2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Annet

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Humaniora

Oslo

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Agder

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Møre og Romsdal

Østfold

Innlandet

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Andre frittstående prosjekter

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Danmark

Nederland

Sverige

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Kultur

Grunnforskning

Politikk- og forvaltningsområder

Forskning og innovasjon

Utviklingsarbeid

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Tjenesterettet FoU

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Seniorforsker

Planlagte aktiviteter inkluderer a) aktiv deltakelse i Teknologiplattformen www.Smartgrids.eu og b) deltakelse på møter i den nasjonale skyggegruppen for å videreformidle informasjon fra internasjonale møter og å koordinere norske prioriteringer. 

Prosje ktet tar sikte på å arrangere 1 koordineringsmøte i den nasjonale skyggegruppen per halvår. 

Prosjektet vil informere relevante aktører om arbeidet som gjøres i skyggegruppen gjennom å spre referater og presentasjoner fra møtene. Spesielt vil The Norwegi an Smart Grid Centre benyttes for å spre slik informasjon. Gruppen tar også sikt på å innhente informasjon på hva som bør fremmes av norske synspunkter på de ulike europeiske arenaene gjennom de samme kanalene.

Aktivt inngrep innenfor de ulike arenaene i  EU er viktig fordi norske Smart Grid problemstillinger tildels er betydelig forskjellige for problemstillingene i mer 'termiske' land. Dersom Norge ikke er representert i slike fora er det en fare for at norske prioriteringer ikke får fokus og derfor ikk e kommer inn i aktuelle utlysninger. Siden det norske kraftsystemet kan bidra til å gi det samlede energisystemet merverdi gjennom et hensiktsmessig samspill, er det viktig å fronte disse mulighetene og utfordringene på europeiske møteplasser. Ved å koord inere den norske innsatsen vil man kunne fremme et mer entydig norsk syn i Europa.

SET4: Deltakelse i Teknologiplatformen og etablering av norsk skyggegruppe mot EU innenfor Smartgrids

FRONT har som langsiktig mål å bygge en inkluderende kultur i forskningsmiljøene der potensialet og verdien av mangfold og kjønnsbalanse verdsettes og nyttiggjøres. Prosjektet bygger på et omfattende kunnskapsgrunnlag om likestilling og kjønnsbalanse i egen organisasjon (FRONT 2015-2023), og utvider fokus gjennom et interseksjonelt perspektiv på skjæringspunktet mellom kjønn og etnisitet blant ansatte i prosjektbaserte forskerstillinger. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) ved Universitetet i Oslo (UiO) er en av UH-sektorens største arbeidsgivere for prosjektfinansierte forskere (per november 2023: 187). De utgjør en gruppe med stort mangfold av etnisitet, alder og sosial klassebakgrunn, som rapporterer om flere utfordringer i arbeidshverdagen enn andre ansatte.

Prosjektet vil innhente kunnskap om arbeidsmiljø og karrieremuligheter blant forskerne som grunnlag for spissede karriereutviklingstiltak. Ambisjonen er at forskerne oppnår en selvdrevet strategisk tilnærming til egen karriereplanlegging både innenfor og utenfor det akademiske feltet. Ved helhetlig kompetansebygging innen mangfoldsledelse i bredden av fakultetet og nedover i organisasjonen styrker fakultetet grunnlaget for det systematiske og strategisk rettede mangfoldsarbeidet. Ved kunnskapsdeling i organisasjonen og eksternt vil prosjektet bidra med forskningsfunn og erfaringer som har stor overføringsverdi innen UH-sektoren og mulig andre sektorer (inkludert helse- og instituttsektoren). Deltakelse i BalanseHub vil tilby FRONT en arena for kunnskapsutveksling innenfor et viktig og utfordrende område som angår hele UH-sektoren.

Styrken i FRONT ligger i den kontinuerlige koblingen mellom forskning og tiltak, forankring i egen organisasjon og ledelse, og det langsiktige perspektivet med mål om varig kulturendring. Det store antallet forskere ved fakultetet gir mulighet for innhenting av et godt datagrunnlag.

FRONT: Likestilt mangfold eller mangfoldig ulikestilling?

