Necrotic enteritis in turkeys: Prophylactic measures, early detection and non-antibiotic treatments

Hos norsk kalkun er nekrotiserande enteritt (NE) ei hovudårsak til sjukdom som gjer det nødvendig å behandle flokken med antibiotika. Nye tiltak trengst for å redusere forekomst av NE mest mogleg, slik at ein kan redusere bruken av antibiotika og forbetre dyrevelferda. Vi har samla data som viser at NE hovudsakleg er eit problem hos 4-7 veker gamle slaktekalkunar. Vår data viser også at subklinisk koksidiose er ein sentral predisponerande faktor for NE hos kommersiell norsk kalkun. Dette har ført til at næringa i 2017 har etablert eit overvakingsprogram for koksidiar hos norsk slaktekalkun. Dette programmet blir brukt til å vurdere behov for tiltak i den enkelte besetning. Vi har også gjort funn som viser at ein virus-infeksjon (hemorragisk enteritt-virus) har betydning i enkelte besetningar. Vi er nå i ferd med å summere opp arbeidet med å studere effekten av å bruke eit probiotisk produkt i drikkevatnet til kommersiell kalkun som forebyggande tiltak mot høge Clostridium perfringens-tal i kalkunavføring. Resultata av dette arbeidet tydar på at bruk av det probiotiske produktet reduserer antal Clostridium perfringens i kalkuntarmen når kalkunflokken er fri for koksidiar. Effekten er meir usikker når kalkunflokken er smitta med koksidiar. Dette er viktige funn med tanke på framtidige tiltak for å redusere frekvensen av klinisk NE og bruk av terapeutiske antibiotika, og dermed også redusert risiko for utvikling av resistens mot antibiotika som er sentrale for humanhelse og dyrehelse. Vi har samla inn stammer av Clostridium perfringens frå kalkun med NE, og gjort heilgenomsekvensering på utvalde isolat. Sekvenseringa har gitt funn som har relevans for arbeidet med å forstå korleis NE oppstår og utviklar seg hos kalkun. Desse funna kan også vise seg å vera viktige for å få etablert ein stabil smittemodell som blant anna kan brukast til å teste forebyggande tiltak mot NE.

Necrotic enteritis is a leading cause of morbidity in Norwegian turkeys which necessitates antibiotic treatment of the flock. With growing needs to reduce antibiotic usage and improve animal welfare, new measures are needed to prevent or minimise the inci dence of necrotic enteritis in turkeys. However, almost nothing is reported in the literature on the disease in turkeys and assumptions that it is identical to NE in chickens need to be substantiated. In the absence of any understanding of the condition as assessed by histology and bacteriology, it is difficult to design rational measures with which to improve the welfare of the birds. We propose to characterise the disease in turkeys and develop an experimentally reproducible model in turkeys in order t o evaluate i) the role of predisposing factors such as coccidiosis and haemorrhagic enteritis virus infection, ii) the significance of the newly discovered NetB toxin of Clostridium perfringens and iii) the value of a Bacillus probiotic and zinc in reduci ng its incidence and/or severity.