Governing risk society: Increasing local adaptive capacity by planning and learning networks

GOVRISK har sammenlignet institusjonelle forhold rundt klimatilpasningspolitikken i Tyskland, Norge og Sverige. Et komparativt perspektiv er interessant for å se særtrekk ved hvordan feltet har institusjonalisert seg. For det første har Norge og Sverige valgt å ha et relativt fragmentert ansvarsforhold for politikkfeltet på nasjonalt nivå, ved å ha flere direktorater som er ansvarlig, hvor ett av dem har en koordinerende rolle. Tyskland er en føderasjon med Länder, og har ulik organisering, hvor de blant annet har etablert inter-departementale arbeidsgrupper for å sikre koordinering. For det andre kan svenske regionale myndigheter synes å ha et sterkere ansvar enn de norske og tyske regionene, selv om de tyske planleggingsregionene (114) en viktig rolle med juridisk bindende regionale planer. For det tredje har alle land delegert mye ansvar til det lokale nivået, for å sikre lokal tilpasning som er hensiktsmessig for å møte et utfordringsbilde som varierer geografisk. I alle land anses lokal planlegging å være et viktig virkemiddel for å sikre klimatilpassede lokalsamfunn. I en undersøkelse til alle norske kommuner finner vi at over halvparten av kommunene rapporterer at de har integrert klimaendringer i sine viktigste planleggingsinstrumenter. Vi finner her en betydelig forskjell mellom små og større kommuner (over / under 20 000 innbyggere), hvor mindre kommuner i vesentlig mindre grad rapporterer det samme. I Norge har få kommuner relevant kompetanse til å produsere og tolke klimarelevant kunnskap selv, og er avhengig av veiledning fra regionale og nasjonale aktører. Det er mangel på ressurser til å produsere relevant klimatilpasningskunnskap for lokal planlegging (regionale og lokal nedskalering av klimaendringer, hydrologiske og geologiske analyser). Noen store og sårbare kommunene rekruttert geologer, men få har ressurser til å gjøre det samme. Ansvaret for å hjelpe kommunene til å tolke og oversette kunnskap er fragmentert og utydelig, og oppgaven fordeles mellom direktorater, regionale statlige myndigheter (fylkesmannen, NVE) og fylkeskommunene. Dermed er selvorganiserte og nasjonalt initierte nettverk er blitt viktige "boundary-arenas", noe vi også ser i Sverige og Tyskland. Her møtes klimaforskere, kunnskapsforvaltere og ?brukere. Kunnskap om konsekvensene av klimaendringer på natur og bygd miljø blir omsatt til lokale strategier og politikkutforming. Men politikerne er ofte ikke til stede, noe som vanskeliggjør politiske eierskap og engasjement. Ved å studere nettverk finner vi at de som fokuserer på klimatilpasning ofte kan vise til best resultat (lærende arena, koordinering og endret handling). Også tverrfaglighet, flernivådeltakelse og kontiunitet er viktig. I hjelper det at deltakerne representerer stillinger som gjør det lett å introdusere den tilegnede kunnskapen inn i egen organisasjon. Opparbeidet tillit, egalitet og gjensidig respekt for den kunnskapen enhver aktører besitter er forutsetninger for at arenaene klarer å oversette og omsette naturvitenskapelig kunnskap til handling. Videre er god ledelse av betydning, fordi arenaene krever forankring før, under og etter. Forankring av kunnskap i organisasjonen forutsetter god systemforståelse; av hvor og hvordan man skal jobbe strategisk for å få de nye ideene til å feste seg og konvertert til handling. Selv om kommunene har ansvar og autoritet (planmyndighet) over den komplekse oppgaven, kan man på bakgrunn av funnene spør om de har relevant kompetanse til å integrere tilpasningsbehovet i planleggingen og politikkutformingen lokalt. Prosjektet har også gjennomført en litteraturstudie av hvilket potensial forsikringsordninger har for å fremme klimaendringer og tilpasning av flomrisiko. Det vanligste er aktiviteter rundt bevisstgjøring av forsikrede om hvordan redusere tap. Dersom større investeringer kreves, som strukturtilpasningstiltak, er tiltaket gunstig når forsikringsselskapene kan etablere et langt forhold til sine forsikrede og ha høy markedsinngang. Dette er ofte bare tilfellet i monopolforsikringssystemer, men ikke i private forsikringsmarkeder. Bortsett fra NFIP i USA, ser det ut til at det ikke finnes faste rutiner for å integrere forebygging av flomrisiko. Risikobaserte premier og fradragsordninger, foreslått av mange forskere, er vanskelige å implementere i praksis, da det ville kreve detaljert informasjon ned til enkelteiendomsnivå, samt på skadereduserende effekt av ulike tilpasningstiltak. Det sveitsiske systemet er spesielt interessant å lære av, fordi naturskadeordningene er organisert på kantonnivå (regionalt nivå), hvorav 19 av 26 har offentlige monopolløsninger for forsikring, mens private aktører tilbyr det samme i 7. Både offentlige og private forsikringsaktørene ser her ut til å være proaktive i å medfinansiere kommunale forebyggende tiltak, noe som kan skyldes en spillovereffekt fra det offentlige til det private forsikringssystemet.

The project GOVRISK takes the increased level of natural hazard risk caused by climate change as its point of departure, and addresses the translation- and coordination challenges of climate change adaptation. It focuses on how local government that has e xperienced increasing levels of flood and landslide risk and hazards due to climate changes handles these risks and asks: How can planning and learning networks increase local climate adaptive capacity dealing with the effects of climate change on floodin g and landslides? This will be answered by casestudies at local level in Norway, Sweden and Germany, surveys to relevant regional authorities in Norway, a casestudy of a multi-level pilot network of climate adaptation and a juridical study. GOVRISK has an explicit multi-level approach, trying to analyze the dynamics of how national legal, financial and institutional instruments in Norway, Sweden and Germany hinder or stimulate local climate change adaptation. The project is structured in WPs, partly follo wing the risk management circle. The circle illustrates the importance of having a holistic approach to handling risk caused by climate change, and to integrate these concerns in all phases. GOVRISK will study how and what climate relevant knowledge that is channeled into policy- and planning processes, how it is translated into local context, if it is politicized and how these factors influence climate adaptation strategies and measures related to flooding and landslides. GOVRISK also focuses on how lea rning networks can function as arenas for interpretation and contribute to a comprehensive and active approach. In addition, GOVRISK studies how planning can be used to increase cross-sector, multi-level coordination of climate adaptation efforts of publi c sector (and private) actors.