Asian countries's interest in the High North: Security/foreign policy, energy, shipping and research/climate change

Innledende nettverksbygging og forskning identifiserte syv hovedområder for asiatiske lands interesser i Arktis: i) den overordnede politiske og geopolitiske betydningen av å være på høyde med utviklingen i et av verdens for tiden mest dynamiske politikk-områder, ii) behovet for å forstå Arktis rolle i klimasammenheng, inklusive den betydning klimautviklingen i Arktis kan ha for værsystemer i asiatiske land, iii) de betydelige energi- og mineralforekomstene i Arktis, iv) den nordlige sjørute og de mulighetene den innebærer for asiatisk handel med omverdenen generelt og shipping og skipsbygging spesielt, v) Arktis? utvikling som fremtidig betydelig turistdestinasjon for velbemidlede asiater, vi) tilgang til fiskeriressurser i Arktis og vii) deltakelse i forskning, utvikling og kommunikasjons-aktiviteter i Arktis. Kina, Japan og Korea har klare interesser langs alle disse dimensjonene, India primært langs de to første og den siste. Totalt sett er det Korea og kina som viser mest interesse for Arktis. Tidligere var Japan det ledende land på Arktis i Asia. Adgang til arktiske energiressurser er blitt mindre sentralt enn for bare 5-6 år siden. Utviklingen i de internasjonale energimarkedene og endringer i landenes energipolitikk og energisektor har gjort de asiatiske landene mindre interessert og på mange måter også mindre i stand til å delta i langsiktige arktiske offshore-prosjekter. Det asiatiske engasjementet i arktiske energiprosjekter som faktisk finner sted kan bedre forklares med ressurseieres, spesielt Russlands, iver etter å tiltrekke seg asiatiske selskaper og kapital, heller enn et sterkt ønske fra asiatisk side om å engasjere seg i Arktis. Interessen for faste mineraler har vist seg å være mindre enn forventet. Mye skyldes at ressursbasen er dårligere og mindre tilgjengelig enn man trodde tidligere. Det kinesiske engasjementet i Grønlands mineralindustri er mye mindre enn det inntrykket som ble skapt. Entusiasmen for skipsfart i Arktis er blitt redusert sammenlignet med bare få år tilbake på grunn av økende forståelse for kompleksiteten ved seiling Arktis, usikkerhet rundt russisk politikk, men også utviklingen i internasjonale markeder. Man kan forvente at asiatisk skipsfartsaktivitet i Arktis vil øke, men ikke så raskt som antatt tidligere. Dette vil fortsatt være viktig i et norsk og et regionalt perspektiv. Interessen for å forstå klimautviklingen i Arktis, og dens koblinger til klimaforhold i Asia, fremstår som en av de viktigste driverne for Arktis-interesse i Asia, ikke minst i media og befolkningen. Polarforskning spiller en betydelig rolle i strategidokumenter og offisielle uttalelser i alle de asiatiske landene. De har konsolidert sin arktiske forskning, og publisering, budsjetter og infrastrukturutbygging viser en markert økning siden 2008. Det meste av forskningen er naturvitenskapelig og relatert til klimaendringer, men det er også en økende andel samfunnsvitenskapelig forskning. Asiatisk polarforskning legger fortsatt hovedvekten på Antarktis. De asiatiske statene har ikke sterke militær-strategiske interesser i Arktis, men Kinas arktiske interesser påvirker også de andre asiatiske statene som ikke ønsker at Kina skal få dominerende posisjoner der. Beslutningen om å inkludere de asiatiske statene som observatører i Arktisk Råd var en anerkjennelse og et resultat av deres økende interesse for regionen, men beslutningen har også utløst mer engasjement og behov for å øke kunnskapene om Arktis i disse landene ytterligere. Samtidig er det viktig å forstå at Arktis ikke er på toppen av den politiske dagsordenen i de asiatiske landene, og at dere interesse for Arktis må settes i perspektiv. Det er ingen indikasjon i uttalelser eller handlinger som tyder på at de asiatiske statene vil utfordre spillereglene i Arktis basert på FNs havrettskonvensjon.

The ultimate research question in the project is whether Asia's Arctic ascent will change the balance of interests in ways that affect the scope of action for and ability of Norway to pursue its Arctic policies. An important aspect of this question is the extent to which the promotion of these Asian states' interests in the Arctic will take a primarily cooperative form, or whether we will see challenges of various sorts to the existing norms and institutions in one or more of the issue areas under study. Asian ventures into the Arctic are in early and formative phases. There is, therefore, no immediate answer to the cooperation/confrontation question, and scholarly literature is sparse. The new research project will need to approach it step by step, acqui ring understanding first of economic, foreign and security interests and policies of the countries in question, and looking for precedents in more mature policy areas that may provide lessons for emerging positioning in the High North. The project will ad dress a broad set of issues and sectors involving a heterogeneous region as well as four Asian states that differ much in size, wealth, and political system. The project will map existing policies and activities of each of the four countries towards the A rctic region in the fields of security, energy shipping and research, drawing upon available literature, document studies and interviews in the countries and sectors in focus. Based on these existing activities and policies, the task is to identify and ex plore within each state the scope and the nature of sub-national interest in Arctic resources and affairs, as well as the foreign-policy decision-making framework in which those interests are articulated, framed, interpreted and molded into strategies rel evant to the Arctic.