VELFERDSOPTIMALISERING VED INDUSTRIELL SLAKT AV ATLANTISK KVEITE

Prosjektgruppen har vurdert bedøvelsessmetode med bruken av CO2 og strøm for kveite. Resultatene viser at strømbedøving var meget effektivt for å bedøve kveite, men ga en rekke utfordringer både mht til kvalitet og til dels velferd. Fisken hadde elektro skader og deler av populasjonen synes å gjenvinne bevisstheten under utblødning. For CO2 bedøving reagerte kveite med lite stress, hvor slutt resultatet viser at fisken var bedøvet. Hastigheten det tok før fisken mistet alle responser var veldig avhengig av CO2 konsentrasjonen i vannet. Fisken seg ikke bedøve med pH over 5.6, slik at optimal CO2 mengde i sjøvann bør ha en pH lik 5.4 eller lavere. Imidlertid er veien frem til bevisstløshet for CO2 bedøvelse og dets effekt på velferd uklar. Selv om fisken viser noe respons på CO2 i starten viser den flere faser som inkluderer spasmer, reflekser før alle adferds responser opphører. Likeledes med elbedøving kunne fisken viser responser etter den var bløgget. I 2015 ble det gjennomført EEG undersøkelse av fisk som ble eksponert for enten CO2 eller elektrisk strøm. Hjerneresponsen til fisken ble fulgt gjennom alle faser under bedøvelse og avliving. Disse resultatene vil avdekke når fisk mister bevisstheten og hvorvidt de kan gjenvinne dette etter respirasjonssvikt ved bløgging.

De siste årene har det kommet strenge krav om bedøvelse av fisk før slakt. Dette kravet gjelder også for flatfisk. I påvente av at man opparbeider seg kunnskap om ny teknologi og forsvarlige prosedyrer, har en samlet kveitenæring foreløpig søkt om dispens asjon fra dette kravet. For kveite eksisterer det ingen industrielle bedøvelsesmetoder annet enn bruk av CO2. Årsaken er at utstyr for laks ikke nødvendigvis egner seg for flatfisk. Under metamorfosen vil neurokraniet til kveite vandre enten til høyre ell er til venstre. Dette gjør bruk av slag-maskin vanskelig. I tillegg er kveite meget vanskelig å håndtere, samt at fisken har en stor størrelse variasjon. Ved bruk av elektrobedøving viser pilot studier at kveite lett lar seg bedøve, men at arten lett får skader. Dette innebærer en risiko som må vurderes nøye i forkant til bruk. Kveite er også tolerant for hypoksi, noe som medfører at det tar lang tid å dø ved blodtapping og oppvåkning kan forekomme under utblødning. For å løse dette vil prosjektet system atisk vurdere slag, elektrobedøving og CO2 som sederings og bedøvelsessmetoder samt tilpasse disse for arten. I delmål 1 gjelder dette bruken av AC+DC for å unngå elektroskader, endringer av slagboltens utforming for å knuse neurocraniet slik at maskinen er orienteringsuavhengig og optimalisere CO2 bruken for sedering. I delmål 2 vil vi kombinere ulike metoder for å oppnå euthanasia. Dette kan være strøm kombinert med slag, CO2 eller bare bløgging etterfulgt av et kuldesjokk. Andre løsninger kan være lev endekjøling med CO2 etterfulgt av slag. Alle metoder har styrker og svakheter mht til effektivitet, men samlet sett kan en gjennom adferd, blodanalyser og EEG kunne foreta risiko analyser. I delmål 3 vil gi en kommersiell løsning til grunn som vil utprøve s under kommersielle betingelser. Dette vil fungere som dokumentasjon for mattilsynet som skal foreta endelig godkjenning av prosessen.