ENERGIX-Stort program energi

DGnett-prosjektets overordnede mål er å redusere kostnader forbundet med tilknytning og drift av distribuert produksjon gjennom å legge til rette for at ny teknologi og nye metoder tas i bruk av nettselskapene. Ny småskala kraftproduksjon, i form av vann-, vind- og solkraft, har fått økt utbredelse de siste årene. Å tilknytte store mengder kraftproduksjon til distribusjonsnettet, som tidligere kun har hatt forbruk, gir nye utfordringer for nettselskapene. En besøksrunde blant norske nettselskaper viste at det i dag er ulikheter i hvordan nettselskapene håndterer nettilknytning av produksjon, og hvilke krav som blir stilt til utbygger. Begrensninger i tilknytningskapasiteten blir i dag i all hovedsak løst ved nettoppgraderinger eller ved å bygge nytt nett og besøksrunden viste at det er et behov for testing og dokumentering av alternative metoder for å gjøre de mer tilgjengelige for nettselskapene. En kartlegging av teknologier og metoder for å øke tilknytningskapasiteten har vist at det er tre metoder som er spesielt interessante sett fra et norsk perspektiv: regulerbare transformatorer, styring av reaktiv effekt, og styring av aktiv effekt. Analyser gjort i prosjektet har vist at det er mulig å øke tilknytningskapasiteten i nettet gjennom mer optimal utnyttelse de ressurser som finnes for spenningsregulering i distribusjonsnettet i dag. Det er i prosjektet utviklet retningslinjer for valg av reguleringsmodus og settpunkt for spenningsregulatorer i krafttransformatorer og DG-enheter som skal sikre at spenningen i nettet holdes innenfor kravene i forskriften samtidig som tapene i nettet minimeres. Nye metoder for spenningsregulering som tar i bruk økt kommunikasjon og integrasjon er også undersøkt gjennom en vurdering av et utvalg internasjonale demoprosjekter. Det er utført en simuleringsstudie som viser potensialet for å øke tilknytningskapasiteten i et konkret case gjennom spenningsregulering med reaktiv effekt og trinning av krafttransformator basert på distribuerte spenningsmålinger. Fordelingstransformatorer med automatisk trinnkobler blir i økende grad benyttet ellers i Europa i nett hvor stor andel distribuert produksjon fører til problemer med for stor spenningsvariasjon. I Norge, har det frem til nå ikke vært installert noen slike transformatorer. Helgeland Kraft har i tilknytning til DGnett-prosjektet gått til anskaffelse av en fordelingstransformator med automatisk trinnkobler. Denne ble satt i drift i desember 2016 i et område hvor distribuert produksjon fører til store spenningsvariasjoner gjennom året. Målinger viser at transformatoren ser ut til å løse problemene med stor spenningsvariasjon i området. Med bakgrunn i testresultatene og prosessen med spesifisering og kjøp av transformatoren er det i prosjektet utarbeidet en guide for anskaffelse og drift av fordelingstransformatorer med automatisk trinnkobler. Denne guiden er ment å være til hjelp for nettselskaper som vurderer bruk av slike transformatorer. Et verktøy som ikke har vært tatt i bruk som permanent tiltak i Norge til nå er produksjonsbegrensning. En casestudie gjennomført i prosjektet viser at produksjonsbegrensning som alternativ til nettoppgradering kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt i enkelte case. Prosjektet har også gjennomført en studie av hvordan systemer for håndtering av dynamisk produksjonsbegrensning er implementert i andre land, samt muligheter og utfordringer knyttet til implementering av et slikt system i Norge. Disse resultatene vil være med å gi et bedre grunnlag til å vurdere hvorvidt produksjonsbegrensning bør tillates som et permanent alternativ til nettoppgradering i Norge. I løpet av 2019 innføres med all sannsynlighet en ny nettkode fra EU i Norge som vil stille krav til fault-ride-through egenskaper til alle generatorer over 1,5 MW som skal knyttes til nettet. Det vil bli opp til nettselskapene og se til at anleggene overholder kravene og stille eventuelle krav til hvilke modeller som skal benyttes. Dette vil stille større krav til nettselskapenes kompetanse på dynamiske modeller. Det er i prosjektet arrangert en workshop med de ulike aktørene i bransjen for å diskutere implementeringen av den nye nettkoden samt hvilke konsekvenser innføringen av FRT-krav til distribuert produksjon vil få. Prosjektresultatene skal implementeres ved hjelp av en større oppdatering av hele REN 3000 serien, inkludert 3 nye RENblader. Dette vil utvide verktøykassen som er tilgjengelig for nettselskap i håndteringen av distribuert produksjon, og øke fleksibiliteten og evnen til å håndtere usikkerhet i planleggingsfasen, og redusere kostnadene ved tilknytning av distribuert produksjon. Det har også blitt avholdt kurs i nettilknytning av småkraft for nettselskapene som deltok i prosjektet.

DGnett-prosjektets overordnede mål er å stimulere til verdiskapning gjennom å redusere kostnader forbundet med tilknytning og drift av distribuert produksjon. Prosjektet skal utvide verktøykassen som er tilgjengelig for nettselskap i håndteringen av dist ribuert produksjon, og gjennom det øke fleksibiliteten og evnen til å håndtere usikkerhet i planleggingsfasen, og redusere kostnadene ved tilknytning av distribuert produksjon. En håndbok fra prosjektet skal gjøre veien til anvendelse i nettselskapene kor t. Det vil være fokus på riktig beregning av "hosting capacity", altså hvor mye kapasitet nettet har til å integrere ny distribuert produksjon. Det er i hovedsak tre produktgrupper som er av spesiell interesse; regulerbare transformatorer, styring av rea ktiv effekt, og energilagring. Det vil bli utført tester av de mest aktuelle teknologiene. Det skal gis ny kunnskap om nytteverdien av ulike tiltak. Et verktøy som ikke har vært tatt i bruk som permanent tiltak i Norge til nå er produksjonsbegrensning. Ho sting capacity tar høyde for at nettet må være i stand til å håndtere maksimal belastning, selv om denne bare opptrer noen få timer i løpet av et år. Det er derfor interessant å se på muligheter for en dynamisk produksjonsbegrensning, som kan bidra til å øke kapasiteten i enkelte deler av nettet og dermed gjøre flere DG-prosjekter økonomisk realiserbare. En annen viktig faktor er økt kunnskap om stabilitetsgrensene til småkraftverk, og hvilke krav som må stilles til den enkelte enhet for å oppnå tilfreds stillende systemsikkerhet. Måten dette skal oppnås er verifisering av de simuleringsmodeller som benyttes i dag gjennom kortslutningstester av produksjonsenheter. Resultatene vil gi en indikasjon på hvorvidt dagens krav til transient stabilitet i distribu sjonsnettet er riktige, og ikke minst hvordan de kan følges opp.