Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Where and how should we build our homes? - Residential location, activity participation and travel behavior

Alternativ tittel: Hvor og hvordan skal vi bygge boliger? - Boliglokalisering, aktiviteter of transportatferd

Tildelt: kr 5,0 mill.

Prosjektet har undersøkt hvordan boligens beliggenhet og egenskaper ved nabolaget påvirker transportaktivitet, fysisk aktivitetsnivå og helse blant innbyggere i norske storbyområder. Internasjonalt har en rent kvantitativ tilnærming dominert forskningen på dette feltet, ofte uten teoretisk refleksjon om underliggende årsaksmekanismer. I motsetning til dette, har prosjektet lagt stor vekt på å avdekke årsaksmekanismene som boliglokaliseringen og nabolagsegenskapene påvirker transportatferden gjennom. Prosjektet har teoretisert romlige bystrukturers rolle som årsaker til menneskers handlinger, og har kombinert kvalitative og kvantitative forskningsmetoder for å integrere kunnskap om årsakssammenhenger for enkeltindivider og byen som helhet. Den kvantitative delen omfatter både sammenlikning av beboere i ulike deler av byen og analyser av respondenter som nylig har flyttet. Osloområdet og Stavangerområdet (inkl. Sandnes) er de to primære undersøkelsesområdene, med supplerende analyser av Bergen og Trondheim basert på nasjonale reisevanedata. De kvalitative intervjuene tyder på at egenskaper ved bystrukturen påvirker transportatferden i samspill med tidsgeografiske begrensninger og de motivene og begrunnelsene folk har for lokalisering av aktiviteter og valg av transportmåter. For de fleste aktivitetstyper velger folk ikke nødvendigvis den nærmeste muligheten, men reiser heller litt lengre hvis de da kan finne en bedre mulighet. Dette gjelder særlig arbeidsplasser, der jobbsøkeren ikke bare selv må finne arbeidsplassen attraktiv, men også bli valgt av arbeidsgiveren til å bli ansatt. Reiselengdene til jobb og til spesialiserte ikke-arbeidsrelaterte aktiviteter avhenger derfor mer av boligens avstand til store konsentrasjoner av fasiliteter enn av avstanden til de nærmeste fasilitetene. I monosentriske byer som Oslo kan de som bor sentrumsnært nå mange fasiliteter innenfor kort avstand fra boligen og trenger derfor ikke reise langt selv om de stiller store krav til kvaliteten. I polysentriske Stavanger ligger den viktigste konsentrasjonen av arbeidsplasser i Forusområdet, mens Stavanger sentrum har det største tilbudet av andre fasiliteter. Byenes historiske sentrum har dessuten ofte «atmosfære»-kvaliteter som gjør dem til attraktive steder å besøke. Siden avstandene ofte er korte og kjøreforholdene med bil vanskeligere, foretrekker de som bor sentralt ofte å bruke beina, sykkel eller kollektivtransport. For forstadsbeboere er det ofte for tidkrevende og slitsomt å gå eller sykle til reisemålene. Kollektivtilbudet er også vanligvis dårligere i de ytre delene av byområdet. Bilavhengigheten og bilbruken blir derfor høyere i disse områdene. Spørreskjemamaterialet vårt - både tverrsnittanalysene og analysene av beboere som nylig har flyttet - bekrefter disse hovedmekanismene, selv om det selvsagt er store individuelle forskjeller. I monosentriske Oslo øker arbeidsreiselengdene betydelig jo lengre fra sentrum de yrkesaktive bor. I polysentriske Stavanger påvirkes arbeidsreiselengdene først og fremst av hvor langt fra Forusområdet boligen ligger, og bare i andre rekke av boligens avstand til Stavanger sentrum. Lokale bystrukturegenskaper spiller en større rolle for reiselengdene til ikke-arbeidsrelaterte aktiviteter, særlig i Oslo. Samlet reiser beboere i de indre bydelene i Oslo under en femtedel så langt med bil innenfor byregionen som beboerne i de ytre forstadsområdene, og i Stavanger under halvparten så langt. Avstanden til sentrum påvirker også bilholdet, der tendensen er økt bilhold når flyttingen skjer til en mer perifer bolig og redusert bilhold når den nye boligen ligger nærmere sentrum. Når vi også regner med bilkjøring utenfor hver byregion, øker kjørelengden med bil i både Oslo- og Stavangerområdet jo lengre fra sentrum boligen ligger. Analysene av Bergen og Trondheim viser et tilsvarende mønster. Sammenliknet med de sterke påvirkningene boliglokalisering og nabolagsegenskaper har på transportatferden, spiller disse forholdene en moderat rolle for fysisk aktivitet og helse. Det større omfanget av ikke-motorisert transport blant beboere i de indre bydelene oppveies delvis av at de bruker noe mindre tid enn forstadsbeboerne på andre former for fysisk aktivitet. Vi finner ingen tendens til «kompensatorisk» økt bilkjøring i helgene blant sentralt bosatte, men disse beboerne foretar noe flere private flyturer enn forstadsbeboerne, trolig fordi de bruker mindre penger på bilhold og bilkjøring. Avstanden fra boligen til mer lokale sentre påvirker også transportatferden, men disse effektene er for det meste klart svakere enn virkningene av avstanden til hovedsenteret. Polysentrisk byutvikling, som ofte framheves som en bærekraft-strategi, er derfor mindre fordelaktig enn fortetting i sentrumsnære områder hvis man ønsker å redusere transportomfanget, bremse bilbruken og fremme kollektiv og ikke-motorisert transport.

Addressing all the prioritized sub-themes of the research call: "residential development", "coordinated land use and transport solutions" as well as "better urban quality", the overall research question of the project is: How do the location and neighborh ood characteristics of residential areas affect travel behavior, greenhouse gas emissions from motorized travel, physical activity, and selected health parameters in the context of Norwegian urban regions? Investigating the following sub-questions, the pr oject will improve the international state-of-the-art knowledge on topics hitherto insufficiently covered by research: 1. How does intra-metropolitan travel behavior vary with the location and neighborhood characteristics of residential areas, controllin g for sociodemographic differences, and what is the role of attitude-based residential self-selection in explaining geographical differences in travel behavior? 2. On which rationales do people base their choices concerning activity participation, activit y locations and travel modes, and how does the prioritization between different rationales vary with trip purposes and across population groups? 3. What is the nature of the relationship between the location and neighborhood characteristics of the dwellin g and car ownership? 4. To what extent do the influences of residential location on travel vary between population groups, monocentric vs. polycentric city regions, and city size? 5. To what extent do rebound effects exist between intra-metropolitan trav el and long-distance holiday trips? 6. To what extent and in what ways are people's physical activities and use of green areas influenced by the residential location? 7. How do selected health indicators vary with residential location, taking into accou nt sociodemographic and attitudinal differences? The project will be carried out by means of a combination of qualitative and quantitative research methods, using the four largest Norwegian urban regions as cases.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling