ENERGIX-Stort program energi

Modellering av elsertifikatmarkedet i samkjøringsmodellen Markedet for elsertifikater startet i 2012. Ordningen skal gjøre tilgengelig 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige. For begge landende inngår ordningen som en del av forpliktelsene for å tilfredstille EU?s fornybardirektiv. For investorer er det viktig å ha en god prognose for framtidige sertifikatpriser. Dette er også viktig informasjon for andre aktører i markedet. For myndighetene er det viktig å vurdere om det nye markedet virker slik det var tiltenkt. Det er derfor viktig å ha verktøy som kan predikere hvordan markedet virker for ulike scenarier og betingelser. Sertifikatmarkedet er tett integrert med kraftmarkedet Samkjøringsmodellen er en velkjent fundamentalmodell for det nordiske kraftmarkedet og brukes blant annet til prisprognosering, vannverdiberegning og investeringsanalyser. Den har en detaljert empirisk representasjon av usikkerhet for klimavariable (tilsig, temperatur og vind), og beregner en optimal disponering av vannmagasiner. Siden modellen allerede er i bruk blant flere aktører i bransjen er det naturlig å basere en modell av elsertifikatmarkedet på samme program. Sertifikatmodellen er implementert som et virtuelt magasin, som er en representasjon av et lager av sertifikat. Ved sertifikatberettiget produksjon fylles lageret opp. Kvotekurven og faktisk forbruk bestemmer hvor mange sertifikater som kanselleres hver vår. Dette tilsvarer tapping av sertifikatmagasinet. Vesentlige fordeler med en slik integrert modell er: * Bygger på et modellapparat som aktørene kjenner til og bruker * Det er en tette koblingen mellom kraftsystemet, kraftmarkedet og sertifikatmarkedet og det er ivaretatt i modellen * Gunnlagsdataene for det nordiske kraftmarkedet eksisterer i modellen * Kjent metodikk for å håndtere stokastikk Klimatiske forhold vil påvirke både antall sertifikater som tildeles og kvoteplikten for det enkelte år. Nedbør og vindstyrker påvirker hvor stor produksjon det blir, mens temperatur har stor betydning for strømforbruket. Gjennom året vil prisen på sertifikater utvikle seg avhengig av elektrisitetsforbruket og sertifisert kraftproduksjon. Strømselger som ikke har skaffet seg tilstrekkelig sertifikater pålegges en straffeavgift som er 150% av gjennomsnittlig pris i forrige år. En korrekt implementering av dette regime har vær avgjørende for korrekt oppførsel av modellen. Dette gjelder spesielt i scenarier hvor det er knapphet på sertifikater i markedet. Prosjektet hadde en varighet på 2 år og ble startet våren 2013. Design av funksjonalitet ble ferdigstilt i 2013, mens første implementasjon av prototyp ble gjort tilgjengelig for brukerne i februar 2014. Utprøvingen avdekket flere utfordringer i overgangen fra det testdatasettet SINTEF har brukt i prosjektet og brukernes operative datasett. Dette er blitt håndtert forløpende. På slutten av prosjektet er det gjennomført en større case studie. Denne viste at under normale omstendigheter er diskontert elsertifikat pris ganske stabil. Dette er i samsvar med teoretiske forventningene til et velfungerende marked hvor framtidige svingninger blir utnyttet i arbitrasje. I og med at dette er et resultat fra modellen, ikke en betingelse, er dette en god indikasjon på at modellen gir en konsistent beskrivelse av et velfungerende marked. I forbindelse med prosjektavslutning ble det også arrangert en workshop hvor mange aktører blant markedsanalysebyråene, andre forsknings institutt og meglerforetak presenterte og diskuterte sine modeller. Dette gav en nyttig mulighet til å presentere prosjektet til bransjen i tillegg til publisering av vitenskapelig artikkel.

Det norsk-svenske markedet for elsertifikater startet i 2012 og vil sørge for at det kommer inn 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon fordelt mellom Norge og Sverige innen 2020. Pga. markedets størrelse er det viktig at markedet fungerer effektivt. En tren ger derfor verktøy både til prognosering og til overordnet analyse av systemet. Sertifikatmarkedet er tett integrert med kraftmarkedet. Sertifikatene kjøpes av leverandører, tildeles produsenter og betales til slutt på strømregningen. I prosjektet har vi tenkt å inkludere sertifikatmarkedet i Samkjøringsmodellen, som er en modell for kraftmarkedet. Denne modellen har også en detaljert empirisk representasjon av usikkerhet i klimavariable, og en metode for optimal håndtering av et lager. Dette er viktige faktorer for kortidsprognosering av sertifikatmarkedet. Viktige forskningsmessige utfordringer er anvendelse av vannverdiberegning på et sertifikatlager, dynamisk fastsettelse av straffeavgiften for manglende sertifikater og fastsetting av en sluttverdi f or lagrede sertifikater dersom planleggingshorisonten er kortere enn 2035. Prosjektet vil starte med en designfase, og så implementeres et marked for elsertifikater som i størst mulig grad samsvarer med det gjeldende systemet. Deretter testes funksjonal iteten av brukerne i prosjektet. Det lages også egne case-studier både for prognosering og for overordnet analyse av systemet. Modellen justeres deretter basert på brukernes egen testing og vurdering. Endelig programvare lisensieres slik at andre også kan få tilgang. Metode og eksempelstudier publiseres i egnet tidskrift / internasjonale konferanser. I prosjektet deltar både systemansvarlig (NVE) og registeransvarlig (Statnett) myndighet for sertifikatsystemet i Norge, i tillegg til produsentinteresser (S tatkraft og Energi Norge) og en analysebedrift som lager prognoser for kraft- og sertifikatmarkedet (SKM Market Predictor).