Mens manglende kjønnsbalanse i akademia ofte handler om en overvekt av menn, er situasjonen ved VID vitenskapelige høgskole en annen. 75% av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er nemlig kvinner, mens bare 25% er menn. Den manglende kjønnsbalansen blir enda tydeligere om vi ser på de to fakultetene som huser helse- og sosialutdanningene, som er de største utdanningene ved VID. Og ved fakultet for helsevitenskap blir forskjellene større jo høyere opp i det akademiske stillingshierarkiet man går, med særlig få menn i professor- og lederstillinger. Vi ser også at andelsmessig går færre menn enn kvinner inn i allerede eksisterende kompetansehevingstiltak ved disse to fakultetene. Helse- og sosialprofesjonene er profesjoner som statistisk sett tiltrekker seg flere kvinner enn menn. Vi mener at en bedre kjønnsbalanse på disse utdanningene, særlig på første-, topp-, og ledelsesnivå, vil styrke både utdanningene og forskningen tilknyttet disse, noe som igjen vil gagne både samfunnet, kommende potensielle studenter og VID som institusjon. For å nå målet om økt kjønnsbalanse i helse- og sosialutdanningene, vil prosjektet 1) Kartlegge karriereambisjoner og opplevelse av karrieremuligheter ved høgskolen blant vitenskapelige ansatte; 2) rekruttere til og følge opp flere menn i formaliserte karriereløp (samlinger, mentorering og kvalifiseringsstipend); 3) organisere kurs for mannlige høgskolelektorer med ambisjoner om å gå inn i et doktorgradsløp; og 4) arbeide med bevisstgjøring av kjønnsubalanse i forskning og utdanning innenfor rammen av VIDs akademi for forskere tidlig i karrieren. Både administrativt ansatte og vitenskapelige ansatte vil inngå i prosjektgruppen. Effekten av tiltakene vil kontinuerlig vurderes, og sammenfattes i inntil to vitenskapelige artikler.

Menn til topps i helse- og sosialutdanningene

Mangfold blant informatikere og teknologer er nødvendig for en bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom teknologisk innovasjon. Ved UiT: Norges Arktiske Universitet er kun 13% av informatikkstudentene kvinner. Mange opplever at læringskurven på introduksjonskursene i informatikk som svært bratte og for mange faller fra. Kvinnelige studenter tenderer til å være overrepresentert i denne gruppen.  

Målet med dette prosjektet er å bedre kjønnsbalansen blant informatikkstudentene ved UiT ved å fokusere på kvinnelige førsteårsstudenter og sikre at de ikke dropper ut av studieprogrammene første studieår. Prosjektet skal etablere en seminarseire som skal øke de grunnleggende programmerings-tekniske ferdighetene som mange førsteårsstudenter mangler og eksponerer dem for ulike aspekt og karriereveier innen informatikkfaget utover fokusområdet til studieprogrammet. Rollemodeller, både fra akademia og industri, vil bli invitert til å dekke både tekniske og kulturelle deler av denne seminarserien. Dette vil også forbedre graden av tilfredshet som kvinnelige studenter føler etter å ha valgt informatikk som studium og på sikt økte tilfanget av kvinnelige studenter til studieprogrammet.

BBI 2.0: Bedre Balanse i Informatikk - En mer inkluderende introduksjon til informatikk.

