Crafting Climate Transitions from below

Å bygge klimaomstilling nedenfra: Håndverkeres rolle som rådgivere og formere av Klimaomstilling i byggenæring og energipolitikk Crafting Climate Transitions from Below har gitt et bidrag til kunnskapen om klimaomstillinger ved å sette fokus på håndverkernes rolle som aktører på to områder: Som byggere og som rådgivere. 1) For å finne ut av håndverkernes rolle som byggere i overgangen til klimavennlig byggeskikk gjorde vi feltarbeid på en større byggeplass med høye klimaambisjoner, noen kortere besøk på andre byggeplasser og intervjuer med håndverkere og lærlinger i bransjen. Vår første erfaring er at byggebransjen nå går gjennom store endringer som til en viss grad overskygger endringene knyttet til klimatiltak. De viktigste er: Teknologisering i form av pre-fabrikasjon, robot teknologi og digitale planverktøy; nye konstruksjonsmetoder som f.eks. Lean Construction; nye forretningsmodeller der fast ansatte håndverkere erstattes med innleid arbeidskraft fra et internasjonalt marked. Endringene knyttet til klima må forstås i sammenheng med de andre endringene. Våre funn viser at arbeidsforholdene i bransjen kan ha like stor betydning som utdanning og opplæring for håndverkernes evne til å bidra i klimaomstillingene. Spesielt den økte bruken av innleid arbeidskraft ser ut til å ha negative konsekvenser for utviklingen av en klimavennlig byggeskikk. Når bedrifter ikke lenger har fast ansatte håndverkere forsvinner praksisfellesskapene av håndverkere som er avgjørende for å ivareta og utvikle individuelle så vel som kollektive ferdigheter. Tapet av praksisfelleskapene har direkte betydning for håndverkernes evne til å bygge energieffektivt og gi gode råd om energi og klima. Vi observerte at enkelte entreprenører har valgt å satse på fast ansatte håndverkere, og en større grad av ansvarliggjøring og involvering av de ansatte, i tråd med den norske modellen. Gjennom former for involverende planlegging har disse entreprenørene vist at det er mulig å konkurrere med entreprenører som spisser driften mot lave anbud knyttet til lave lønnskostnader. Investeringen i stabile praksisfellesskap som kan involveres i planleggingen av byggeprosjektene blir lønnsom gjennom økt effektivitet og færre byggefeil. Vår erfaring er at dette også er en bedre måte å optimalisere energieffektivisering på, spesielt i komplekse, teknologiintensive bygg. 2) For å undersøke håndverkeres rolle som energirådgiver i private boliger gjennomførte vi intervjuer, deltok på energirådiverkurs, rådgivinger og andre relevante aktiviteter. Vi fokuserte på et nasjonalt program for energirådgiving, administrert og utviklet av Enova, Lavenergiprogrammet, Husbanken og Byggmesterforeningen. Byggmestere ble kurset som energirådgivere, utstyrt med en spesielt utviklet energikalkulator og med mulighet til å foreslå tiltak for boligeiere som kunne utløse økonomisk støtte til helhetlig energioppgradering fra Enova og Husbanken. Håndverkerne spilte en viktig rolles som bindeledd mellom virkemiddelapparatet og de tusen hjem. Våre funn viser at Håndverkerne har god kontroll på bruken av rådgiververktøyene. Likevel finner oppgaven som energirådgiver vanskelig på grunn av essensielle forskjeller på måten håndverkere og virkemiddelapparatet betrakter hus o grenovasjon på. Energirådgiveren i rollen som håndverker vil ikke anbefale de samme løsningene som energirådvieren i rollen som representant for virkemiddelapparatet; håndverker-rådgiveren havner i en rollekonflikt. Våre funn antyder at rådgiveren i de fleste tilfellene ender opp med å gi råd basert på håndverkerens dømmekraft framfor løsningene energikalkulatoren og støtteordningen trekker mot. Sett i et håndverkerperspektiv er programmets mal for oppgradering for ambisiøs for eldre boliger og kostnadene står ikke i forhold til gevinsten. Ved å anbefale det risikerer håndverkeren omdømmetap fordi rådene ikke betraktes som de beste for kundene, hverken teknisk eller økonomisk. Hele rådgiverprogrammet er rammet inn av virkemiddelapparaters teknisk-økonomisk rasjonalitet, som på visse områder står i motsetning til håndverker-rasjonaliteten. Dette kommer tydelig til uttrykk i energikalkulatoren som er utviklet uten at håndverkerne som bruker den har kunnet gitt innspill på design og egenskaper underveis. Vår konklusjon er at energirådgiving og andre virkemidler for å fremme energioppgradering av private boliger vil kunne gjøres mer effektive ved i større grad å inkludere håndverkere og håndverkerperspektivet i utviklingen av dem. En generell konklusjon for prosjektet er at evnen til å utvikle og inkludere håndverkerkompetanse i klimaomstillinger og planlegging generelt ser ut til å ha positive effekter. En utfordring som vil kreve mer forskning er hvordan logikken i håndverkerperspektivet på best måte kan gå i dialog med logikken i styringsperspektivet.

This project will focus on the building industry that plays a vital role in climate transitions as an object of climate adaption measures as well as a potential actor with respect to climate mitigation, for example through energy efficiency. In particular , we want to study emerging bottom-up activities aimed at strengthening the role of craftspeople in climate transitions and their related competence. The project consist of two subprojects: WP1) Craftspeople at work and WP2)Improving craftspeoples ability to act as climate advisors and WP3 dedicated to project management and dissemination.The focus in the first subproject is craftspeople and firms that do building on commercial basis. Through participating observation, interviews and video documentation, we will study the practice of crafting in the building marked. This subproject will follow up education and training in sustainable building. What happens to the acquired skills and practices when crafts- and journeymen enter the commercial building indus try? In the second subproject we will study the role of climate councelling in relation to the education and practice of craftspeople, and in relation to energy counselling in general. We will follow three cases over 3 years. The first is a pilot project "ENØKrådgiving" in Trondheim which is a low threshold counselling service. The second is a free public counselling service in the municipality of Asker that has been going on for some years. The third is the newly established master builder counselling se rvice certified by Enova. This service aims at deep renovation projects.