Russias defence industry - an engine for economic growth?

Dette prosjektet har bidratt til en bedre forståelse av russisk økonomi, både akademisk og populærvitenskapelig. For det første har de fem fagfellevurderte artiklene gitt viktig ny kunnskap til det akademiske miljø. Det synes rimelig å hevde at dette miljøet har blitt tilført innsikt om russisk militærindustri og dens rolle i russisk politikk og økonomi som ikke var der fra før. For det andre har forskningsfunnene fra prosjektet blitt innarbeidet i populærvitenskapelige publikasjoner fra prosjektmedarbeiderne, slik som aviskronikker etc. For det tredje gav de åpne seminarene i Oslo og Stockholm interesserte deler av publikum en mulighet både til å få presentert forskningsresultater, og til å diskutere disse med forskerne bak resultatene. For det fjerde har alle prosjektdeltagerne gjennom prosjektperioden hatt utallige møter med representanter for myndigheter, næringsliv og interesseorganisasjoner i sine respektive hjemland der innsikt oppnådd gjennom dette prosjektet har blitt formidlet. Det viktigste funnet i prosjektet er at de som totalt har avvist positive effekter for den russiske økonomien av forsvarssatsingen har vært for avvisende. Vi ser noen positive effekter på visse områder, men konkluderer allikevel med at det er liten grunn til å tro at forsvarsindustrien skal bli det lokomotivet for teknologisk og økonomisk utvikling som russiske myndigheter håper på. Susanne Oxenstiernas bidrag viser at den store forsvarssatsingen vil bli vanskelig å opprettholde i de vanskelige tidene Russland nå er inne i, og hun viser hvordan denne satsingen går på bekostning av andre sektorer i økonomien. De to studiene til Cecilie Sendstad og Richard Connolly viser at forsvarsindustrien i stor grad har klart å nyttiggjøre seg den store forsvarssatsingen, spesielt når det gjelder økt produksjonskapasitet. Det er ikke slik at alle de nye midlene har blitt anvendt like effektivt, men det er allikevel grunn til å se forsvarssatsingen som en relativ suksess på dette området. Tidligere myter om at denne industrien ikke ville være i stand til å oppnå noe særlig selv om den skulle få mere midler, har vist seg ikke å stemme. Bildet er imidlertid ikke like positivt når det gjelder forsvarsindustriens evne til å utvikle ny teknologi. Dette går ikke fort, og Russland er bare i stand til å konkurrere teknologisk på noen få områder i dag. Artikkelen til Tomas Malmlöf, Konstantin Makienko og Tor Bukkvoll viser en begrenset grad av teknologioverføring fra militær til sivil sektor. De understreker at russiske myndigheter synes å ha forstått at slik teknologioverføring ikke skjer av seg selv, og tiltak er satt i gang for å lette prosessen. Til tross for dette konkluderer de med at når det gjelder seks forutsetninger for vellykket militær til sivil teknologioverføring som den teoretiske litteraturen gjerne opererer med, så er disse bare marginalt til stede i Russland. Til slutt viser artikkelen til Una Hakvåg og Konstantin Makienko at den store forsvarssatsingen antakelig i like stor grad kan forklares ut fra det russiske regimets behov for folkelig støtte som den kan forklares ut fra argumentene om teknologisk fornyelse og geopolitisk makt. Særlig behovet for å opprettholde arbeidsplasser i distriktene for å unngå sosial uro har vært en viktig drivkraft.

Within a decade, starting from 2011 Russia is planning to spend roughly one and a half federal budget (22,000 billion roubles) on modernization of the country's military-industrial complex and a full-scale rearmament of the Armed Forces. The investments a re supposed to improve both Russia's military capabilities, and Russia's economic performance. In the words of president Putin '[t]he huge resources invested in modernizing [Russia's] military-industrial complex and equipping the army must serve as fuel t o feed the engines of modernization in [Russia's] economy, creating real growth and a situation where government expenditures funds new jobs, support market demand, and facilitates scientific research' (Putin 2012). This project will contribute to the k nowledge-building on Russian politics and economy in Norway and internationally by analyzing Russia's greatest economic priority in the upcoming decade; the modernization of the Russian defence-industrial complex. The questions we seek to answer are: Why has modernizing Russia's military-industrial complex become a top political and economic priority at a time when there is no obvious threat of war, and is this trend likely to continue? Does Russia's defence industry's have the capacity to stimulate growt h and innovation? And, how is the extensive defence spanding affecting the overall development of the Russian economy? In addressing these questions the project will generate knowledge about the economic policy making-process in Russia; Russian policies a nd spending patterns; the Russian military industrial complex' industrial ability; the relationship between state and market, and the relationship between public and private sector in Russia.