Science, Technology, Engineering og Mathematics (STEM) er fagfelt som historisk har vært mannsdominert og vært oppfattet som lite opptatt av mangfold. Det henger enda igjen flere stereotyper om hvordan en person som studerer ingeniør, fysikk eller matematikk ser ut, gjerne en hvit, heteroseksuell, funksjonsfrisk cis-mann. En årsak til at STEM har vært lite fokusert på mangfold kan være at naturvitenskap sees på som noe objektivt og nøytralt, det er ikke viktig hvem som gjør arbeidet. Dette er en oppfatning prosjektet ønsker å tilbakevise, vi trenger personer med ulike bakgrunner, identiteter og livserfaringer for å se nye løsninger og lage innovativ ny teknologi. Ved å trekke frem mangfold som en ressurs til fagfeltene kan vi få rekruttert personer som ser utfordringer fra andre vinkler, og være med på å løse utfordringene vi står over når det gjelder blant annet det grønne skiftet, nye energikilder og teknologi tilpasset et diverst samfunn.
Prosjektet vil øke kunnskapen om mangfold blant studenter og ansatte i STEM-fagene og utarbeide en beste praksis for hvordan dette arbeidet kan gjøres, ved å samle informasjon om mangfoldet som finnes på fakultetet i dag og hvordan vi kan bedre ivareta og øke andelen med andre bakgrunner. Dette kan være urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere, personer med funksjonsnedsettelser, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Prosjektet ønsker å gjennomføre flere seminarer og workshops for å informere og diskutere utfordringene forskjellige grupper kan møte i STEM-fagene og hvordan det kan bedre tilrettelegges for at flere kan føle tilhørighet og oppfattes som en ressurs. For at vi skal kunne øke mangfoldet blant de som jobber i STEM-fagene må både de som allerede er i fagfeltene, men også de som potensielt kan tenke seg å komme til, ha kunnskap om mulighetene et økt mangfold fører til. Prosjektet vil benytte seg av rollemodeller som kan fortelle om sine bakgrunner og vise at alle har en plass i STEM.

Mangfold i STEM

BALANSE+ er Forskningsrådets satsning på kjønnsbalanse og mangfold innen norsk forskning for perioden 2023-2028. BALANSE+ er en videreføring og utvidelse av Forskningsrådets BALANSE satsning som arbeidet for kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse. I den nye satsningen står fortsatt kjønnsbalanse sentralt, men det settes nå søkelys på alle stadier av forskerkarrieren. I tillegg utvides det strategiske likestillingsarbeidet til å også omhandle ulike former for mangfold.

BALANSE+ satsningen skal bidra til like muligheter til å delta i samfunnets kunnskapsproduksjon og sørge for perspektivmangfold innen forskning.

BALANSE+ finansierer tiltaksprosjekter i norske forskningsmiljøer (per i dag 19 initiativer). Disse tiltaksprosjektene utgjør til sammen BalanseHub-nettverket.

Kompetansesenteret BalanseHub har to hovedmandat:
1) Å koordinere og lede BalanseHub-nettverket. Kjerneaktiviteten her er å organisere nettverkssamlinger for tiltaksprosjektene fire ganger i året der medlemmene får anledning til erfaringsutveksling og å få relevant kunnskap fra hverandre og.
2) Å bidra med kunnskap og analyse om mangfold, kjønnsbalanse og inkludering innen (norsk) forskning. Dette gjøres med kvalitativ følgeforskning av nettverkets implementeringsprosesser (med data fra nettverkssamlingene og intervjuer) samt kvantitative analyser av statistikk om mangfold og kjønnsbalanse innen norsk forskning.

Kompetansesenteret vil også ha en viktig formidlingsrolle, og vil kommunisere sine aktiviteter og funn bredt gjennom akademiske fora og populærvitenskapelige kanaler.

Senterets har en langsiktig målsetning om å utvikle et nyansert rammeverk for institusjonelt arbeid for sosial inkludering i akademia.

Kompetansesenteret BalanseHub drives av NIFU - Nordisk institutt for forskning på innovasjon, forskning og utdanning, Institutt for fredsforskning (PRIO) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kompetansesenteret BalanseHub produserer ny kunnskap om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i norsk forskning ved å koordinere og lede nettverket BalanseHub og analysere prosessen og virkningen til BALANSE+-initiativet. Senteret drives av forskere fra NIFU, PRIO og SSB, som gjennom nettverkssamlinger og seminarer vil dele praktiske og teoretiske verktøy knyttet til institusjonelt arbeid for mangfold i akademia. Prosjektet bygger på BALANSE-satsningens tidligere resultater. Kompetansesenteret vil dokumentere og analysere erfaringer fra samlingene, samt innhente og analysere statistiske data fra SSB. I nettverkssamlingene vil senteret bidra til refleksjon og deling om hva som fremmer og hemmer implementeringen av prosjektene i institusjonene. Basert på senterets aktiviteter, foreliggende statistikk og tidligere forskning, vil senteret undersøke tiltak for ulike gruppers inkludering og ekskludering i norsk forskning. Forskning så langt peker på flere spenningsfelt og potensielle utfordringer med implementering: Mangfoldsarbeid er krevende og komplekst, og kan ikke alltid styres gjennom ledelse fordi sosiale hierarkier formes av bredere kulturelle prosesser og maktforhold i samfunnet. Økt internasjonalisering har de siste årene gjort språk til en sentral utfordring i akademia, ettersom noen trives best med norsk og andre med engelsk. Ikke minst kan mangfold som begrep tolkes vidt forskjellig og rommer mange kategorier. Kompetansesenteret vil utforske hvordan mangfoldsbegrepet fremstår på tvers av sektorer i norsk forskning, samt hvordan det kan tilrettelegges for mangfold og inkludering. BalanseHub gir en unik mulighet til å studere, dokumentere og diskutere erfaringer fra mangfoldsarbeid i akademia, og senteret vil bredt formidle resultater fra senteret blant annet i form av kronikker, SSBs nettside, vitenskapelige artikler, populærformidlingsartikler og videoproduksjon.

