Pollinering med norske humler for økt fruktsetting og avling hos søtkirsebær under tunneldekke

Dyrkingen av søtkirsebær (Prunus avium) skjer i økende grad under tunneldekke, siden tunneldekke innebærer fordeler som mindre frostskader, plantesykdommer og mindre sprekking av frukt. Men i tillegg til optimal dyrkingsteknikk er det også avgjørende å oppnå optimal pollinering via insekter. I Norge har kuber med honningbier (Apis mellifera) tradisjonelt blitt brukt for pollinering av både søtkirsebær og annen frukt pga. kort blomstringstid og dermed behov for effektiv pollinering. Et av problemene med å være helt avhengig av honningbier er at aktiviteten er veldig begrenset under lave temperaturer (under 12 °C), mens andre viktige pollinatorer som humler er aktive under slike temperaturer. Under plasttunneler er nok likevel hovedproblemet med honningbier at de blir desorienterte av den endrete refleksjonen av lyset og har derfor vanskelig med å orientere seg tilbake til kuben. Et alternativ til honningbier er å sette ut humler til bestøvning av frukt. I Norge har humler (mørk jordhumle, Bombus terrestris) først og fremst blitt brukt til pollinering av tomater i veksthus og til en viss grad også blitt brukt i jordbær på friland. I dette prosjektet undersøkte Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) sammen med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) effekten av å sette ut humler sammenlignet med å bruke kun honningbier. Resultatene viste at utsetting av humlebol ga jevnt over høyere fruktsetting, men dette varierte fra felt til felt og fra år til år. I både 2014 og 2016 var det lite nedbør og relativt høye temperaturer i store deler av blomstringsperioden og dermed optimale forhold for honningbier. Dette kan delvis forklare at fruktsettingen var generelt høy og at utsetting av humler stort sett bare ga noe høyere fruktsettingen eller ga ingen klar effekt. Pollineringsforsøkene i 2015 derimot resulterte i en generelt dårlig fruktsetting, men fruktsettingen var omtrent dobbelt så høy med humler sammenlignet med uten humler. Dette var også forventet ettersom humler er kjent for å være mindre avhengige av høye temperaturer og sol for å være aktive. Vi fant store forskjeller i fruktsetting mellom de ulike sortene av søtkirsebær. Den selvfertile sorten Lapins hadde jevnt over den høyeste fruktsettingen, etterfulgt av Sweetheart som også er selvfertil. Van derimot, som er selvsteril, hadde generelt en betydelig lavere fruktsetting. I det siste året av prosjektet, 2017, ble det gjennomført et kontrollert feltforsøk med rekker av søtkirsebærtre adskilt fra resten ved hjelp av finmasket insektnett. Humlebol ble satt inn for å se på effekt av humlepollinering alene. I den resterende delen av feltet ble det brukt honningbier for pollinering. Nett ble også lagt rundt enkelt greiner som dermed ikke fikk noen form for insektpollinering. Det ble funnet betydelig høyere fruktsetting og avling med humler sammenlignet med honningbier. Det ble derimot ikke funnet noen forskjell i størrelse på bær. Studiet vårt har vist at utsetting av både honningbier og humler sammen eller hver for seg kan gi optimal fruktsetting, men at dette vil variere ut fra været i blomstringen. Særlig i år med en kald vår kan man forvente bedre pollinering med humler. Vi fant også at selvfertile sorter også er avhengig av optimal pollinering, selv om dette ikke er like avgjørende som for selvsterile sorter. Parallelt med pollineringsforsøkene har det blitt gjort utviklingsarbeid på røkting av humler. Dette har blitt utført av prosjekteier Bombus AS og innebærer optimalisering i alle ledd fra overvintring av dronninger, tiltak for å redusere sykdomspress, og til optimal timing av forskjellige aktiviteter. Det har vært nødvendig å ta noen nye grep i forhold til metodikk for oppdrett av humler. Tidligere har humlerøktingen vært preget av noe uforutsigbarhet med hensyn på suksessrate og dødelighet på humlene. Dette har ikke enkelt latt seg forklare. Et arbeid som har pågått i lengre tid i selskapet ser nå ut til å iallfall delvis gi svar på dette, noe som har bidratt til økt og sikrere produksjon så vel som jevnere kvalitet på humlebolene. Dette har medført en større omlegging i driftsmetoder og har gitt lavere dødelighet og betydelig høyere suksessrate. Endringene har hatt stor betydning for leveringsdyktighet, og Bombus har for første gang kunnet levere fullt hele året til sine kunder. Kapasiteten i selskapet i dag overstiger den norske etterspørselen. Dette hadde ikke vært mulig med gammel teknologi og uten fornyet kunnskap.

Dyrking av søtkirsebær i Norge er en spesialisert produksjon lokalisert til de klimatisk beste dyrkingsområdene i landet; Telemark, Hardanger, Agder og Sogn. All kommersiell produksjon blir dyrket under tak for å unngå at fruktene sprekker. En økende del av produksjonen blir nå dyrket i plasttunneler, selv om dette innebærer ekstra utfordringer når det gjelder pollinering. Hovedmålet med dette FoU-prosjektet er å øke verdiskapingen av søtkirsebær ved at fruktdyrkere, rådgivingstjenester og birøktingen får nye kunnskaper om hvordan man kan oppnå optimal fruktsetting, avling og fruktkvalitet ved rett pollinering. Honningbier har så langt blitt brukt for pollinering selv om biene har problemer med å orientere seg under plastdekke. Humler kan være en annen lø sning siden humler orienterer seg på en annen måte og allerede blir brukt med stor suksess i veksthus. Det foreslåtte prosjektet har som mål å finne hvilken løsning som gir den mest optimale pollineringen av søtkirsebær. Forsøk vil bli utført der resultat et av pollineringen vil bli målt i form av fruktsetting av avling. Honningbier og humler vil bli testet ut hver for seg og i kombinasjon. Optimal humlebol størrelse og plassering vil også bli testet for å finne den mest optimale pollineringen av søtkirseb ær. Klimavariabler som temperatur, nedbør og finværsdager antas å påvirke resultatet og dette vil derfor bli tatt høyde for. Gode resultater fra dette prosjektet kan på lengre sikt utvide markedet for røkting av norske humler til pollinering av frukt og b ærproduksjon under plasttunneler. Dette kan igjen skape større verdiskaping i produksjon av frukt og bær i Norge i årene fremover.