Utvikling og validering av dyrebaserte velferdsindikatorer egnet til løpende oppfølging av velferd i slaktekyllingproduksjonen

En etisk og bærekraftig kjøttproduksjon må også innebære god velferd for dyrene. Dyrevelferd handler om individets mestring av sitt miljø. Dyrets mestring avhenger av biologisk funksjon, mulighet for naturlig liv og dyrets subjektive opplevelse. Dyrets velferd kan måles ved å bruke såkalte velferdsindikatorer, altså målinger i dyrets miljø (ressursbaserte) eller direkte på dyret (dyrebaserte). For å få et godt bilde av dyrets velferd, må flere velferdsindikatorer sees i sammenheng, gjerne over tid. Dyrevelferdsprogram slaktekylling trådte i kraft 1. juli 2013. Obligatorisk tråputeregistering på alle flokker ble inkludert som objektiv velferdsindikator for å evaluere status og forbedring av dyrevelferd over tid. Nasjonal statistikk over tråputeresultatene de siste 7 årene viser en tydelig forbedring i kyllingens fothelse, og vi ligger nå på et jevnt og lavt nivå. Imidlertid er dyrevelferd mer enn tråputer, og det er behov for å inkludere flere velferdsindikatorer. Det er tre hovedgrunner til det; den første, og viktigste er å forbedre kyllingens velferd ytterligere, gjennom fokus på viktige velferdsområder på gården og på slakteriet. For det andre kan identifisering av forbedringsområder, sammen med målrettet rådgiving bidra til forbedret produksjon og økt lønnsomhet. For det tredje vil et bredere og enda mer ambisiøst fokus på dyrevelferd være omdømmepositivt for norsk kyllingnæring. Prosjekt Kyllingscore har hatt som hovedmål å identifisere og validere nye velferdsindikatorer til dyrevelferdsprogrammet. Prosjektet har undersøkt en rekke indikatorer både på gården og på slakteriet, som frykt, halthet, tråputeskader, dødelighet, kassasjonsårsaker og vektvariasjon. Ulike indikatorer har sine styrker og svakheter, som gjør det nødvendig å se flere indikatorer i sammenheng for en troverdig vurdering av dyras velferd. Derfor vil det inkluderes to nye indikatorer i dyrevelferdsprogrammet: 1) årlig helsetransect på gården og 2) en velferdsindeks for hver flokk på slakteriet som rapporteres tilbake til produsent. Helsetransect er en standardisert og validert metode for å vurdere dyrevelferd i flokker av kylling og kalkun. Metoden innebærer å gå rolig gjennom flokken, og registrere antall dyr i flokken med følgende 11 velferdsutfordringer: halte, immobile, syke, dødelig syke, døde, sår på hode, sår på rygg, sår på bakpart, misvekst, møkkete og fjørløse. Velferdsindeksen består av en kombinasjon av fire velferdsindikatorer: vektvariasjon, total dødelighet, andel avlivet av total dødelighet og total kassasjon. Disse fire indikatorene innehar tre viktige egenskaper: relevant for dyrevelferd, påvirkes av bondens drift og kan registreres på en praktisk og standardisert måte på slakteri. Prosjektet har også undersøkt sammenhengen mellom visuell tråputescore og tråputenes overflatetemperatur, som indikasjon på betennelse og smerte. Resultatene våre viste at tråputer med visuelt større skader hadde en lavere temperatur på termografibildet. Dette kan skyldes at større tråputeskader, både i omkrets og dybde har en tykkere skorpe, som hindrer varmestrålingen. Vi fant også at de første kalkunene som ble undersøkt viste en sterkere emosjonell stressreaksjon på håndteringen, ved at deres føtter hadde en gjennomsnittlig lavere temperatur sammenlignet med dyrene som ble testet senere på dagen. Det tyder på at vår tilstedeværelse i utgangspunktet var stressende, men at kalkunene vente seg til oss i løpet av forsøksdagen. Miljøberikelse til slaktekylling er svært aktuelt, og i løpet av prosjektperioden har alle kyllingbønder begynt med miljøberikelse til kyllingene sine. Det er viktig å dokumentere at berikelsene har effekt på kyllingens atferd og velferd. I en studie delte vi et kyllinghus i to, og undersøkte forskjeller i atferd mellom kyllinger med og uten berikelser. Resultatene viste at tilgang på miljøberikelser (plattformer, torv i strøbad og torvblokker og lucerne) førte til mer aktivitet både ved dag 16 og dag 30, og de berikede kyllingene viste signifikant mer lek, strøbading, hakking, skraping og generelt mer bevegelse sammenlignet med dyr uten berikelser. Videre viste produksjonsresultatene at det ikke var noen forskjell mellom gruppene med tanke på tilvekst, fôrutnyttelse, vannopptak, slaktevekt, tråputeskader eller dødelighet. Det var også en tendens til bedre beinhelse hos kyllinger med miljøberikelse. Tilsvarende resultater fant vi i en større studie med 30 kyllingflokker. Også kyllingens foreldre har glede av berikelser, og vi har derfor inkludert en pilotstudie med foreldredyr. Resultatene viste at ulike berikelser stimulerer ulike atferder, og både lucerne, torv, plattformer og pappesker var populære hos kyllingen og praktiske i bruk for bonden.

