Translating HSE culture in the petroleum industry

I 2002 ble det nedfelt et myndighetskrav om at alle aktører i petroleumsvirksomheten skulle ha en god HMS-kultur. I HMS-regelverkets rammeforskrift §15 heter det at «En god helse-, miljø- og sikkerhetskultur som omfatter alle faser og aktivitetsområder skal fremmes gjennom kontinuerlig arbeid for å redusere risiko og forbedre helse, miljø og sikkerhet.» HMS-kultur er et abstrakt og løst definert begrep, og regelverket gir ikke noen entydig definisjon av begrepet. Dette gir derfor stort rom for tolkning hos ulike aktører i petroleumsvirksomheten. Hvordan blir et myndighetskrav som ikke viser til entydige anbefalinger, krav eller pålegg, og der resultatene er vanskelige å måle og regulere, oversatt og tatt i bruk i de ulike delene av petroleumsnæringen? Dette er utgangspunktet for prosjektet TRACULT (Translating HSE culture in the petroleum industry). I tillegg har vi ønsket å legge til rette for læring mellom ulike aktører (regulator, petroleumsselskap og kontraktører) om hvordan HMS-kultur kan operasjonaliseres på en god måte. Dette har vært særlig relevant ettersom flere nye selskap har kommet til på norsk sokkel. I prosjektet er det gjennomført en litteraturstudie, en dokumentstudie og intervjuundersøkelser hos ulike aktører i petroleumsnæringen; myndigheter, operatørselskap, kontraktørselskap og fagforeninger. Det har vært dialog med ulike aktører underveis i prosjektet om temaet, inkludert en egen konferanse hvor alle relevante aktører fra næringen og Petroleumstilsynet deltok. Funn fra prosjektet ble her presentert og diskutert og sett i lys av de nye rammebetingelsene for næringen. To mastergradsstudenter har vært tilknyttet prosjektet. Begge har levert og fått godkjent sine masteroppgaver og den ene mottok «Tryg-prisen» for sitt arbeid. Hva har egentlig aktørene lært på bakgrunn av HMS-kulturparagrafen? I prosjektet har dette vært et tema i to vitenskapelige artikler i «Safety Science». I artikkelen "Culture as a tool and stumbling block for learning: The function of culture in communications from regulatory authorities in the Norwegian petroleum sector" (Bye mfl.) pekes det på at "plastisiteten" i HMS-kulturbegrepet og § 15 er et tveegget sverd. På den ene siden legitimerer det at myndighetene snakker om HMS-kultur i petroleumsnæringen. På den andre siden kan det føre til at granskningene lukkes for tidlig og slik skjuler andre årsaker og problematiske forhold. Det påpekes at HMS-kulturbegrepet kan være nyttig som et verktøy for læring, men i formelle årsaksforklaringer er paragrafen problematisk. I artikkelen "HSE culture in the petroleum industry: Lost in translation?" (Kongsvik mfl.) sammenlignes to ulike selskapers oversetting av §15. Det ene selskapet har en helhetlig og systemorientert tilnærming til HMS-kultur, har det andre selskapet en mer individ- og etterlevelsesorientert tilnærming. Analysen er gjort med utgangspunkt i virusmetaforen som er hentet fra nyinstitusjonalisme, og som er nyttig for å se på de ulike fasene et konsept må igjennom i en oversettelsesprosess. Forskjellene forklares med at selskapene har ulik historie, kompleksitet og selskapsstrategi. Oversettingen i det ene selskapet innebærer at man har fjernet seg en god del fra den opprinnelige intensjonen med §15. En artikkel under vurdering i Safety Science ser på de positive konsekvensene på bransjenivå som den «åpne» kulturparagrafen har fått. Den har foreløpig tittel "Regulating the intangible. Searching for safety culture in the Norwegian petroleum industry" (Antonsen mfl.). Konseptet HMS-kultur har bidratt til refleksjon og nytenkning og økt interesse for uformelle og systemiske aspekter ved sikkerhet. Sett fra denne vinkelen har ambiguiteten hatt en positiv virkning. Utydeligheten i hvordan paragrafen kan forstås kan ha en produktiv effekt fordi den inspirerer til nytenkning i bransjen. En artikkel under sluttføring tar utgangspunkt i en gjennomgang av 235 artikler skrevet fra 1992-2014 med HMS-kultur som tema. Foreløpig tittel er «What we talk about when we talk about HSE culture» (Bye mfl). Et av funnene er at det er sammenheng mellom forfatternes faglige tilknytning og hvordan «kultur» blir brukt i tekster. Psykologer og ingeniører har en tendens til å bruke «kultur» som en faktor blant mange, mens antropologer bruker «kultur» som en metafor til en helhetlig tilnærming til organisasjoner. Et annet funn er at mer enn 70 % av artiklene som adresserer HMS-kultur egentlig bare tematiserer S´en (sikkerhet) og ikke H´en (helse) eller M´en (miljø). Resultater fra prosjektet er for øvrig formidlet på flere nasjonale og internasjonale konferanser i form av presentasjoner og konferansepaper. Kort oppsummert har §15 vært nyttig gjennom at den har gitt mulighet til å adressere uformelle og systemiske sider ved sikkerhetsarbeidet og den har også til dels medført nytenkning på feltet. På den annen side har noen «oversettinger» medført en konsolidering av gjeldende tankesett blant praktikere og forskere.

The HSE framework regulation demands a 'sound HSE culture' (§15) in the involved organizations. As HSE Culture is an abstract and loosely defined concept, this regulation leaves much room for interpretation. It is an illustrative example of how some outco mes or effects are, and probably must be, pursued by a regulation that is hard to frame in the language of concrete, measurable and auditable entities. Still, HSE Culture is important, and TRACULT is designed to study how this concept is translated and op erationalized in organizational practices in operator companies, and in their relations to contractors. As such, TRACULT aims to improve the regulation of those aspects of HSE that are hard to explicate, measure and follow up upon. TRACULTs main data is a comprehensive interview study, investigating how HSE culture is understood and made concrete in different companies. It includes a broad selection of operators and contractors, in addition to selected key informants and a series of interviews with the a uthorities. We will conduct this study along the 'path' that the concept travels, from its inception ten years ago in the Petroleum Safety Authority (PSA), to how it influences HSE strategies and organizational choices in different companies and their sub contractors, and we will specifically see how it informs and influences practice. In support of the interview study, TRACULT consists of an introductory literature study, a document analysis including coding of the different conceptions of the HSE Culture , two dialogue conferences with authorities and company representatives, and a study of the different safety climate assessments of the companies involved. The project draws on theory from safety research (specifically concerning safety culture,) supplem ented by organizational theory that focus on the 'travel' of concepts across boundaries, and how accountability and control is obtained between organizations and authorities.