Smartere bringebærproduksjon: Hvordan få til vellykket annethvertårs-bæring i Norge?

Prosjektet skal bidra til mindre risiko i bringebærdyrkingen gjennom økt kompetanse blant rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving og hos dyrkerne om tre temaer: -Optimal skudd-tetthet i bringebærhekken -Fordeler og ulemper med å dyrke nye (ettårige) og bærende (toårige) skudd adskilt i hver sin hekk, såkalt annethvertårs-bæring -Dvergsyke-fytoplasma - en gjenoppdaget plantesjukdom som kan gi store tap i bringebærdyrkingen I tradisjonell bringebærdyrking har hver planterad (hekk) både nye og bærende (to år gamle) skudd samtidig. Ved annethvertårs-bæring (AÅB) er alle skuddene i hekken jevnaldrende. Dette oppnås ved å fjerne nye skudd som vokser opp i bæråret og ved å klippe hekken helt ned etter avsluttet høsting (skjer annethvert år). Dette åpner for rasjonalisering av flere arbeidsoperasjoner innen plukking, plantevern og oppbinding. I begge dyrkingsformer er det viktig å ha riktig skuddtetthet. Er denne for lav utnyttes ikke potensialet i plantene, og er den for høy blir det dårligere kvalitet på avlingen og økt risiko for skuddsjukdommer. Dvergsjuke i bringebær er en fytoplasma-sjukdom som nylig ble gjenoppdaget i Norge. Den kan spre seg både med plantemateriale og insektvektorer. Internasjonalt finnes det en del kunnskap om de tre temaene, men denne kan ikke uten videre overføres til Norge og omvendt. Samspillet mellom norsk kostnadsnivå, klima, sorter og skadegjørere kan gi helt andre resultater her enn i andre land. Ni dyrkere deltok i prosjektet. Seks dyrkere og NIBIO Apelsvoll har hatt forsøksruter med tre skuddtettheter. Både tunnel og friland er representert. Tre dyrkere har vært med fordi de har dvergsjuke-problemer i sine felt. Forsøksruter med tre ulike skuddtettheter i felt med tradisjonell- og AÅB-dyrking ble høstet i to år. I alle felt ble avling, vekst og utvikling, angrep av skuddsjukdommer og mengde spinnmidd på bladene registrert. I forsøket på NIBIO Apelsvoll viste resultatene en 20 % økning i avling med AÅB. Avlingen per skudd avtok med økende skuddtetthet, mens det kun var en økning på ca. 10 % i avlingen per meter rad (når skuddtettheten økte hvor mye?). Med AÅB metoden økte likevel ikke avlingen ved økende tetthet ut over 10 skudd per meter. Derimot var det en klar nedgang i innholdet av sukker og C-vitamin i bæra ved økende skuddtetthet, samtidig som angrep av gråskimmel på bær og skudd økte. Det var ikke forskjell i modningstid med de to dyrkingsmetodene, men derimot tidligere modning ved liten skuddtetthet i begge system. Vår konklusjon er at det ikke er realistisk å forvente full kompensasjon for tapte avlinger annethvert år ved bruk av AÅB-metoden. Derimot gir metoden andre fordeler, som f.eks. redusert sjukdomspress, enklere plantevern og særlig en betydelig rasjonalisering av bærhøstingen. Videre virker det ikke hensiktsmessig med mer enn ca. 8 skudd per meter rad for noen av dyrkingsmetodene ved dyrking i tunnel med en radavstand på 2 meter. Det er også gjort registreringer av tidsbruk i forbindelse med plukking og rydding av felt i AÅB-dyrking. Totalt er 61 lokaliteter besøkt og kartlagt for dvergsjuke. Resultatene viser at forekomst og skade er betydelig i Oslofjordområdet, mens forekomsten bare er sporadisk i andre deler av landet. På tre lokaliteter medr smitte i bærfelt, ble villbringebær i nærheten undersøkt. I alle tre tilfeller fant vi dvergsjuke i villbringebærplantene. Alle kjerneplantene av alle sortene på Sagaplant ble testet i starten av prosjektet. Alle 63 prøver av kjerneplanter var negative, men én prøve fra en importert sort som sto i karanteneavdelingen var smittet. Denne smitten kunne da elimineres. Fra utlandet er bringebærsikade (Macropsis fuscula Zett.) beskrevet som vektor for dvergsjuke i bringebær. Denne sikaden har vifunnet i feltene til minst tre feltverter, men ikke i villbringebær rundt Sagaplant Fytoplasma ble funnet i bringebærsikader fra alle tre feltverter med dvergsjuke. Levende bringebærsikader fra felt med smitte har blitt overført til friske småplanter dyrket i insektbur. Vi har imidlertid ikke lyktes i å overføre smitte på denne måten i løpet av prosjektperioden.

Bringebærdyrking er kostnads- og arbeidskrevende.Næringens hovedmål er å kunne utøve en dyrkingspraksis som gir stabil avling, og som er høy nok til å gi dyrkerne en stabil god inntekt og avkastning på investert kapital. Prosjektet Smartere bringebærdyrki ng er et viktig bidrag for å nå et slikt mål. Bringebær er en toårig plante. I tradisjonell bringebærproduksjon har hver planterad (hekk) både nye og bærende skudd samtidig. Ved for lav skuddtetthet utnyttes ikke potensialet i plantene, mens for høy skudd tetthet fører til dårligere kvalitet på avlingen og økt risiko for skuddsjukdommer. Skuddsjukdommer øker blant annet vinterdødeligheten. Ved såkalt annethvertårs-bæring er alle skuddene i hekken jevnaldrende, og etter høsting hvert annet år kan hekken kli ppes helt ned. Hvis gjort riktig, kan annethvertårs-bæring gi mer stabil avling og mer rasjonelt plantestell gjennom sesongen. Behovet for plantevernmidler er mindre, fordi sprøytingen kan målrettes for én type skudd, og fordi skadegjørerne får lengre smi ttevei fra gamle til nye skudd. Forskningsutfordringen er å finne hvordan potensialet til begge dyrkingsformene kan realiseres best mulig under norske klima- og dyrkingsforhold. Trolig vil annethvertårs-bæring som dyrkingsmetode være godt tilpasset økolog isk produksjon på grunn av et lavere smittepress av viktige skadegjørere. 11 bringebærdyrkere vil være med i prosjektet. Dvergsjuke i bringebær har vært beskrevet som forekommende i flere europeiske land, også i Norge, men har i liten grad fått oppmerkso mhet. De to siste årene har vi imidlertid sett flere utbrudd på Østlandet. I første omgang må forskningen finne ut hvilke smitteveier og fytoplasma-arter som finnes i norske bringebær. Er det vanlig med fytoplasma i villbringebær, hvilke mulige insektvekt orer finnes i norske felt, og er hovedsorten Glen Ample spesielt utsatt for sjukdommen? Tiltrekkes mulige vektorer av mer vegetativ vekst utover høsten, slik det vil være i skuddoppalet i annethvertårs-bæring?