PRESIS

PRESIS-prosjektet skal bidra til å øke presisjon i norsk jernbanetransport. Økt presisjon gjør det mulig å kjøre flere tog på dagens infrastruktur og gjør at folk og gods kommer frem når de skal. Prosjektet har tatt viktige sprang mot dette målet og skapt ny innsikt, kunnskap og IT-baserte verktøy. Prosjektpartnerne har i 2015 drevet utprøving og implementering av de IT-baserte verktøyene som er utviklet i prosjektet. Punktlighetsseksjonen i Jernbaneverket har presentert prosjektet for alle banesjefene og deres folk, og har fått svært positiv respons på resultatene som er oppnådd. Verktøyene som er utviklet etableres nå i Jernbaneverkets driftsmiljø og mottar automatisk oppdaterte trafikkdata. Verktøyene gir nye muligheter for å analysere og følge opp presisjon og forsinkelsesproblemer i togtrafikken. De brukes allerede i både punktlighetsanalyser og i evaluering av trafikkmessig effekt av gjennomførte prosjekter og tiltak i infrastrukturen. Prosjektet har skapt ny innsikt og kunnskap ved å gjennomføre en rekke analyser. NSB og Jernbaneverket har tidligere studert omfanget av følgeforsinkelser i togtrafikken. PRESIS-prosjektet har utviklet et enkelt dataprogram for å finne følgeforsinkelser automatisk. Ved hjelp av verktøyet har vi gjort analyser av hvor følgeforsinkelser pleier å oppstå og hvordan de sprer seg videre i trafikken. Jernbaneverket og forskerne i prosjektet har sett på hvordan man kan skape helhetlig trafikkdata for tog som krysser grensen mellom Norge og Sverige. Det er første gang dette gjøres og problemet er nå løst for Ofotbanen. Per i dag logges togtrafikken ved hjelp av signalanleggene. Disse dataene er nøyaktige, men gjør oss kun i stand til å se tog når de kjører inn eller ut av en stasjon. Vi har derfor prøvd ut potensialet i GPS-data for å kunne gi mer nøyaktige beskrivelser av effekter i togtrafikken. Områder med nedsatt kjørehastighet, saktekjøringer, skaper forsinkelser og er et hyppig problem i vår gamle infrastruktur. Prosjektet har i samarbeid med Punktlighetseksjonen i Jernbaneverket samlet inn og sammenstilt informasjon fra alle baneområdene siden 2008 og gjort disse tilgjengelige i en database. Dette gir muligheter for se på gjenganger-fenomener og å skape ny kunnskap om effekten av saktekjøringer på kjøretid og forsinkelsesspredning som vil være av internasjonal interesse. Analyser av gjengangere er gjennomført på bestilling fra flere banesjefer for å styrke faktagrunnlaget for prioriteringer i vedlikeholdsarbeid. Hvor mange velger bort jernbanen som transportmiddel i perioder med mye forsinkelser? Dette skal vi svare på i PRESIS-prosjektet ved å kople punktlighetsdata med utviklingen i passasjerer og godsmengde på ulike strekninger de siste årene. CargoNet og NSB har gitt TØI tilgang til detaljerte data for godsmengde, passasjertellinger og solgte periodebilletter på Østlandet. De foreløpige analysene for gods viser at godsvolumet går noe ned i perioder med mange lange forsinkelser. For pendlere på en utvalgt banestrekning finner vi ingen klare endringer i antall reisende etter dager med mye forsinkelser. Antall passasjerer har imidlertid generelt økt kraftig etter at den nye ruteplanen ble innført i desember 2012. Vi jobber nå med å utvide analysene.

Overordnet ide i PRESIS er å heve kvaliteten på godstransport på bane gjennom en kunnskapsbasert satsing på presisjon i norsk jernbanetransport. Dette oppnås gjennom å utvikle nye metoder og verktøy som støtter sektorens overgang fra å tenke på punktlighe t som "% tog i rute til endestasjon" til å være opptatt av hvert sekund underveis. God kvalitet på togtrafikk er en forutsetning for å nå myndighetenes mål om mer godstransport på bane. I Norge er punktligheten (et kvalitetsmål) under offisiell målsetnin g for de viktigste godsstrekningene. Gitt dagens pressede kapasitet i norsk jernbane må problemene løses gjennom økt presisjon. Dette krever utvikling av nye grunnleggende tilnærminger, metoder og verktøy som underbygger presisjon i planlegging og styring av trafikken. PRESIS vil fokusere på to forskningsutfordringer: 1) Punktlighetsoppfølging for presisjon i trafikkavvikling og kartlegging av årsakssammenhenger og 2) Samfunnsøkonomisk verdsetting av robusthet og fravær av variasjon og sårbarhet. Prosje ktets tilnærming og bidrag vil være å utvikle metoder, verktøy og prosesser for systematisk å forbedre presisjonsnivået i jernbanesystemet: -Metoder for å synliggjøre slakk og konsekvenser av slakk i togtrafikken, basert på samfunnsøkonomisk verdsetting a v robusthet (utviklet i prosjektet). -Metoder for å synliggjøre effekter av variasjon i kjøretid og stasjonsopphold på øvrig togtrafikk, herunder videreutvikle samfunnsøkonomisk metoder for å verdsette variasjon (og fravær av variasjon). -Kartlegge samme nhenger mellom ytre faktorer, hendelser i jernbanesystemet, kapasitetsutnyttelse, slakk og punktlighet. -Utvikle verktøy som tilgjengeliggjør ny kunnskap fra prosjektet. Metoder, verktøy og prototyper som utvikles i prosjektet vil brukes for å øke presi sjonsnivået i godstrafikken i utvalgte case i løpet av prosjektperioden. Samtidig vil prosjektet støtte den enkelte bedrift i øvrig testing og implementering av prosjektets resultater.