Europeanisation of energy-technological innovation systems: drivers, consequences and strategic challenges for Norway

Prosjektet har analysert etablering og gjennomføring av EUs strategiske energiteknologiplan (SET-planen) vedtatt i 2008. Planen skulle forbedre styring av EUs forsknings- og innovasjonsinnsats på lavkarbonteknologier. Innsatsen skulle økes og konsentreres om prioriterte teknologier og fullskala industrielle demonstrasjonsprosjekter for mer effektiv ressursanvendelse. Planens hovedmål var å framskynde innovasjon (kommersialisering i markedet) for lavkarbonteknologier for å bidra til å nå energi- og klimapolitiske mål og å styrke teknologiindustriens internasjonale konkurranseevne. Planens styringssystem skulle fremme nødvendig koordinering av innsats mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner på nye EU-arenaer. Representanter fra medlemsstatene fikk en overordnet styringsrolle for å sikre finansiering av planen gjennom koordinering av nasjonale F&U midler. Europakommisjonen skulle binde det hele sammen gjennom å koordinere finansiering på EU-nivå. SET- medførte en europeisering av nasjonale innovasjonssystemer på energiteknologifeltet. Prosjektet har analysert hvordan og hvorfor SET-Planen ble etablert og gjennomført som del av EUs energi- og klimapolitikk I tillegg har prosjektet vurdert konsekvenser av europeisering for norske energi- og teknologiinteresser. Analysene har tatt utgangspunkt i sentrale statsvitenskapelige perspektiver på EU integrasjon og politikkutvikling. Kjernen i disse er om SET-Planen reflekterer medlemslandenes interesser eller en bredere gruppe av aktører og institusjoner på EU-nivå. Studien viser at etablering av SET-Planen best kan forstås utfra perspektivet om påvirkning fra en bred gruppe av aktører på både nasjonalt og EU nivå. Ideen om strategisk styring av innovasjonsinnsats på energifeltet ble utviklet av Kommisjonen med innspill fra industri- og forskningsinteresser. En viktig forutsetning var at EUs medlemsland godtok delt kompetanse med EU institusjonene for FoU og energipolitikk. Valg av prioriterte teknologier reflekterte et kompromiss mellom interesser til sentrale medlemsland, energiindustrigrupper og EU-institusjonene. Sammensetningen av teknologier (hovedsakelig fornybar og CCS) var viktig for å oppnå politisk enighet i EU. Styringssystemet, basert på frivillig koordinering, reflekterte medlemsstatenes interesser om å bevare nasjonal kontroll over ressursbruken. Også gjennomføringen av SET-planen kan best forstås utfra perspektivet om at utfallet ble påvirket av en bred gruppe aktører, men også av manglende bindende forpliktelser. Gjennomføringen har vært preget av forsinkelser og problemer med å tilpasse finansiering til planens prioriteter. Planen har blitt utvidet med flere teknologier for å tilpasse den til det som faktisk ble bevilget på andre finansieringsarenaer og dermed hatt en begrenset rolle som styringsinstrument. Bevilgninger til energiforskning har i tillegg vært for små til å finansiere hele planen. En stor andel av midlene har blitt fordelt til forskning på relativt umodne teknologier med begrenset effekt på produkter realisert i markedet. Store realiseringsproblemer for fullskala demonstrasjonsprosjekter er også observert, men her har det vært variasjon mellom de prioriterte teknologiene. Karbonfangst- og lagring kommer særlig dårlig ut. En viktig forklaring på utfordringene er kombinasjonen av manglende forpliktelser og interessekonflikter om prioritering av teknologier og fordeling av finansielle midler. En hovedkonklusjon er at styringssystemet for SET-Planen, basert på frivillighet uten sanksjonsmekanismer, har vært utilstrekkelig. En annen viktig forklaring er manglende samsvar mellom hvem som styrer SET-Planen og hvem som bestemmer over EUs felles F&U-programmer. Variasjon i realisering av fullskala demonstrasjonsprosjekter kan forklares med variasjon i markedsutsikter og dermed ulik risiko for ulike teknologier. Markedsutsikter påvirkes av virkemidler i EUs klima- og energipolitikk som skal fremme etterspørsel etter lavkarbonteknologier, som kvotesystemet og fornybardirektivet. Til sammen har disse utfordringene betydd lavere grad av europeisering av nasjonale innovasjonssystemer for energiteknologi enn det som var målet. Konsekvensen er at SET-Planen har hatt relativt liten direkte påvirkning på norsk teknologipolitikk og energiteknologiaktører. Norsk teknologiutvikling er likevel påvirket av EUs totale energi- og klimapolitikk som også definerer internasjonale markedsutsikter for teknologiene.

The project analyses the establishment and implementation of the 2008 European Union Strategic Energy Technology Plan (SET-Plan) aimed at co-ordinating the efforts of the Community, Member States and industry for the creation of a critical mass of project s and actors to spur development and commercialisation of low-carbon technologies. Part of this SET-Plan were European Technology Platforms (ETPs) and European Industrial Initiatives (EIIs), co-ordinating mechanisms for selecting specific technology field s and projects for EU-level funding. The SET-Plan represented a step forward for the co-ordination of national technology push policies at the EU-level. This loosening of national control is an interesting puzzle, since member states have earlier viewed t echnology policy as a crucial strategic instrument to support industrial development and competitiveness at the national level. The project analyses how and why the SET-Plan came into being, and why specific low-carbon technologies were given priority a mong the larger set of possible options. It next analyses implementation of the SET-Plan, assessing first the relative performance of different technology platforms and industrial initiatives and next, analysing why differences emerged in performance betw een the technology inititives. The project finally assesses how Norwegian energy technology agents (industries and government agencies) have engaged in the SET-Plan and emerging transnational innovation networks and discusses strategies for the Norwegian Government and industries to become proactively involved in the new EU-level energy technology policy