosedyrer for evaluering av resultatene og at lærerne bruker dem. 5. Skolen som forandringsinstitusjon - foreldrenes rolle. (H. Hernes). Denne studien undersøker foreldrenes rolle som aktører i skolenes endringsarbeid. Foreldrene blir derfor kalt sekundære brukere. 6. Eit lærande utdanningssystem? ? tilfellet Sogn og Fjordane (Ø. Glosvik). I denne studien er ?utdanningssystem? definert som relasjonene mellom aktørene som deltar i det. Fylket peker seg ut med en tradisjon og en struktur for tette dialoger mellom sentrale aktører innenfor skolesystemet: skoledirektør, dekan for lærerutdanningen ved HiSF, leder for Utdanningsforbundet, sentrale, kommunalsjefer for skole- og oppvekst og KS. 7. Skoleekstern kultur og skoleresultater (K. J. Horrigmo). Dette er en case-studie der kommuner med bedre eller dårligere resultater enn forventet på nasjonale prøver er valgt ut for å se om den lokale kulturen kan forklare forskjellene. 8. Lærarkompetanse og skuleresultat (T. Myklebust & A. Norstein). Er det sammenheng mellom de gode elevprestasjonene og et høyt utdanningsnivå hos lærerne i fylket? Resultatene viser en ikke-lineær sammenheng mellom lærerens utdanning og eksamensresultater. På skolen og i klasserommet 9. Mestringsforventninger og regionale forskjeller (K. Sørlie, I. Syse & G. Söderlund). Mestringsforventninger (MF), eller self-efficacy beliefs, er individers forventninger til å kunne utføre de nødvendige handlingene for å lykkes med bestemte oppgaver. Denne studien undersøker om regionale forskjeller i MF i matematikk knyttet til nasjonale prøver kan være en delforklaring til de gode resultatene i fylket. 10. Klasseromskommunikasjon ? KLARAS (I. Willbergh, J. H. Midtsundstad & T. S. Aasebø). Hensikten med studien er å belyse hvordan skolens kjernevirksomhet, undervisning, kan bidra til å forklare hvorfor fylket har bedre elevresultater enn Aust-Agder. Den skolen med sterkest innslag av meningsfull undervisningskommunikasjon i studien, er skolen med prestasjoner høyere enn forventet på nasjonale prøver. 11. Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver (K. Lyngsnes). Hva kjennetegner pedagogisk tenking, klasseromspraksis og ledelse ved skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Delprosjektet ser på praksisarkitekturen ved sju skoler. 12. Læringsmiljøets betydning (T. Nordahl & H. Knudsmoen). Er det en sammenheng mellom læringsmiljøet i skolen i bred forstand og elevenes læringsutbytte? Følgende forhold ær vesentlige faktorer: Læreren som leder, relasjoner mellom elev og lærer, relasjoner mellom elever, bruk av regler og normer i skolen, elevsyn og forventinger til læring og samarbeid mellom hjem og skole.

The introduction of national Tests from 2006 has made differences between the counties in pupil attainment apparent. This project represents an alliance of 4 counties, 3 of which perform below average, according to what is espected, and one who performs a mong the top three, without being too different from the others. Understanding of regional differences will build on the work of Rokkan (1985) and the post-rokkanists - an analytical stance where analyzing the school system as an expression of regional cu lture, linking schools represents an innovation of this tradition. The basic assumption of the project is that regional variances in attainment can be explained byy variationin local culture, better than being seen as a statitical oddity. Differences in regional culture should not be seen as stemming from variations at the regional level only. This study assumes a multilayered, multifaceted concept, and will investigate three different levels. In a first circle three studies chart query what regional cul ture is, and how it provides imagery and discourses for stability and change. In a second circle five studies chart strategies of governance, involvement and control. In a third circle, four studies chart how teaching reflects and reinforces local culture . All these studies will help explain variances in basic skills as measured by national tests. This project is linked to the practice-field first by already organized project groups. These groups,mix researchers and practitioners and give room for mutual learning: In these groups are also teacher education colleges representatives, linking the project to teacher education, providing colleges with knowledge about how to develop basic skills. The regional groups will form the core in the project organisati on, involving municipalities and schools in their region. The project will strengthen the teaching of basic skills in teacher education, move colleges and practice field together and develop new knowledge.