Optimal concentration of iodine in feed and milk

Målet med prosjektet er å undersøke overføringen av jod fra fôr til melk. Jod er et sporelement som inngår i produksjon av livsviktige hormon i skjoldbruskkjertelen og mangel på jod kan gi helseproblem som struma og unormal fosterutvikling. Historisk sett var dette et problem særlig i innlandet. For å sikre befolkningen nok jod blir jod tilsatt dyrefôr. Overføringen av jod fra fôr til melk er høy, og kombinert med vårt tradisjonelt høye inntak av melk og melkeprodukter har dette blitt den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet. Nyere forskningsresultater fra NMBU (tidligere UMB) har imidlertid vist at innholdet av jod i melk kan være opp mot halvert de siste 10 år. Dette innebærer at jodinntaket i norsk kosthold kan ligge betydelige under anbefalte verdier, og da særlig i befolkningsgrupper med lavt inntak av melk og melkeprodukt. Årsaken til reduksjonen av jodinnholdet i melk er ikke kjent, men en hypotese er økt bruk av rapsprodukt i kraftfôr til melkekyr de siste årene. Raps inneholder glukosinolater som kan omdannes til thiocyanat. Thiocyanat hindrer opptak av jod både til skjoldbruskkjertelen og til melk. Innholdet av jod i melk bør imidlertid heller ikke være for høyt. Høyt innhold av jod fra melk og melkeprodukt sammen med høyt inntak av jod fra annen mat (f.eks. sjømat) og eventuelle kosttilskudd, kan føre til et inntak av jod over anbefalte maksimale mengde. Utfordringen i prosjektet er derfor å finne fram til tiltak og metoder som sikrer ei melk med et optimalt innhold av jod ut fra et samlet folkehelseperspektiv. Hovedmålet i prosjektet er å identifisere viktige faktorer som påvirker overføringen av jod fra fôr til melk slik at vi får nok kunnskap til å styre innholdet av jod i melk til et ønsket nivå uavhengig av den øvrige fôrrasjonen. Resultater så langt viser at det er en hemmende effekt av rapsprodukt på innholdet av jod melka. Hemmingen ser ut til å være sterkere knyttet til om det er brukt rapsprodukt eller ikke, enn type og mengde rapsprodukt. Med bakgrunn i våre forsøk, og data fra litteraturen, er det utviklet to modeller for beregning av jodinnhold i melk ut fra innholdet av jod i fôr og henholdsvis andel raps og glukosinolater i fôret. Sammen med kjennskap til vårt inntak av melkeprodukt er disse modellene brukt til å beregne forventet inntak av jod i den norske befolkningen. Artikkelen om dette er publisert i Journal of Food and Nutrition Research. Sett opp mot forventet inntak av melk og melkeprodukter i befolkningen synes modellen å gi et optimalt innhold av jod i melk i området 150-200 ug/l. Dette samsvarer bra med dagens nivå av jod i melk. Resultatene fra prosjektet kan imidlertid brukes til å vurdere dette nærmere om inntaket av melk og melkeprodukt, eller om innholdet av jod i melk endrer seg i årene som kommer. Dette vil være viktig både med hensyn på folkehekse, og for vår atomberedskap. Aktiv bruk av rapsprodukt i fôret kan også være et tiltak for å redusere innholdet av radioaktivt jod i melk ved en atomulykke. Prosjektet har i tillegg avdekket interessante resultat omkring absorpsjon av jod fra vom og overføringen av jod fra fôr til melk, samt utskillingen av jod i gjødsel og urin. Med basis i disse resultatene er det i sluttfasen av prosjektet gjennomført et forsøk ed bruk av radioaktive tracer i samarbeid med Institutt for miljøvitenskap, NMBU og CERAD CoE for å undersøke omsetningen av jod i mellom fordøyelseskanalen og de ulike vev nærmere. Resultatene fra disse forsøkene er under bearbeiding for vitenskapelig publisering. I tillegg til studiene på melkeku, er det i samarbeid med Veterinærinstituttet og NMBU Campus Adamstuen gjennomført undersøkelser omkring jodstatus i ammekubesetninger. Dette er ikke gjort tidligere. Resultatene fra dette er ventet i løpet av 2016.

The overall objective of the project is to optimise the iodine concentration in milk to prevent health problems related to iodine deficiency in humans and simultaneously assess the iodine status with respect to animal health, and to ensure that the iodine status in the population is sufficient with respect to nuclear safety. Cow milk is the selected dietary product because it has a central position as iodine source for Norwegians. The factors that will be investigated are: - Characterisation of glucosinol ates and derivates thereof (e.g. thiocyanate) as well as iodine in the feed with particular emphasis on rapeseed products from bio-fuel production - Interaction of glucosinolates and various iodine sources on milk iodine concentration - Digestibility and uptake of iodine from the digestive tract - Transfer mechanisms for iodine from blood to the milk - Excretion of iodine in urine and faeces - Iodine status in animals Iodine is an essential trace element in human and animal diets. To overcome deficiency problems, iodine has been added to animal feed for several decades. Iodine is transferred to milk and dairy products, which are a primary iodine source in human diets. In recent years a trend of reduced iodine concentration in cow milk is observed. The r eason for reduced iodine content in milk is not known, but a main hypothesis is that it is related to increased use of rapeseed products in the feed. The concern is that the new and cheaper rapeseed products from the bio-fuel industry contain more glucosi nolates and/or thiocyanate then the former products either by increased content in the rapeseeds or in-proper heat treatment. Our knowledge on this subject is rather scarce and the project aims to increase our knowledge in respect to sufficient iodine sup plementation with respect to nutritional needs and health. The project is for 3 years and is a co-operation between IHA (owner)and IPM at UMB, NVH, VI and the Friederic Loeffeler Institute in Germany.