BalanseHub Resource Centre for Gender Balance, Diversity and Inclusion in Norwegian Research

MOBILIZE setter søkelyset på etniske minoriteter i Norge, etterkommere av innvandrere,  og deres manglende rekruttering til forskning. Mens vi har hatt en stigende andel internasjonalt rekrutterte forskere de siste 20 år, ansettes ytterst få etterkommere av innvandrere. Overgangen fra å være student, kandidat til å bli rekruttert til forskning, er ett av flere trinn i en mer omfattende seleksjonsprosess. MOBILIZE prosjektet skal vie særlig oppmerksomhet til denne fasen og prøve ut tiltak som kan bidra til å høyne andelen forskerrekrutter med innvandrer bakgrunn. 

Som landets tredje største universitet, lokalisert i hovedstaden, speiler studentmassen ved OsloMet en demografi preget av høy andel etniske minoriteter. Per i dag er det likevel knapt noen etterkommere av innvandrere i de vitenskapelige stillingene ved OsloMet. Å tilrettelegge for at de ansatte skal speile mangfoldet i befolkningen er et sentralt strategisk mål for OsloMet og vektlegges derfor i faglige aktiviteter; studietilbud, forsknings- og utviklingsprosjekt, og i stillingsutlysninger. OsloMet lanserer i disse dager sin nye strategi der mangfold fremheves som en kjerneverdi og satsningsområde. Opprettelsen av en universitetsfilial på Holmlia i 2022 er et av tiltakene for å tiltrekke flere studenter og vekke interessen for forskning blant etterkommere av innvandrere. 

MOBILIZE-prosjektet skal gi merverdi til dette pågående arbeidet: Hvordan kan vi, i et system for forskning og høyere utdanning,  arbeide for en kultur for mangfold og inkludering, en organisasjon der alle behandles mest mulig likt slik at det kommer til utrykk i relativ proposjonal deltakelse?

Mobilisering for mangfold og kvalitet - MOBILIZE

Formålet med søknaden er å gjennomføre et enkeltprosjekt ved Norges musikkhøgskole (NMH) og å delta i BalanseHub for erfaringsutveksling og oppdatering om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. De vitenskapelig og kunstnerisk rettede stillingene i høyere musikkutdanning i Norge er besatt av en homogen gruppe mennesker, med en overvekt av menn og personer fra de øvre sosiale lag og med etnisk norsk bakgrunn. Dette gjør at kvinner og personer med minoritetsbakgrunn mangler rollemodeller, og at rekrutteringen til feltet står i fare for å reprodusere ulikheter. Det begrenser også hvem som får ytre seg kunstnerisk, akademisk og musikalsk, både innenfor og utenfor den konteksten som høyere musikkutdanning utgjør. Prosjektet som er skissert i søknaden har følgende tiltak og deltakere: Tiltak for å nå Delmål 1 er en seminarrekke på fire seminarer der temaene vil være utfordringer knyttet til kjønnsbalanse og mangfold i akademia, det bredere kulturfeltet samt kunstfeltet mer spesifikt. Deltakere her er NMHs ansatte innenfor alle områder. Tiltak for å nå Delmål 2 er opprettelse av en «synliggjøringsbank», en samling og publisering av profesjonelle livshistorier fortalt av ansatte på vitenskapelig og kunstnerisk grunnlag i høyere musikkutdanning som identifiserer seg som kvinner eller har minoritetsbakgrunn eller -tilhørighet. 10-15 personer vil her delta som informanter/rollemodeller, mens selve synliggjøringsbanken vil være åpent tilgjengelig for allmennheten. Tiltak for å nå Delmål 3 er gjennomføring av et opprykkskurs og innføring av mentorordning for ansatte som vil merittere seg for opprykk til førstekompetanse eller dosent/professor. Disse tiltakene har ansatte på kunstnerisk grunnlag som primære målgruppe, og opprykkskurset vil være spesifikt rettet mot karriereveier, krav og bedømming som gjelder på kunstnerisk side. Gitt skjev kjønnsbalanse blant ansatte på kunstnerisk grunnlag på NMH er det et mål at kvinner er i majoritet på begge disse tiltakene.

Kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i høyere musikkutdanning

Dette er et samarbeidsprosjekt ved Nord universitet, mellom HR og tre fakulteter (Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU), Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) og Handelshøgskolen (HHN). Prosjektet har fokus på etnisk mangfold tilknyttet økende andel ansatte med utenlandsk bakgrunn og de utfordringer som vi identifiserte i inkludering og mangfoldsarbeid. Bl. a tyder statistikkene på langsommere karriereløp for utenlandske ansatte som henger sammen med fraværende mangfoldsperspektiv i rekruttering, personalledelse og karriereveiledning, og opplevde utenforskap av utenlandske ansatte i så vel faglig som sosial sammenheng.  Dermed sikter prosjektet på bedre inkludering, både faglig og sosialt, av ansatte med utenlandsk bakgrunn og bedre tilrettelegging av deres karriereutvikling. Dette gjøres gjennom 1) økt bevissthet og kompetanse på mangfold hos institusjonens ledelse, 2) tiltakene for at utenlandske ansatt får økt faglig og sosial tilhørighet og at de fortere integreres i norske arbeidsliv og sosiale systemer, 3) å innføre mangfoldsperspektiv i karriereplanlegging og kompetanseutvikling (e.g. PhD-program og professorprogram), 4) kunnskaps- og kompetanseutvikling om etnisk mangfold i norske organisasjoner og akademia. Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker: AP1 Mangfold i organisasjonen; AP2 Mangfold i rekruttering og PhD-program; AP3 Mangfold i toppstillinger og AP4 Kunnskap om mangfold. Prosjektet skal inngå i institusjonens systematiske arbeid med likestilling, mangfold og inkludering (ref. LMI-utvalget og handlingsplanen) og arbeidet med likestilling og mangfold i forbindelse med Nord universitetets deltakelse i SEA-EU (arbeidspakke 4 “European campus life”, task 4.1 “ Promotion of equity and diversity”). Prosjektet vil også bidra til universitetets mål for kompetanseheving: flere forskere får toppkompetanse, som er i tråd med institusjonens strategi for internasjonalisering.

Mangfold og internasjonalisering ved Nord universitet - arbeidsinkludering og karriereutvikling

HiddenGems har som mål å skape kulturendring i Simula slik at det kan dras mer samfunnsnytte fra det perspektivmangfoldet vi allerede har blant våre ansatte. Dette vil bli oppnådd gjennom tilpasset opplæring i spesifikke kommunikasjons- og samarbeidsevner, som fører til at mer av Simulas ekspertise (og eksperter) kan nå bredere ut i samfunnet. Opplæringen inkluderer blant annet hvordan å skape tydelige, enkle og engasjerte budskap om kompliserte konsepter, og hvordan å samarbeide effektivt med partnere og kollegaer fra andre sektorer og disipliner. HiddenGems initiativer vil bli integrert i Simulas nåværende programmerer for profesjonell utvikling og forskerutdanning, som både effektiviserer det administrative arbeidet og tilgjengeliggjøre aktivitetene for alle ansatte på tvers av Simula. 

