Omorganisering av kraftmarkedet

Stipendiat Erlend Leonhardsen arbeider med et ph.d.-prosjekt med arbeidstittel «Liberalizing the Structures of Regulatory Authority: Multi-level Governance in the European Energy Sector» Avhandlingen analyserer EUs ulike former for styringsmekanismer. Den ser primært på hvordan medlemsstatene delegerer makt til EU for å løse koordinerings- og samarbeidsproblemer i det indre marked og konsekvenser dette har for maktfordeling mellom myndigheter innad i de enkelte land, mellom de enkelte EU-land og EU som så dan og også innad i EU mellom de ulike organene. Avhandlingen analyserer disse spørsmålene gjennom en kombinasjon av analyse av EU-traktater og en nærstudie av EU-rettens regler for organisering av energiregulatorer, med sideblikk til andre regulatorer, d er det for tiden er en rivende utvikling som ikke er belyst tilstrekkelig gjennom forskningen.Ph.d.-prosjektet er strukturert i fire deler. Del 1 tar for seg betingelsene for overnasjonal styring og analyserer de mange formene den kan ta. Del 2 inneholder en analyse av det som her kalles direkte regulatorisk kompetanse. Dette er egne EU-organer som er etablert på overnasjonalt nivå, men i en horisontal posisjon til de øvrige EU-organene og med en direkte tilknytning til medlemslandene via ansettelsesprose dyrer og lignende. De kan dermed ses på som en slags hybride organer plassert mellom medlemslandene og EU. Del 3 inneholder en vurdering av det som her kalles indirekte regulatorisk kompetanse. Med dette menes at EU-retten gjennom krav til medlemsstatenes administrative organisering av regulatoriske organer, svekker nasjonale myndigheters mulighet til politisk innflytelse og kontroll over regulatoren. Del 4 anlegger et fugleperspektiv på de tre studiene i del 1 til 3 og bruker de tre formene for regulerin g av overnasjonalt samarbeid som presenteres der til å utforme en teoretisk tilnærming til EU-rettens styringsformer. Dette viser kompleksiteten i dagens europeiske energiregulering, og hvordan den hviler på en institusjonell balanse mellom EU, medlemssta tene, faglig og politisk styring. Ikke minst er det et siktemål at tilnærmingen bidrar til å kaste lys over EU som en krysning mellom en internasjonal organisasjon og et nyskapende politisk styringssystem. Følgende vit.ass.-arbeider har vært eller er under utføring i perioden: Vit.ass. Line Ramm Bjerke har skrevet en studentavhandling (60 studiepoeng) om tilknytnings- og investeringsplikten i energiloven § 3-4. Arbeidet ble påbegynt våren 2012 og levert til bedømmelse våren 2013. Den aktuelle bestemm elsen i energiloven gjelder nettselskapenes plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon og uttak av elektrisk energi til kraftnettet. Bestemmelsen er av nyere dato, og har derfor vært lite behandlet i juridisk forskning tidligere. Avhandlingen tar opp et sentralt energijuridisk tema. Arbeidet er planlagt publisert i instituttets artikkelserie Marius. Vit. ass'ene Henrik Møinichen og Andreas Hjetland har skrevet en felles studentavhandling (uttelling 60 studiepoeng for hver av kandidatene) om elektr ifisering av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Arbeidet ble påbegynt høsten 2012 og levert til bedømmelse våren 2013. Avhandlingen omfatter sentrale petroleumsrettslige og energirettslige konsesjonsspørsmål som oppstår ved legging og drif t av kraftkabler til petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, og drøfter således problemstillinger knyttet til både petroleumsloven, energiloven og havenergilova. I og med at prosjektet omfatter både petroleumsrett og energirett, er halve arbeidet (én vi t.ass.) finansiert via det foreliggende prosjektet, mens den andre halvparten er finansert av andre midler. Arbeidet er planlagt publisert i instituttets artikkelserie Marius.

Alle rettsspørsmål som oppstår i tilknytning til kraftsektoren er tema. Det innebærer at forskningstemaene omfatter både offentligrettslige, privatrettslige, EU- og EØS-rettslige samt mer internasjonalt rettede problemstillinger. Dette perspektivet samsva rer med den tilnærmingen som er vanlig på instituttet, og som blant annet har vært anlagt i forhold til den maritime sektor og petroleumssektoren. Tilnærmingen har vært vellykket, dels fordi reguleringen av kraftsektoren preges av et nært samspill mellom rettsområdene offentlig rett, privat rett og EU/EØS-rett, og dels fordi tilnærmingen gir fleksibilitet til å rette oppmerksomheten mot de forskningsområdene som er særlig aktuelle og relevante for sektoren til enhver tid. Kraftmarkedet er gjenstand for be tydelig regelverksutvikling. De utfordringene som ligger i å tilrettelegge for et samfunnsmessig rasjonelt kraftmarked som ivaretar hensynene til forsyningssikkerhet og miljøet i et nasjonalt, nordisk og europeisk perspektiv skaper behov for juridisk fors kning innen en rekke energirelaterte temaer. Gjennom EØS-avtalen får den stadig mer omfattende EU-reguleringen av det europeiske kraftmarkedet langt på vei tilsvarende anvendelse for norsk kraftsektor. Denne utviklingen reiser forskningsspørsmål på flere plan. Det norske og nordiske kraftmarkedet står dessuten ovenfor en rekke internrettslige utfordringer.