Smart tariffering av kraft og nettleie i fremtidens aktive distribusjonsnett

Ny teknologi som bl.a. Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) gir nye muligheter for innovative tariffer. Prosjektets hovedidé er å bruke denne nye teknologien og tilhørende datatilgang til å utvikle og evaluere ulike modeller for utforming av nettleietariffer og kraftprodukter, som vil kunne utnytte ny tilgjengelig teknologi og bidra positivt til utvikling og drift av fremtidens smarte distribusjonsnett. Fremveksten av ny teknologi i samfunnet, danner et fundament for at brukerne av det offentlige kraftnettet kan bli mer aktive. Men, vi ser også en tendens til at mer av sluttbrukernes elektriske utstyr blir mer effektintensivt, hvilket er en driver for betydelige investeringer i kraftnettet. Utfordringen er å gi brukerne av kraftnettet de insentivene som stimulerer til den beste samfunnsøkonomiske adferden. Nettleie og kraftpris er ett sett av slike mulige insentiver. Kostnadene kundene betaler for tilgang til kraftsystemet for uttak/innmating av elektrisitet, bestemmes av kostnadene for ulike kraftmarkedsprodukter, kostnadene for nett og avgifter/insentiver. Disse delkostnadene kan i prinsippet tarifferes på mange ulike måter og mange av disse kostnadselementene kan differensieres avhengig av tidspunkt eller avhengig av nett-tilknytning, kundetype, belastningstype osv. I prosjektet er det utarbeidet en rapport som beskriver rammebetingelser for utforming av prisinsentiver til kunder. Denne beskrivelsen har en top-down-vinkling, som beskriver hvordan ulike direktiver, lover, forskrifter o.l. stiller krav til utforming av nettariffer, kraftprodukter og avgifter ut fra hvilke formål insentiver skal ha. Eksempelvis beskrives det hvordan en kostnadseffektiv nettariff bør utformes. Det er også utarbeidet en bottom-up-beskrivelse av erfaringer fra tidligere uttestinger, med fokus på å kartlegge hvilke føringer som lå bak utformingen av ulike insentiver. En meny over alternative tariffer er utarbeidet, og har dannet grunnlaget for planlagte demoaktiviteter. To ulike tariffer er demonstrert på husholdningskunder, Tidsdifferensiert energitariff (Time of Use) og tariffmodell med abonnert effekt med overforbruksledd. Ingen av kundegruppene har fått teknologi for visualisering/styring av forbruket. En tredje tarifftype, gjennomsnitt av 3 høyeste timesmålinger per måned, er blitt implementert hos 5000 kunder. Heller ikke disse fikk teknologi til visualisering/styring. Alle tariffene er utarbeidet ut fra at kunden skal betale ut fra hvordan de belaster nettet. De totale kostnadene for kundegruppen skulle være uendret ved overgang til ny tariffmodell, begrunnet ut fra dagens inntektsrammeregulering hvor nettselskap har en gitt inntektsramme. For kundene med effekttariff ble forbrukerrespons analysert ved bruk av regresjonsanalyse, og det ble bl.a. erfart at gjennomsnittlig respons for alle husholdningskundene samlet er 0,95 kW/kunde, mens responsen hos de 25% husholdningskundene med størst respons er omtrent 1,5 ganger større. I perioder hvor det allerede er stort forbruk, har derimot forbruket økt. Høsten 2018 ble det startet uttesting av en tidsdifferensiert energitariff (ToU) med høylastperiode på alle dager (kl. 16-18, valgt ut fra når det er forventet høylast.) og tariffmodell med abonnert effekt, hvor abonnementsgrensen ble beregnet ut fra at kundene typisk har 400 timer over grensen i løpet av året. Totalt deltok 42 husholdningskunder i uttestingen av abonnert effekttariff og 95 husholdningskunder med tidsdifferensiert energitariff. De første erfaringene fra demoen med abonnert effekt viser at denne tariffen kan være vanskelig å forholde seg til, og vanskelig å beregne abonnementsnivå hvis det ikke er tilstrekkelig med historiske data fra den enkelte kunde.

Virkningen er at relevante samfunnsaktører får en aktuell sammenstilling av kjennetegn ved fremtidens smarte nett, elementer som inngår i tariffering og forslag til alternative tariffer for uttakskunder i distribusjonsnettet og hvordan kunder responderer på tre ulike tarifftyper sett i sammenheng med kraftpris, avgifter og deres utnyttelse av visualiserings- og/eller styringsteknologi.

Ny teknolog som bl.a. Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) gir nye tarifferingsmuligheter og prosjektets hovedidé er å bruke denne nye plattformen og en "top-down" fokus til å utvikle optimale tariffer (kraft, nett, subsidier/avgifter) sett i sammenh eng med ulike formål som tariffene kan ha og samspill mellom ulike elementer. Kostnadene kundene (husholdning, næringsliv, produksjon) betaler for tilgang til kraftsystemet for uttak/innmating av elektrisitet, bestemmes av kostnadene for ulike kraftmarke dsprodukter, kostnadene for nett (nettleie) og avgifter/insentiver. Disse delkostnadene (også avgiftene) kan i prinsippet tarifferes på mange ulike måter (energiledd, effektledd, reaktiv effektledd, fastledd, osv.) og mange av disse kostnadselementene kan differensieres avhengig av tidspunkt (f.eks. times/ sesongtariffer) eller avhengig av nett-tilknytning, kundetype, belastningstype osv. Hva som er en hensiktsmessig oppdeling i tariffelementer og differensiering av disse, avhenger av formålet med tariff en (f.eks. kostnadsdekning, kostnadsriktig tariffering osv.). Prosjektet vil utvikle løsninger for det mest samfunnsmessige rasjonelle totalinsentivet til ulike kundegrupper (gitt ulike formål), og samtidig ivareta skillet mellom monopoldrift (nettleie) og marked (kraft). Prosjektets ambisjon er å utvikle og evaluere ulike modeller for utforming av nettleietariffer og kraftprodukter, som vil kunne utnytte ny tilgjengelig teknologi og bidra positivt til utvikling og drift av fremtidens smarte distribusjo nsnett. Prosjektet skal bidra til å utvikle tariffer som målrettet stimulerer til økt forbrukerfleksibilitet når det er behov for det, og samtidig unngå samfunnsøkonomiske tap knyttet til at insentiver til forbruksreduksjon også blir gitt i perioder hvor dette ikke trengs.