Increasing foreign actors in road and sea transport of goods in Norway: safety challenges and regulatory measures

Prosjektets hovedmål er å vurdere om økningen av utenlandske aktører som transporterer gods på veg og sjø i Norge har effekt på ulykkesrisiko, og bidra med kunnskap som norske myndigheter kan bruke for å utvikle risikoreduserende tiltak. Resultatene for godstransport på veg viser at utenlandskregistrerte tunge godsbiler har høyere ulykkesrisiko enn norskregistrerte godsbiler. Norske (0,32) og danske (0,35) godsbiler har lavest ulykkesrisiko. Godsbiler fra øvrig EU15 (0,91) har 2,5 ganger høyere ulykkesrisiko enn disse, etterfulgt av polske og baltiske kjøretøy (0,68), svenske og øvrig EU27. Gjennomsnittlig ulykkesrisiko for tunge godsbiler i Norge var 0,34 ulykker per million kjørte km. Vi har gjennomført en studie som bruker flere metoder for å undersøke sikkerhetskonsekvenser, risikofaktorer og tiltak i forbindelse med økende internasjonalisering i godstransport på veg. En litteraturstudie viser at utenlandske sjåfører av tunge godsbiler generelt har dobbelt så stor risiko som innenlandske sjåfører. Analyser av norske ulykkesdata viser at utenlandske tunge godsbiler har tre ganger høyere risiko for å bli involvert i eneulykker som norske tunge godsbiler, dobbelt så stor risiko for møteulykker, og nesten dobbelt så stor risiko for kollisjon med et kjøretøy som kjører i samme retning. Utenlandske sjåfører i Norge ser også ut til å ha høyere sannsynlighet for å utløse dødsulykker enn norske sjåfører. På bakgrunn av dataene våre kan vi konkludere med at særlig to risikofaktorer synes å være viktige: (1) Erfaring med og kompetanse på å kjøre på norske veger og (2) Vinterkjøring. Norske veger kan være utfordrende for utenlandske sjåfører, med dårligere vegstandard enn det som vanligvis finnes på det europeiske kontinentet, og kupert terreng (bratt stigning). Utenlandske sjåfører av tunge godsbiler har høyere ulykkesrisiko per km. kjørt i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge, hvor vegene er mer krevende. Resultatene tyder på at norske sjåfører av tunge godsbiler er bedre utstyrt, har mer kompetanse på, høyere mestringsfølelse og lavere risikooppfatning knyttet til vinterkjøring enn utenlandske sjåfører i Norge. Vi foreslår særlig seks tiltak som synes å være viktige for å øke transportsikkerheten til utenlandske aktører i Norge: 1) Øke kontrollene av tunge kjøretøy, 2) Utdanning/informasjon om vinterkjøring og norske vegforhold rettet mot utenlandske sjåfører, 3) Avklare (og øke) transportkjøperes ansvar, 4) Mer myndighet til Statens vegvesen, 5) Endre sanksjoneringsmulighetene fra anmeldelser til bøter og 6) Økt samarbeid mellom nasjonale myndigheter. Vi har gjennomført en studie som kartlegger trafikkarbeidet til norske og utenlandske aktører i godstransport på sjø i Norge, og sammenstiller dette med ulykkesdata for å beregne og sammenlikne ulykkesrisikoen til grupper av norskopererte skip. Resultatene er imidlertid beheftet ved så vidt mye usikkerhet at vi ikke kan feste lit til konklusjonen om ulik ulykkesrisiko. Vår studie indikerer at det er betydelige forskjeller i rapportering av ulykker til norske myndigheter mellom ulike flaggstater. Vi har også gjennomført en studie som benytter fire metoder for å undersøke betydningen av flaggstat for sikkerhet i maritim transport. En litteraturstudie viser at det er vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om betydningen av flaggstat for skipsulykker. Studiene som undersøker dette peker i ulike retninger, og de understreker ofte at andre risikofaktorer har større betydning (f.eks. skipstype og alder). Det ser imidlertid ut til at skip som seiler under nylig etablerte bekvemmelighetsflagg har en høyere risiko. De kvalitative intervjuene våre støtter konklusjonen om at flaggstat kun er én av flere faktorer som påvirker maritim sikkerhet. Vi sammenlikner seks risikofaktorer for nasjonalt flaggede skip og skip som seiler under bekvemmelighetsflagg. Resultatene tyder på at kommunikasjon kan være en risikofaktorer på skip som seiler under bekvemmelighetsflagg. Disse skipene har flernasjonale besetninger, og våre resultater indikerer at disse i større grad opplever farlige situasjoner på grunn av språklige misforståelser. Kommunikasjonen kan også kompliseres av kulturelle forskjeller. Det er imidlertid viktig å huske at vi også har indikasjoner på at skip som seiler under bekvemmelighetsflagg gjør det bedre enn nasjonalt flaggede skip på andre faktorer med betydning for sikkerhet. Vi konkluderer med å stille spørsmål ved betydningen av flaggstat som indikator på sikkerhetsnivået til skip. Vi diskuterer åtte tiltak rettet mot de viktigste risikofaktorene knyttet til internasjonalisering i maritim transport, og foreslår at tre bør styrkes og videreutvikles.

European and global market trends have led to a rapid, ongoing increase in the shares of foreign actors in Norwegian transport. Legislation planned for 2014 will internationalize the domestic market for goods transport by road in Norway and further increa se the rate of change. Rapid market-driven change in actor profile is potentially detrimental to transport safety, and is thus of concern to society. This project serves to illustrate and help solve the problem by characterizing the role of foreign actors in goods transport by road and sea in Norway, assessing their accident risk, identifying associated risk factors/safety challenges, and describing and evaluating appropriate countermeasures. It will leave relevant authorities better able to regulate for improved sector safety in the face of increased internationalization in the future. Importantly, the project will also evaluate the effect of the 2014 legislation change on driver/carrier profile and associated accident risk in goods transport by road. Th e project is arranged as 5 work packages. WP1 maps the prevalence of foreign actors involved in road and sea transport of goods in Norway, and the routes populated by those actors. WP2 uses accident database analyses and WP1 findings to estimate the acci dent risk of foreign actors involved in road and sea transport of goods in Norway. WP3, through analysis of causal factors in accident databases, qualitative interviews and fieldwork, literature review and a small-scale quantitative survey, identifies ris k factors and safety challenges associated with different foreign actors. Research here is structured using a theoretical framework of the safety influences: national safety culture, training/competence, technology/equipment and framework conditions. WP4 builds on WP3 by identifying and evaluating regulatory measures to reduce the risk introduced by foreign actors in land/sea goods transport. WP5 ensures project activities are publicised effectively.