Hensikten med HiddenGems er ikke å tvinge ansatte å tilpasse seg til en status quo - det er heller å fremme en kulturell drivkraft som muliggjøre at ansatte kan lettere dele sine unike ideer og kompetanse med større effekt og med en større andel av samfunnet. Dette vil resultere i økt påvirkningskraft og samfunnseffekt av vår pågående forskning ved Simula, og – kanskje viktigst av alt – også forberede våre unge forskere i form av verdifulle overførbare ferdigheter som gjør at de kan benytte forskerutdanningen sin i vellykkede karrierer både i og utenfor akademia. Som deltager i BalanseHub vil HiddenGems dele erfaringer og tilbakemeldinger på initiativene med nettverket, lære fra andre prosjekter, og benytte seg av tilgangen til utprøvde praksiser og oppdatert kunnskap om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Disse er bare noen av resultatene vi forventer av å gjøre perspektivmangfold, noe som er kjent som viktig for all forskning og kunnskapsutvikling, mer umiddelbart tilgjengelig for samfunnet.

HiddenGems - foredling av perspektivmangfold til samfunnsnytte

GenderAct2 er et deltakelses- og tiltaksprosjekt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB (MN-UiB), som 
skal bidra til målet om en strukturell og kulturell fornyelse av forskningssystemet slik at en får et velfungerende og likestilt forskningssystem generelt og for MNT-området spesielt. 
Det er et ledd i å bygge en kultur for likestilte muligheter for en forskerkarriere gjennom hele løpet fra student til professor eller annen toppstilling innenfor eller utenfor akademia, samt å forbedre kjønnsbalansen i vitenskapelige toppstillinger og toppforskningsledelse. Aktiviteten i prosjektet vil være spesielt rettet inn mot forskningsbasert kompetanse og strategier for å møte motstand i det kulturelle endringsarbeidet for likestilling, samt å bygge forskningsbasert kunnskap i forskningsgruppene om kjønnet organisasjonskultur og effekter av dette. Gjennom GenderAct2 vil vi gi motivasjon og støtte til handling som gir kulturendring som ikke hindres av motstand. Prosjektet vil bidra aktivt inn i samarbeid og erfaringsutveksling med øvrige deltakere i BalanseHub-nettverket og internt ved UiB. 
Gjennom å kombinere opplærings- og tiltaksperspektivene i prosjektet ønsker vi å utvikle en systemisk tilnærming som alle ansatte kan bruke i egen hverdag. 
*Tiltakspakke 1 - Motstandshåndtering gjennom ledelsesutvikling og kunnskapsbasert praksis 
Planlagte aktiviteter: Lederprogram og systematisk arbeid i ordinære strukturer på fakultets- og instituttnivå
*Tiltakspakke 2 - Kulturfornyelse i forskermiljøene gjennom kompetanseheving hos forskningsledere 
Planlagte aktiviteter: Forskningslederprogram for to pilotinstitutter som får ansvar for å dele erfaringer videre for å også kunne jobbe i ordinære strukturer på fakultets- og instituttnivå
*Nettverksarbeid og erfaringsdeling
*Evaluering og videreføring

GenderAct2: Strategier i møte med motstand i likestillingsarbeidet

Nettverksprosjektet tar sikte på å utvikle og iverksette tiltak som vil øke likestilling, mangfold og inkluderingkompetanse (LIM) på Det medisinske fakultet, UiO. Prosjektet tar et interseksjonelt perspektiv til likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid i høyere utdanning. Nettverket og tiltakene setter søkelys på hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår og dermed arbeidsvilkår ved MED.
Forskning viser at det er relativt sett få studenter med innvandrerbakgrunn som rekrutteres til vitenskapelige stillinger. Det er behov for et interseksjonelt perspektiv som tar innover seg hvordan sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og etnisitet virker sammen i rekruttering. Det er nødvendig å bygge et inkluderende og rettferdig arbeidsmiljø der rasisme og seksuell og etnisk diskriminering bekjempes.
Prosjektet skal bestå av en rekke aktiviteter hvis resultat skal være to verktøy: mangfoldsveiviser og kurs i mangfoldsledelse samt rapport etter avsluttet prosjekt. 
Forventede effekt skal være økt synligghet av LIM-arbeid,  økt mangfoldskompetanse blant ledelsen ved fakultetet, økt mangfoldig rekruttering og større mangfold i mellomlederstillinger og i faste vitenskapelige stillinger.

