ERA-NET Integreting households in the smart grid

Utgangspunktet for IHSMAG-prosjektet har vært spriket mellom retorikk og forståelse når det gjelder hva slags rolle smarte nett vil spille i årene fremover. I Norge skal smarte energimålere rulles ut i alle husstander innen 2019, mens status varierer rundt i Europa. Forventningene blant politikerne har vært store. Håpet har vært at et nytt økosystem av teknologier som digitale styringssystemer, automatisering, mer presis informasjon om strømforbruket, og nye tariffer skal lede til smartere måter å bruke strøm på. Gjennom bedre teknologi og informasjon har målet vært at forbrukerne skal ta en langt mer aktiv rolle i energisystemet. Ingeniør- og samfunnsøkonomiske forståelser har lenge dominert denne debatten. Strømkundene har blitt sett i lys av sitt «fleksibilitetspotensial» - og forbrukernes rolle har først og fremst blitt forstått som maksimering av egen økonomiske nytte. I IHSMAG-prosjektet har man imidlertid basert seg på innsikt fra praksisteori og teknologi- og vitenskapsstudier der fokuset ligger på de øyeblikkene hvor man forbruker elektrisitet og hvordan disse kan forstås som deler av sosiale praksiser, som for eksempel matlaging, vasking eller mobilitet. I prosjektet har vi studert brukernes holdninger til Smartgrid-utrullingen gjennom to ulike studier I Norge. For det første har vi gjort fokusgruppeintervjuer med husholdninger i demo Steinkjer. Vi avdekket ulike holdninger når det gjaldt respondentenes tilnærming til smartgrids. Noen respondenter var teknologikompetente og ivrige etter å ta i bruk den nye teknologien for å oppnå energisparing og/eller lavere priser. Disse ønsket mer volatile prisregimer hjertelig velkommen. Andre var mer skeptiske, og uttrykte bekymring for at noen kundegrupper ville mangle ressurser (kompetanse) og/eller anledning til fullt ut å kunne utnytte det nye potensialet som ligger i teknologien. En mellomgruppe hadde en mer pragmatisk tilnærming og så for seg at man kunne oppnå mye med relativt få tiltak. Den andre brukerstudien ble gjennomført vede hjelp av guidede videointervjuer med brukere av feedbackteknologi i to demonstrasjonsprosjekter. Teknologien fungerte godt for noen av respondentene. Dette var gjerne mennene i husholdningene og mange av de gjennomførte engangstiltak i husholdningen som følge av feedbackteknologien (som å bytte varmtvannstank). De møtte imidlertid problemer når det gjaldt få med seg resten av husholdningen på mer aktive og hverdagsinngripende tiltak som å dusje mindre, koke kaffe sjeldnere, tidsforskyving av aktiviteter. I Danmark har fokus vært på 1) kombinasjoner av dynamisk prising og elbiler og 2) elbiler mer generelt. Elbiler er viktige, både fordi de legger mer press på strømnettet, og fordi batteriene potensielt kan brukes til å balansere nettet med. Et resultat fra Danmark er at kombinasjonen av elbiler og dynamisk prising ledere til en spillover effekt, det er altså ikke bare ladingen av elbil som skifter tid, men andre ting som klesvask. En beslektet, men negativ effekt som ble observert er at eierskapet av elbil gjerne resulterer i at andre bærekraftige praksiser som sykling blir mindre utbredt. Den danske studien peker også på materielle utfordringer ved å tidsforskyve elektrisitetsforbruk. Mange av studiens respondenter påpekte f.eks. at vaskemaskinen bråkte, og at de derfor ikke ville kjøre den på nattestid. Dette tyder på at smarte energiløsninger må ses i sammenheng med planleggingen av annen materiell infrastruktur, som for eksempel romløsning, for å oppnå ønsket effekt. Tidsskifting av denne typen kan fungere relativt godt i frittliggende eneboliger, men vil kunne være utfordrende i enkelte bygårder og blokker på grunn av støyproblematikk, og dermed fungere bedre for noen sosioøkonomiske grupper enn andre. Den spanske partneren i prosjektet utviklet en prototyp til et brukergrensesnitt for en feedback-teknologi som fremover skal testes og videreutvikles i samspill med brukere i Madrid. Brukergrensesnittet er utformet på basis av kunnskapen om brukere som framkom i prosjektet. Ett av målsetningene med IHSMAG-prosjektet var å utvikle kunnskapsbaserte råd for hvordan man kan utvikle smarte energiteknologier, samt hvordan slike løsninger best kan integreres i eksisterende energisystemer på en måte som gagner og tar hensyn til husholdningene. På et overordnet nivå understreker resultatene som har framkommet i prosjektet viktigheten av å lage teknologier som tar hensyn til hverdagspraksis, og som synliggjør de mange relasjonene energiforbruket inngår i. For eksempel bør man visualisere energiforbruk per apparat, i relasjon til andre meningsfulle og sammenlignbare aktiviteter (for eksempel fly, bilkjøring, «gjennomsnittshusholdningen» osv). Videre er det viktig å forsøke å formidle informasjon i andre termer enn de rent tekniske og økonomiske, for å appellere til mange forskjellige logikker og rasjonaliteter. I en rapport utviklet av hele konsortiet har vi presentert femten råd til teknologi- og policyutviklere.