Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State

Hvordan innvirker det å bli arbeidsledig på helse i ulike typer velferdsstater i Europa under den store resesjonen? Analyser av paneldata fra European Union Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC) tyder på negative individuelle helseeffekter av arbeidsledighet. Disse negative effektene er imidlertid mindre i land som har generøse velferdsytelser. En analyse av mulige mekanismer indikerer at selvopplevde økonomiske vanskeligheter bidrar til å forklare de negative helseeffektene av arbeidsledighet. Derimot later det ikke til at inntektsreduksjon i seg selv er en mekanisme bak den negative helseeffekten av arbeidsledighet. En annen viktig problemstilling i prosjektet har vært hvordan «den store resesjonen» har påvirket hvilke muligheter mennesker med helseproblemer har for å få lønnet arbeid under ulike velferds- og arbeidsmarkedsregimer. Samlet viser analysene av EU_SILC at deregulering av arbeidsmarkedet, dvs. svakere stillingsvern og mer midlertidige stillinger, ikke er gunstig for folk med dårlig helse. Videre viser resultatene at folk med dårlig helse er blant de første som mister jobben under en økonomisk nedgangstid, men sterkere stillingsvern ser ut til å forbedre situasjonen. De skandinaviske velferdsstatene har lyktes ganske bra med å bevare helsetilstanden til de arbeidsledige. Dette indikerer viktighetene av en relativt generøs arbeidsledighetstrygd. Og endelig: Sammensetningen av den arbeidsledige befolkningen ser ut til å være avgjørende for forståelsen av hvordan sammenhengen mellom arbeidsledighet og helse varierer over tid og mellom land: Personer med god helse utgjør en større del av de arbeidsledige i land som opplever en alvorlig økonomisk krise.

A tension between a social investment and a welfare scepticism perspective underlies research on relationships between welfare states and social inequalities in health and the consequences of ill-health. The former perspective emphasizes that comprehensiv e welfare states benefit population health through the provision of collective resources. The latter holds that too generous welfare states will hamper economic growth and hence wealth and health, and ultimately lead to low levels of employment because of weak work-incentives. This project seeks to strengthen the research basis for this debate by a cross-European comparative study using data from the EU-SILC (annual surveys covering about 270,000 adults, sampled from most European countries), in combinati on with country information on economic indicators and social policies. The project will focus on developments over the past decade through research organized in three work packages (WPs). WP1 assesses country changes in socioeconomic and gender inequalit ies in illness and its consequences before and under the crisis.WP1 is based on cross-sectional data.By means of panel data WP2 addresses country patterns in transitions from work to economic inactivity among the ill, and the social consequences of such t ransitions. WP3 adopts a case approach and compare developments in a small number of countries (Norway, Sweden, Germany and the UK). The aim is to examine in detail how the impact of the crisis, and the political responses to it, have affected how disadva ntaged groups fare in the labour market before and under the crisis. The project, organized from Oslo and Akershus University College, will have extensive collaboration with the two new EU-projects "DRIVERS" and "DEMETRIQ". Two doctoral students will be r ecruited on the project. Main dissemination methods will be through articles in international academic journals, and papers presented at international conferences.