Modelling Instantaneous Risk for Major Accident Prevention

Kvantitative risikoanalyser har tradisjonelt vært brukt for å ta beslutninger om langsiktig risiko, f.eks. når man skal bygge en ny oljeplattform og ønsker å vite hvordan man skal oppnå lavest mulig risiko i levetiden til installasjonen. Erfaring har imidlertid vist at disse analysene ikke er like godt egnet for å ta kortsiktige beslutninger om driften av en installasjon. Prosjektet har sett på denne problemstillingen. Ulike forklaringer har blitt gitt på hvorfor det har vært slik. Man har antatt at analysene har vært for kompliserte å bruke for de som ikke er eksperter på risikoanalyse. Derfor har man ikke kunnet hente ut relevant informasjon. Videre har også lang tid mellom oppdateringer av analysene blitt brukt som argument, altså at analysene har vært utdaterte. I MIRMAP-prosjektet har vi gått mer grunnleggende til verks for å forstå hvorfor dagens analyser ikke gir gode nok svar. Vi har sett på hvordan beslutningene man tar i drift skiller seg fra de beslutningene som tas i en prosjekteringsfase. Dette har så dannet grunnlaget for å se på om de modellene man bruker i dag for å beregne risiko er gode nok og kan gi de svarene man har behov for. Resultatene har avdekket flere svakheter med angrepsmåten man bruker i dag. For det første er man ikke tydelig nok på at det er andre aspekter ved risiko som er viktige for kortsiktige beslutninger sammenlignet med langsiktige, strategiske beslutninger. Langsiktig er det relevant å se på hvordan man kan minimalisere forventede tap på grunn av ulykker, men på kort sikt er sannsynligheten for at en ulykke skal skje viktigere å forstå. Videre må man også skille på hva risikoen er mens man gjennomfører aktiviteten og hva effekten på risiko er av at man har gjort aktiviteten. Et eksempel er utførelse av vedlikeholdsarbeid. Vi kan utføre vedlikehold for å redusere risiko, ved at vi forbedrer tilstanden på utstyret, men samtidig kan vi utsette de som skal utføre arbeidet for risiko fordi noe kan gå galt under utførelsen. Modelleringen av risiko er heller ikke god nok for dette formålet. Alle modeller er forenklinger av virkeligheten og man prioriterer å ta med de forholdene som påvirker det vi er interessert i å vite noe om. Prosjektet har vist at de forholdene som påvirker risiko i driften av et anlegg ikke er modellert i detalj i dagens kvantitative risikoanalyser. Typisk har man tatt hensyn til de tekniske systemene mens aktiviteter som skal utføres ofte bare er implisitt tatt hensyn til. I drift er det aktivitetene som gir størst variasjon i risiko, men så lenge disse i liten grad er modellert eksplisitt får man ikke frem disse variasjonene og dermed heller ikke underlaget for beslutningene som skal tas. Prosjektet har tatt utgangspunkt i dette og utviklet en generisk metodikk for hvordan man utvikle risikomodeller som i større grad reflekterer de forholdene som endrer seg fra dag til dag i driften av et anlegg. Aktiviteter som planlegges gjennomført kan modelleres direkte i risikoanalysen og andre forhold som påvirker, f.eks. status på tekniske barrierer, kan også tas inn. Dette er testet på et case-studie hvor man har utviklet en risikoanalyse som kan brukes i planleggingen av aktiviteter som skal gjennomføres på en offshoreinstallasjon. Testingen har vist at analysen er sensitiv for endringer i aktivitetsnivå og endringer i andre forhold som påvirker risiko. Hver enkelt aktivitet legges inn i modellen og man kan se effekten på risiko av å legge til eller ta ut aktiviteter. Likeledes kan man også se om kombinasjoner av aktiviteter gir uheldige effekter fordi de påvirker hverandre. Personellet fra case-bedriften som var involvert i testen ga uttrykk for at dette var nyttige resultater som ga ny informasjon som kunne bidra til bedre styring av risiko. Prosjektet har vist at det er behov for å tenke annerledes om risiko i drift sammenlignet med prosjektering og at vi har behov for andre modeller og resultater enn vi har vært vant til å bruke. Dette kan også være en indikasjon på at det kan være fornuftig å styre risiko på andre måter i drift og at man skal fokusere på andre parametre enn de vi tradisjonelt bruker. Dette planlegges undersøkt videre.

The first task will be to analyse situations where information about risk is required as input to decision-making, and to determine situations where average risk is sufficient as opposed to where instantaneous risk needs to be considered. A range of situa tions will be identified in cooperation with the industrial partner. The situations will be considered and a classification scheme will be developed, to enable a structured evaluation of the type of decision support required for different situations. The work will be based on general experience and knowledge about operations, combined with discussions with relevant operating personnel. From the classification of decisions, a set of cases that will be used as basis for the analyses will be identified. Th e introduction of instantaneous risk also implies that present ways of expressing risk not necessarily are suitable. Through a literature review, and a seminar/workshop, alternative ways will be identified and discussed. This will form the basis for sugge stions for alternative ways of expressing and thus also communicating risk in different situations. This may also open for a discussion about acceptance criteria and the applicability of the ALARP principle. The main part of the project is related to exp loring and developing methods for analysing instantaneous risk. Alternative approaches (traditional QRA supplemented with influence modelling, STAMP, FRAM and other approaches) will be investigated and evaluted with respect to what is the most promising a pproach. Most likely, the project will pursue a method based on work in the RISK_OMT project, but supplemented with knowledge from other methods and approaches. The theoretical basis will be developed and the method will be applied to several case studies at the Kårstø processing plant.