Spenningskvalitet i smarte nett

Prosjektet har utviklet en programvare for Automatisk HendelsesAnalyse. Programmet foretar automatisk diagnostisering av hendelser i kraftnettet på grunnlag av kontinuerlige spenningsmålinger. Programmet vil bidra til å effektivisere årsaksanalyser/feilanalyser ved observasjon av spenningsforstyrrelser som skaper problemer for driften av nettet og for kunder. Programmet vil i tillegg gi data for statistiske analyser over ulike typer hendelser i kraftnettet. Det er utviklet omfattende beskrivelser av hvordan Smart Strøm (AMS) kan benyttes til å overvåke tilstanden i lavspenningsnettet og effektisere driften og forbedre nettplanleggingen og kundeservicen. Beskrivelsene er også presentert for norske teknologileverandører for å bidra til nødvendig teknologiutvikling for å kunne operasjonalisere nyttepotensialet. Så godt som samtlige 2,9 millioner nye måler er nå kontrahert med spenningsmåling. Det er gjennomført flere felttester av utfordrende elektriske apparater deriblant trefase jordvarmepumper, trefase kloakkpumper og enfase hurtiglading (7kW) av Tesla model S. Testene viser at flere enkeltprodukter vil skape forstyrrelser i mange norske lavspenningsnett der forstyrrelsene er større enn det som kan anses å være akseptabelt. Det er sluttført en rapport på utfordrende elektriske apparater (UEA)som har bidratt vesentlig til bevisstgjøring om sammenhengen mellom nett- og apparat egenskaper, samt gitt anbefalinger til nettstyrke for både IT- og TN nett. Det er laget en veileder på utfordrende elektriske apparater for elektroinstallatører. Formålet er at veilederens innhold kan inkluderes primært i installatørenes planlegging av kunders lavspenningsinstallasjoner og bidra til at det ikke brukes utstyr som unødvendig forårsaker forringet spenningskvalitet for kunden eller i nettet. Det er utført simuleringer på ulik penetrasjon av solcelleanlegg i lavspenningsnett. Simuleringene vil være viktig bidrag i nettplanleggingen. Det er laget en omfattende elektronisk håndbok for nettselskap og konsulenter inneholdende teori, veiledning og anbefalinger med hensyn til rasjonell håndtering av spenningskvalitet i nettplanlegging, hendelsesanalyse og kundeservice.

Prosjektet skal bidra både til å effektivisere arbeidet med spenningskvalitet og til å redusere kostnadene til nettforsterkninger på grunn av utfordrende elektrisk utstyr og apparater hos sluttbrukere. Utviklingen av et klimavennlig og energieffektivt e nergisystem gir økte utfordringer med hensyn til å håndtere spenningskvaliteten i kraftsystemet og hos forbrukere på en kostnadseffektiv måte. Økt bruk av varmepumper, lading av elektriske biler, økt bruk av laststyring og innfasing av distribuert produks jon er alle eksempler som medfører økte nettinnvesteringer for å oppnå tilfredsstillende spenningskvalitet uten for store spenningsvariasjoner. Beregninger foretatt av norske nettselskap og EnergiNorge og deretter etterprøvet av SINTEF (TR A7203) viser at nødvendige investeringskostnader vil ligge mellom 50 og 100 milliarder kroner om det norske lavspenningsnettet skal forsterkes slik at hele nettet er like sterkt (eller sterkere) som referanseimpedansen tilsvarer. Mulighetene for å oppnå god oversikt og kontroll med spenningsforholdene gjennom storskala implementering av AMS skal demonstreres gjennom pilot-forsøk i samarbeid med nettselskap. Dersom innhenting av måleverdier for effekt og spenning i tillegg til energi viser seg nyttig i forhold til de beskjedne kostnadene vil nettselskapene ha mye bedre kontroll over nettet både i feilsituasjoner og for eksempel i forbindelse med kundeklager. Prosjektet skal gi nettselskapene bedre verktøy og mer kompetanse til å ta de rette beslutninger mht tiltak i nettet og oppfølging av vanskelig/utfordrende elektrisk utstyr og apparater. Dette omfatter alt fra store og hurtig varierende belastninger som grunnvarmepumper til storskala lading av elektriske biler i tunglastperioder som kalde vinterdager. Dataverkt øy, metodikk, veiledere og anbefalinger skal utvikles gjennom prosjektet deriblant en prototyp av programvare for automatisk gjenkjenning skal utvikles basert på ulike hendelsers signatur i spenning og strøm.