Prosjekt Kyllingscore har undersøkt en rekke velferdsindikatorer på gården og på slakteriet. Resultatene har ført til at to nye velferdsindikatorer inkluderes i dyrevelferdsprogram slaktekylling; helsetransect på alle gårder årlig, og en velferdsindeks som består av fire slakteriregistreringer. Til sammen vil disse to nye indikatorene bidra til forbedring av kyllingens velferd, en målrettet rådgiving til den enkelte produsent, og ha en omdømmepositiv effekt. I tillegg har arbeidet i prosjekt Kyllingscore bidratt til å dokumentere effekten av, og øke bruken av miljøberikelser hos alle kommersielle slaktekyllingprodusenter. Tilsammen har arbeidet og resultatene fra prosjektet bidratt positivt for kyllingens velferd.

Velferd i slaktekyllingproduksjonen har kommet på dagsorden i takt med økende forskningsbasert kunnskap om dyrevelferd og fokus fra samfunnets side. Kyllingproduksjonen er intensiv og omvandler effektivt fôrressurser til kjøtt. Kjøttet er magert, og har h att sterk forbruksøkning de siste årene. Over 60 millioner kyllinger ble slaktet i Norge i 2012. Forhold som berører dyrevelferd hos slaktekylling vil derfor angå et stort antall enkeltindivider. Dyrevelferdsbegrepet er sammensatt, og for å måle dyrevelfe rd behøves dyrevelferdsindikatorer. Tråputeskader er en slik indikator, og overvåkes for alle slaktede flokker. Tråputescore er et kumulativt mål på ulike miljøfaktorer, og tiltak iverksettes om scoren er for høy. Det er av stor interesse å finne fram til flere slike indikatorer, som kan si mer om dyrevelferden hos norsk slaktekylling. Hovedmålet er å utvikle verktøy for løpende og objektiv vurdering av dyrevelferd for slaktekylling. Omfattende målinger av en rekke velferdsparametere ute på gården er muli g, men er svært ressurskrevende. Lykkes man i å identifisere enkeltindikatorer som gir et riktig bilde av den "totale" dyrevelferden, kan dette implementeres slik at vi får en løpende dyrevelferdsovervåkning av alle slaktekyllingflokker i Norge. I prosjek tet vil det bli utviklet en velferdsprotokoll for norske forhold, som vil bli sammenholdt med resultatene av tråputeundersøkelsene. Man vil forsøke å identifisere nye potensielle dyrevelferdsindikatorer, og bruke protokollen til å vurdere og validere diss e. Sammenhengen mellom tråputescore og tråputenes overflatetemperatur vil bli undersøkt, som indikasjon på betennelse og potensiell smerte for dyra. Effekten av ulike typer fôrbaserte miljøberikelser vil også bli undersøkt, med hensikt å bedre velferden g enerelt og beinhelse spesielt. Resultatene fra forsøkene vil både være grunnlag for rådgivning og forbedring på den enkelte gård, og kunne bidra til en løpende overvåkning av dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon.