Arctic Shipping through Challenging Waters

I første del av prosjektet skal de rettslige rammene for arktisk skipsfart fastlegges. Det omfatter farvannene under suvereniteten og jurisdiksjonen til Russland. Forskningen avdekker gap mht mangelfull deltakelse i internasjonale instrumenter, manglende rettslige standarder for skipsfart i Arktis og regulering av ferdselen for hele eller deler samt mekanismer for å overvåke og kontrollere fartøy som ferdes i disse områdene. Et sentralt spørsmål er om instrumentene og praksisen som er utviklet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO inkluderer internasjonal miljørett. Analysene bekrefter at miljøvern er blitt et formål i instrumenter som tradisjonelt har vært rettet mot maritim sikkerhet. IMO instrumentene inneholder heller ikke eksplisitte referanser til internasjonal miljørett. Det kan skyldes at regelverket utvikles av organer som primært arbeider med sjøsikkerhet. Dette funnet bekreftes også av studier av Polarkoden, det bindende regelverket som skal imøtekomme de ekstra truslene skipsfart møter i polare farvann. Det var vanskelig å få til enighet om reguleringer av transport/bruk av tungolje for å forebygge konsekvensene av oljesøl og om lokal luftforurensing som kan ha effekter på klimaet. Polarkoden som trådte i kraft 1.1. 2017 inneholder bestemmelser bl.a. om bygging, utforming, utstyr og bemanning av fartøy som skal ferdes i arktiske farvann. I den andre delen av prosjektet, er fokuset på rollen de arktiske kyststatene har for å sikre sikker og miljø-vennlig skipsfart i regionen. Et bidrag diskuterer alternativer eller supplement til IMOs reguleringer. De omfatter tiltak fra statene som kyststater og havnestater, samt samarbeid innenfor rammen av Arktisk Råd eller andre samarbeidsordninger. Forskningen undersøker om Arktisk Råd og Paris Memorandum of Understanding (MOU) on Port State Control har myndighet til å regulere skipsfart i Arktis og om de har utnyttet den og hvilke begrensinger som vil ligge på den. Den viser at de faktisk har utnyttet kompetansen. Når det gjelder Arktisk Råd (AR), har det potensiale for å tilrettelegge for samarbeid mellom kyststatene og brukerstatene, ved å bygge på funksjonen til IMO slik som vist i samarbeidet mellom kyststater og brukerstater i Malakkastredet. Videre diskuteres blant annet om hvordan AR tilpasser sin rolle for å møte nye fenomen. Hovedfunnet er at de arktiske statene bestemte seg for å styrke AR ved å ta inn prinsippene som de arktiske kyststatene (A5) utformet gjennom Ilulissat erklæringen gjennom kravene til å bli observatør. Havrettstraktaten Artikkel 234 står sentralt i drøftelsen av kyststatens rolle fordi denne gir utvidet kompetanse til å vedta og håndheve reguleringer av skipsfart i isdekte farvann. Et funn er at Polarkoden i seg selv ikke vil innebære noen begrensing på myndigheten deres, men vil stille krav til å begrunne nødvendighet og rimelighet av avvikende tiltak. Rollen til Russland som kyststat er gjenstand for undersøkelse i et eget doktorgradsprosjekt. Foreløpige funn viser at Russland har vært aktiv i å fremme egne tolkninger av reglene i havretten for skipsfart i den nordlige sjøruten (NSR). De har revidert lovgivingen sin i samsvar med politiske mål om å øke bruken av NSR. Disse vurderingene synes å samsvare med de underliggende prinsippene i havretten, men lovligheten av bestemte reguleringer kan fortsatt være tvilsomme. Hovedfunnet er at Russland har tilpasset sitt juridiske regime til havretten. En kan forvente at Russlands praksis etterhvert vil bidra til å presisere havrettens regler, inklusive Artikkel 234. Den tredje delen av prosjektet er et doktorgradsprosjekt som undersøker Russlands rolle i utviklingen av beslutningsprosessene i Polarkoden. Så langt er forslagene til Russland undersøkt, delegater til forhandlingene er blitt intervjuet. Et resultat er at det er en manglende sammenkobling mellom 1) Russlands mål og målene i Polar-koden; og 2) mellom forhandlingsstrategien til Russland og hvilken strategi de kunne hatt mest nytte av. Et annet funn er at det under forhandlinger om Polarkoden, ble lagt til rette for å unngå diskusjon angående artikkel 234. Doktorgradsstudenten har sammenlignet Canadas og Russlands forhandlingsstrategier og funnet ut at felles problemområder stort sett stammer fra de to staters felles erfaring med omstridte nasjonale reguleringssystemer.

It is generally accepted that there is a need for special and additional regulation of international shipping within and through the Arctic Ocean to facilitate the future and increase use of its sea-lanes. IMO is identified as the international body compe tent to develop such regulations. Although a mandatory Polar Code is being negotiated it is uncertainty as to the willingness of IMO member states to accept particular measures to protect the marine environment be included. The project will firstly includ e an investigation of the international environmental legal obligations applicable to Arctic shipping and an assessment based on research from natural scientific and technological research of the adequacy of the traditional types of regulations to protect and preserve the Arctic marine environment and ecosystems. It will also investigate the integration of regulation of shipping with other human activities affecting the marine environment, particularly the Barents Sea shared between Norway and Russia. Sec ondly, the project will investigate the implementation of the international environmental law in the regulation of shipping, focusing on the Russian law and policy. The Russian legal doctrine on the Arctic is important to understand to read the legislatio n. The new Russian legislation will be analysed and assessed in relation to international law. One of the questions to be investigated is what restrictions an IMO Polar Code will put on Russian jurisdiction, if any. It will have bearing on other Arctic co astal states and their cooperation on bilateral and multilateral level within the region. Thirdly, the decision-making processes within international bodies and particularly the involvement of Russia will be investigated. It will provide in-put to the oth er parts of the project and knowledge on the role of Russia in the development of Arctic legal regimes.