Likestilling, inkludering og mangfold i akademisk medisin og helsefag: Nettverksprosjekt ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

«Equality in sigth» er eit prosjekt for kjønnsbalanse og mangfald ved Høgskulen i Volda, og det gir tilgang til deltaking i den nasjonale BalanseHuben (2024-2026). Formålet med «Equality in sight» er at fleire kvinnelege tilsette skal oppnå opprykk til første- og toppkompetanse gjennom støtte og målretta jobbing med vitskapleg publisering og søknader om eksterne forskingsprosjektmidlar. HVO har utfordringar med kjønnsbalanse og treng å auke medvitet om mangfald. Deltakinga i BalanseHuben vil vere med på å sette fokus på korleis Høgskulen i Volda kan arbeide for å nå måla om kjønnsbalanse. HVO vil motivere og støtte kvinner til å satse på ein forskarkarriere, mellom anna gjennom kvinnenettverket, og auke mangfaldet.   

Prosjektet er forankra i leiinga med forskingssjef som prosjektleiar. Vi søker også om ei stilling i 30% som skal bidra til å organisere og gjennomføre tiltaka og kvinnenettverket.  

HVO har gode opprykksprogram i form av ph.d. i ei 50/50 ordning og professor-/dosentstipend, og dei siste åra har kvinner vore tildelt omlag halvparten av midlane frå desse ordningane. Dette gir forskingstid og høve til å bygge kompetanse hos den enkelte, men det endrar ikkje strukturane og kulturen som kan hindre kvinner i å søkje og oppnå opprykk. Forsking og statistikk viser at det er høgare sannsynlegheit for at mannlege enn kvinnelege førsteamanuensar vert professorar. Vi vurderer at vi må jobbe meir strategisk og arbeide målretta med strukturelle, kulturelle og historiske årsaker til manglande kjønnsbalanse og lite mangfald. Det handlar ikkje om å kvotere, men om å motivere kvinner og innvandrarar til å satse på ein akademisk karriere og å ha dei rette strukturane på plass for å støtte dei i dette. Dei mest sentrale utfordringane vi forventar å møte i prosjektet er nettopp å treffe med dei gode løysingane som gjer at kvinner får moglegheit til å prioritere eit akademisk karriereløp og å rekruttere fleire vitskaplege tilsette som er etterkommarar av innvandrarar.

Equality in sight: Balanse og mangfald ved Høgskulen i Volda

In much of the Western world, the STEM fields, in many ways the backbone of the ongoing Green Transition, are characterized by poor gender equality as well as poorer inclusion of LGBTQ+, neurodiverse, black/brown and other minoritized groups. Proposed herein are three, somewhat interrelated initiatives (hereafter numbered I, II and III) to significantly ameliorate these problems in chemical and materials sciences education at UiT. Initiative I will support approximately 6 Visiting Scholars who serve as role models for academic excellence, gender equality, and diversity and inclusion. Spending approximately 2 weeks to 2 months at UiT, the scholars will participate in teaching at the undergraduate and graduate levels, present departmental students, and act as mentors to students and early career scientists. Initiative II – which we view as the innovative heart of the project – will employ carefully designed undergraduate research experiences and graduate-level projects to nurture women, LGBTQ+, neurodiverse and other minority students in a laboratory environment. This initiative builds on a growing body of literature suggesting that a laboratory setting provides a more inclusive and nurturing environment for women and minoritized groups compared with a classroom setting. Under initiative III, students engaging in undergraduate and graduate research will present their findings and experiences to elementary, middle and high school students, conveying a sense of "life in the laboratory" and emphasizing the importance of diverse individuals and viewpoints to the success of research endeavors. Through the three initiatives, the project seeks to reestablish UiT's chemical and materials sciences milieus as a bastion of gender equality, diversity, and inclusion and thereby attract higher numbers of students to these critically important fields.

ENERGIX-Stort program energi

SET4: Deltakelse i Teknologiplatformen og etablering av norsk skyggegruppe mot EU innenfor Smartgrids

Tildelt: kr 0,29 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

ENERGIX-Stort program energi

Finansieringskilder

Temaer og emner