Securing triple bottom line outcomes from bioenergy development and innovation in rural Norway

I TRIBORN har det overordnede forskningsspørsmålet vært: Hva kan lokale myndigheter og andre aktører gjøre for å skape en sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig bioøkonomi i distriktene? For å forstå og forklare dette spørsmålet har TRIBORN-teamet jobbet med lokalbefolkning, bedrifter, skogbrukere, kommuner og eksperter som skaper og tilpasser bærekraftige skogsbaserte bioenergivirksomheter. Det tverrfaglige teamet gjorde kasusstudier i Norge, Finland, Sverige og Italia fra 2014 til 2017. Samfunnsforskere analyserte sosiale og økonomiske aspektene og spørsmål som: Støtter folk opp om bioenergi? Er det lønnsomt? Bidrar det til sysselsetting i distriktene? Hvordan er bioenergi organisert? Hvor kommer investeringsmidlene fra? Hva er de lokale myndighetenes rolle? Hvilken blanding av internasjonal, transnasjonal, nasjonal og lokal politikk gir de beste resultatene for mennesker, økonomi og miljø? Forskere fra naturvitenskapelige disipliner studerte virkningen på klima, natur og landskap og spørsmål som: Reduserer bioenergi skadelige klimautslipp sammenlignet med fossilt brensel? Skader bioenergi det biologiske mangfoldet? Skader det landskapet og rekreasjonsmuligheter eller folks oppfatninger av det? Hvilke virkninger har det på vannsystemet? Hvordan og hvorfor varierer svarene på slike spørsmål i forskjellige land, regioner og kommuner? Kasusstudiene ga noen gode eksempler på effektive partnerskap mellom kommuner, skogbrukere, tømmerprodusenter, lokalbefolkning og eksperter som skapte innovative bioenergiprosjekter. De gikk blant annet sammen for å skape nye fjernvarme- eller biogass- og biobrenselsystemer hvor de brukte avfallstømmer og tynningsvirke, samt kommunalt bioavfall og andre råvarer. I flere tilfeller gikk prosjektene også utover bioenergi og over i sofistikerte bioklynger, med bioenergi som biprodukt. På denne måten bidro de til å utvikle den lokale "sirkulære økonomien" til det gode for miljøet, mennesker og lokale økonomier. Drivkraft for kommuner og andre er blant annet knyttet til ønsket om å bli sett på som "bærekraftig" og klimavennlig, samt for å bidra til lokal sysselsetting og for å skape større sikkerhet for lokal energiforsyning. Lokale myndigheter spiller ofte en avgjørende rolle i slike prosesser. Først og fremst kan de gi legitimering og motivasjon. For det andre kan de samle interessentene ved å identifisere lokale aktører og interesser og skape rom og inspirasjon for disse aktørene til å engasjere seg i en kollektiv læringsinnsat. Der det er informasjons- og kunnskapshull, kan de identifisere personer og institusjoner som kan bidra til å fylle hullene. De kan også utarbeide tilbudsdokumenter på måter som hjelper de lokale foretakene. De lokale myndighetene kanskje viktigste rolle er å bidra til å lage stabile markeder for bioenergi gjennom etablering av fjernvarmenettverk og forskrifter som regulerer tilknytning for offentlige bygninger (kontorer, skoler, møteplasser, sykehus) og nye boliger og andre bygninger. Effekter av økt biomassehøsting for bioenergi på det naturlige miljøet har fått stor oppmerksomhet. Selv om det meste av bekymringen har vært om effekten på karbonfiksering, er det potensielt virkninger på for eksempel jord, vann, biologisk mangfold og bruk av skogen for rekreasjon. Hvis økningen av biomassehøsting intensiveres, er det en risiko for at det blir uholdbart. Det finnes en rekke vitenskapelig baserte styringsordninger for å sikre bærekraftig bruk av skogbiomasse til energi og andre formål i henhold til gjeldende kunnskap, herunder retningslinjer for ledelse, standarder og sertifiseringssystemer. Disse må oppdateres kontinuerlig etter hvert som kunnskapen øker. Det som er bærekraftig i en sammenheng, trenger ikke være bærekraftig i andre. Det vil for eksempel være mulig å fjerne mer biomasse fra et næringsrikt sted enn fra en næringsfattig, uten at dette fører til næringstap. Derfor er lokal kontekst økologisk viktig. De nordiske landene står for om lag en tredjedel av Europas skogressurser. De er ledende innen fornybar energi, CO2-beskatning, bioenergi og utvikling av bioøkonomi. Skog og skogsindustri er viktig for nordisk distrikts- og regional utvikling, spesielt i perifere regioner og kan bli viktigere i overgangen fra fossilt brensel til bioøkonomi. TRIBORN-resultatene indikerer at pan-nasjonal og nasjonal politikk må ta hensyn til spesifikke regionale og lokale forhold, og at en rigid, top-down, "one-size-fits-all" tilnærming til miljømessige, økonomiske og sosiale forhold kan svekke overgangen til sirkulær bioøkonomi. Vellykket og bærekraftig tilpasning og utvikling av bioenergi i Norden avhenger av skreddersydd lokal og regional samhandling. Det er derfor viktig å jobbe med lokale partnerskap for bioenergi, i tillegg til å forstå dynamikken i og mellom nasjonal og overnasjonal politikk og forskrifter.

The project investigates how to increase production of bioenergy in ways that promote sustainable development ? understood as positive economic, social and environmental outcomes - in rural areas. A wide body of research on innovation in renewable energy and its impacts on rural people has questioned the notion that such outcomes are inevitable, and can be taken for granted. Specific forms of bioenergy and related policy innovation may improve energy security and flexibility in rural areas, development of rural economies and communities and climate friendly energy. This project aims to understand and foster systems for bioenergy innovation and related support policies that can produce such positive social, economic and environmental outcomes. We apply and aim to develop a method for developing Regional Innovation Systems approaches that is capable of producing such outcomes in different social, economic and political contexts - a method called the Grounded Innovation Platform (GRIP) approach and is a bott om-up process based on involvement of private and public stakeholders to generate legitimate rural development. The project will generate knowledge on key factors for success and failure in platform building by comparing cases in Norway, Sweden, Finland a nd Italy. Especially Sweden and Finland have achieved good results. We will test and further develop the GRIP-approach by mobilising industry, energy users, farmers, NGOs and governing agencies in the construction of regional innovation platforms under di fferent conditions. The project will contribute to knowledge about outcomes of the development of renewable energy on economic opportunities, social viability and acceptance and environmental sustainability in rural economies; the ability of GRIPs to faci litate innovation within bioenergy production, related policies and governance structures; the ability of GRIPs to fulfil the national RED targets and to reduce negative impacts through sustainable forest management