Utvikling av regionaløkonomiske modeller og forskning om bostedsvalg

Prosjektet Regmodell har hatt som formål å utvikle eller videreutvikle regionaløkonomiske simuleringsmodeller, samt å forske på bostedsvalg. Regmodell har således vært fokusert på å bygge opp data- og modellinfrastruktur til bruk i regionale analyser. Modellarbeidet har resultert i at det er bygget en "flerfylkeversjon" av Panda-modellen (i-o-modell) med samme dialogsystem som eksisterende Panda, som også legges inn som en del av Panda-systemet. I tillegg er det utviklet en likevektsmodell (kalt REM/REMES), som er av fleksibel og generell karakter, i den forstand at modellen kan tilpasses aktuelle problemstillinger. Kjøringer på REM/REMES må foretas av eksperter, der brukere gir problemstillingene. Slik sett er både i-o- og likevektsmodeller utviklet i prosjektet. Datagrunnlaget for regionaløkonomiske modeller er styrket gjennom modellarbeidet, blant annet ved at det er utarbeidet nye tilgangs-anvendelsestabeller på regionalt nivå. De nye dataene brukes av begge modelltyper. Det er også utviklet et opplegg for preprosessering av data til modellene, med full fleksibilitet når det gjelder geografisk og økonomisk aggregering. I tilknytning til modellarbeidet er det gjennomført en PhD-grad ved NTNU (Ulf Johansen). Forskningen om bostedsvalg har vært fokusert rundt muligheter som koplinger av det såkalte flyttehistoriematerialet (SSB) og den siste flyttemotivundersøkelsen.Vi har laget et generelt opplegg for å studere bosetting og flytting i lys av utdanning, arbeidstilknytning og familiedannelse i livsløpsperspektiv. Dette arbeidet har gått i forlengelsen av tidligere arbeid utført i samarbeid mellom NIBR og SSB i perioden 1991-2011. Kjernen i analyser av denne type er basert på en oppdeling av befolkningen i kommuner og regioner etter flyttehistorisk atferd gjennom utvalgte livsfaser. De mest sentrale begrepene er bofasthet, tilbakeflytting og fraflytting for de som har vokst opp i en kommune eller region. For de som har flyttet inn er begrepene tilflytting og videreflytting sentrale begreper, avhengig av om man er blitt boende eller har flyttet ut igjen (videre) i løpet av fasen. De ulike flyttestrømmene og gruppene kan analyseres i lys av sosiale og økonomiske faktorer. Ved å se på livsløpsprosessene for flere sett av årskull fortløpende, går det an å studere systematisk endring i bosetting og flytting over tid. Kopling av modell- og bostedsvalgsdelen av prosjektet, inn i en regionaløkonomisk-regionaldemografisk modell har vært diskutert i prosjektet. Foreløpig har det ikke vært rom for å foreta denne koplingen. Utarbeidelse, tilrettelegging og bruk av modell- og datainfrastruktur har gitt et bedre grunnlag for regionale analyser enn vi hadde tidligere. Regmodell-prosjektet har bidratt aktivt overfor brukere, særlig i forvaltningen (på alle nivåer). Vi håper også at det finnes flere potensielle brukere som kan være interessert i data og modeller/analyseverktøy som er utviklet i prosjektet.

Prosjektets overordnede mål er å bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for distrikts- og regionalpolitikken ved å utvikle forskningsbaserte regionaløkonomiske modeller og styrke kunnskapen om hva som forklarer befolkningens bostedsvalg og flyttebeslutnin ger. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap om regional utvikling generelt er et sentralt fundament. Det regionaløkonomiske modellverktøyet og kunnskapen om flytting og bostedsvalg skal fungere som kunnskapsinfrastruktur for bruk på en rekke samfunn sområder (inkl. FoU) med relevans for målrealisering innen distrikts- og regionalpolitikken. Modellverktøyet skal kunne nyttes bl.a. i analyser av konsekvenser av politiske og næringsmessige beslutninger, f.eks. beslutninger om opprettelse og nedleggelse av (offentlig eller privat) virksomhet, samt større etableringer og utbyggingsprosjekter, samt til framskrivinger av befolkning og økonomisk aktivitet. Analyser av årsaker til bostedsvalg/flytteatferd vil dels være en del av arbeidet med modellutvikling, og dels en aktivitet i sin egen rett. Denne delen av prosjektet vil integrere ulike teoretiske perspektiver og metodologiske tilnærmingsmåter, med hovedfokus på forklaringsfaktorer der samvirkninger mellom makro og mikro står sentralt og det legges vekt p å å identifisere betydningen av henholdsvis periode- og kohorteffekter i et livsløpsperspektiv. Det geografiske bosettingsmønsteret henger nøye sammen med produksjonssystemets organisering og territorielle arbeidsdelingsmønster. Det er både en forutsetni ng for og et resultat av produksjonssystemets regionale struktur. Spørsmålet om i hvilken retning påvirkningen først og fremst skjer, vil skifte med tid og sted. Analyser etter de skisserte linjene vil kunne gi et vesentlig bedre grunnlag for å modellere regionaldemografisk og regionaløkonomisk dynamikk og utføre framskrivinger og effektstudier på lavt regionalt nivå og for ulike typer av regioner/territorier.