Social inequality and housing over the life course: good choices or lucky outcomes?

Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo. Ulike tilpasninger på boligmarkedet fører til ulikhet når det gjelder nabolagskvaliteter, sosial kapital og tilgang til offentlige tjenester. De boligpolitiske rammebetingelsene over tid påvirker utviklingen i boligpriser og boligformue. Sosial ulikhet fører ikke bare til ulikheter i boforhold, men kan også forsterke og opprettholde andre typer av sosial ulikhet. Det er denne gjensidigheten mellom sosial ulikhet og bolig som er det overgripende temaet for dette prosjektet. Det handler delvis om systematiske mønstre, der boforhold interagerer med andre ressurser, og dels om tilfeldig variasjon. Sistnevnte kan fremstå som «flaks», og er en undervurdert faktor. Nabolaget vi vokste opp i er et viktig aspekt ved disse boforholdene, dette tas opp i flere artikler. En artikkel undersøker om variasjon i fullført videregående skole og innrullering i høyere utdanning varierer med familiesituasjonen og nabolaget man bodde i når man var sju år. Vi finner at gutter er mer sårbare for nabolagsvariasjoner enn jenter, mens barn som bor med begge foreldre når de er sju år er mindre sårbare enn andre barn. De som bodde i eid bolig har større sannsynlighet for å ta påbygning på videregående skole og universitetsutdanning. En annen artikkel reiser spørsmål om tidspunktet for utflytting av foreldrehjemmet påvirkes av inntekten til foreldre som ikke bor sammen med barnet. Sannsynligheten for å flytte hjemmefra synker med økende inntekt når ungdommen bor sammen med begge foreldrene. Derimot øker sannsynligheten for å flytte hjemmefra med økende inntekt blant foreldre som ikke bor med ungdommen på utflyttingstidspunktet. Inntektseffekten er signifikant høyere dersom foreldre og barn er av samme kjønn enn om de er av motsatt kjønn. Vi har også studert hvordan ulike grupper påvirkes av kjennetegn ved nabolaget. Én artikkel undersøker om norskfødte foreldre er tilbøyelige til å flytte fra nabolag med høy andel etniske minoriteter. Hovedfunnet er at både foreldre og kommende foreldre er mer sensitive til konsentrasjonen av etniske minoriteter enn hushold uten barn. En annen artikkel undersøker tilbøyeligheten til å bli boende i indre Oslo etter at man har fått barn. Vi sammenligner to kohorter, og finner at stabiliteten i indre by har gått ned. Vi finner også en økt tendens til å flytte fra indre by til småhus i ytre by. Funnene illustrerer en latent konflikt mellom kompakt byutvikling og integrasjon av minoriteter. Videre har vi studert hvordan boligstatus overføres mellom generasjoner: Påvirker besteforeldrenes bosituasjon sannsynligheten for å eie egen bolig og boligformue for barnebarn? Vi finner at slike sammenhenger eksisterer, og er relativt sterke. Påvirkningen skjer delvis direkte mellom besteforeldre og barnebarn, og delvis indirekte via sosioøkonomiske ressurser i foreldregenerasjonen. Generelt er personer med storbybakgrunn bedre stilt enn personer som mangler denne bakgrunnen. Den etniske geografien i Oslo er tema for en annen artikkel. Vi studerer etnisk sammensetning og segregasjon i lys av lokal, nasjonal og internasjonal migrasjon og naturlig demografisk endring. Lokal mobilitet øker både eksponeringen for egen etnisk gruppe og atskillelse fra den nordiske majoriteten, mens internasjonal migrasjon øker romlig integrering. Naturlig demografisk endring styrker både minoritetenes representasjon i etablerte bosettingsmønstre og den generelle etniske segregasjonen i Oslo. Sosial stratifisering manifesterer seg tydelig i hvordan familier er fordelt over boliglandskapet. Velstående familier utnytter hverandres evne til å støtte og opprettholde sosial kapital til å produsere og beskytte lokale offentlige goder og klynger seg sammen i områder med høyt prisnivå. Dette forsterker de sosiale ulikhetene. Tre studier tar opp hvilke prosesser som fører ulike familier til ulike deler av Oslo-regionen. Vi spør om selektiv mobilitet forsterker geografisk ulikhet over tid. Videre analyserer vi om graden av statusforskjeller påvirker sannsynligheten for å flytte ut av respektive til ulike nabolag i Oslo-regionen. Våre funn tyder på at statussammensetningen i nabolag påvirker mobilitet blant både lavstatus- og høystatus-hushold. Dette indikerer en sterk preferanse for likhet. Vi har også undersøkt dynamikken på boligmarkedet i form av flyttekjeder i Osloområdet. Mange ledige boliger overtas av nye husholdninger, og flyttekjedene stopper opp. Mulighetene for svake grupper reduseres ytterligere av at privilegert ungdom flytter direkte fra foreldrehjemmet til en eid bolig. Disse negative konsekvensene gjenspeiler kostnadene ved neoliberal boligpolitikk og krever tiltak som øker og forbedrer mulighetene i markedet. Prosjektets nettside: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Prosjekter/Aldring-og-bolig/Sosial-ulikhet-og-bolig-i-et-livsloepsperspektiv-flaks-eller-dyktighet

Prosjektet har så langt resultert i 11 artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Av Google Scholar fremgår at artiklene siteres. Prosjektet er presentert i nettsamfunnet Research Gate. Vi har deltatt på seminarer arrangert av interesseorganisasjoner, offentlige myndigheter på lokalt og statlig nivå og ved internasjonale konferanser. Vi kommer til å delta i slike sammenhenger også etter at prosjektets er over. Da vi har deltakere fra USA, har resultatene også fått en spredning til amerikanske forskningsmiljøer. Vi har også utnyttet resultatene fra forskningen i egen undervisning. Vil vi fremheve at Kristin Aarlands forskning om hvordan boforhold påvirker barns livssjanser har skapt oppmerksomhet i Kunnskapsdepartementet, og har gitt henne en plass i den offentlige utredningen om levekårs- og integreringsutfordringer i byene. Prosjektets deltagere fra Sverige og USA har vært gjesteforskere ved NOVA, og også holdt forelesninger og gitt kurs for forskere og studenter.

Social inequalities feed directly into opportunities of families at the housing market, and how they choose their housing positions. House prices and consequently housing equity vary over time. Different choices in the housing market furthermore yield varying access to neighborhood qualities, local public goods and social capital. Hence, social inequality does not only lead to inequalities in housing, but inequalities in housing can also over time exacerbate or mitigate other dimensions of social inequality. These interdependencies between social inequality and housing are the overarching topic of our proposed project. Random variation, or luck, is an often understated factor contributing to the dynamics of social inequalities, and the housing market is one particular arena where luck may play a prominent role. In order to investigate in more detail the interplay between housing and other dimensions of social inequality we formulate four work packages in which we investigate how the housing careers and other important trajectories of the life course are intertwined. We study possible long-term effects of children of growing up in private or social renting with an emphasis on high school completion rates. Using vacancy chain models we study how choices of individual families affect opportunities for other families, both in the short and long run. Finally we investigate how the life course of individuals subsequent to divorce or spousal loss depends on past and present housing conditions. Theoretically our analyses are rooted in a life course framework. The project has an empirical approach. We utilize large scale register data, taking due account of the selection and simultaneity problems inherent in the phenomena studied and the fact that shared unobser vables are important determinants of outcomes.