Petroleum economics: investment analysis and corporate behaviour

A. Kostnadsutvikling på norsk sokkel En unormalt lang oppgangskonjunktur på mer enn ti år har gitt sterk kostnadsøkning i oljeindustrien, i Norge og i andre utvinningsland. Kombinert med sterkt fall i oljeprisen har oljebransjen og utvinningsland fått store økonomiske utfordringer. Dette har gitt mer oppmerksomhet rundt kostnadssiden. Det skal ikke mye anstrengelse til for å finne eksempler på prosjekter med omfattende kostnadsoverskridelser. Hvilke faktorer ligger bak kostnadsoverskridelsene? Basert på medieomtale kan det være lett å danne seg et inntrykk av at olje- og gassektoren i Norge lider av manglende evne og kompetanse til å planlegge og gjennomføre prosjekter i henhold til budsjetterte kostnader. Er dette ryktet velfortjent? Gjør norsk oljebransje det verre enn i andre utvinningsland eller andre bransjer? Vi har foretatt en empirisk undersøkelse av norske utbyggingsprosjekter. Den gjennomsnittlige kostnadsoverskridelsen i det aggregerte datasettet (1970-2013) er på 36%. Overskridelsene har falt i senere tid. De er på 25% de siste ti årene av datasettet, som er bra tatt i betraktning oppgangskonjunkturen. Per i dag, i nedgangskonjunktur, ser vi en del prosjekter som går under budsjett. Studier av kostnadsoverskridelser i andre utvinningsland gir ikke grunnlag for å si at norsk sokkel skiller seg negativt ut. Overskridelsene på sokkelen skiller seg heller ikke ut fra globale undersøkelser av overskridelser i transport- og elektrisitetsinfrastrukturprosjekter. Analysen tyder på at kostnadsoverskridelser tenderer mot å bli mindre etterhvert som erfaring bygges opp. Det innebærer at man ser størst overskridelser ved nye operatørselskap og for prosjekter i nye områder. Dette bedrer seg etter hvert som erfaring akkumuleres. Vår forskning tilsier kostnadsøkning etter hvert som aktiviteten øker. Veksten vil bli dempet av at det er mye ledig kapasitet innen betydelige deler av leverandørmarkedet, og av lange kontrakter inngått til lave rater. B. Kapitalrasjonering i oljeselskaper og skattekonkurranse Vi har analysert kapitalrasjonering i petroleumsvirksomheten, det faktum at oljeselskapene begrenser eller reduserer investeringsbudsjettet. Definisjonen er at et selskap rasjonerer kapital når lønnsomme prosjekter, målt til selskapets kapitalkostnad, ikke blir sanksjonert. En alternativ formulering er at oljeselskapet stiller et krav til balansepris som er lavere enn den oljeprisen de forventer. Oljeselskapene er pålagt å rapportere sine fremtidige prisforutsetninger i årsregnskapet. Dersom vi kombinert prisrapporteringen med selskapenes uttalelser om krav til balansepris, får vi en indikasjon på kapitalrasjonering på selskapsnivå. BP indikerer i sin årsrapport et langsiktig oljeprisnivå på 75 dollar per fat, og har kommunisert et krav til balansepris på 35-40. AkerBP annonserte i 2016 at nye prosjekter må tilfredsstille en balansepris på 35. I Statoils årsrapport lærer vi at de forventer en langsiktig oljepris i området 75-80. I 2016 hadde selskapet kuttet investeringen med 50%. På kapitalmarkedsdagen i juni 2015 nevnte Statoil spesielt kravet til prosjekter om å ha en positiv nåverdi på en oljepris på 50 dollar per fat, og rapporterte i år at de har senket balanseprisen for fem prosjekter som starter opp de neste fem årene til et gjennomsnitt på 27. ENI rapporterer et investeringskutt på 7 milliarder dollar i perioden 2016 til 2019, og har kuttet balanseprisen til 27 dollar. Chevron har kuttet investeringer med 5 milliarder dollar siden 2014 og planlegger å gjøre enda dypere kutt. Prioriteten er å dekke utbyttebetalinger fra fri kontantstrøm samt å holde nede gjeldsgraden. Vi undersøker kapitalallokering i multinasjonale oljeselskaper ved å analysere fire ulike modellfelt i USA, Storbritannia og Norge, og analyserer hvordan kapitalrasjoneringen påvirkes av de ulike skattesystemene. Når kapital er knapp ressurs, konkurrerer utvinningsland om å tiltrekke seg investeringer. Vi har sett dramatiske skattereduksjoner i Storbritannia og samtidig en skatteøkning i Norge. På grunnlag av vår analyse kan man stille spørsmål ved konkurranseevnen til det norske petroleumsskattesystemet som nå har en effektiv skattesats nesten dobbelt så høy som i Storbritannia. Norske felt som er lønnsomme for samfunnet, klarer ikke å konkurrere om investeringsmidler fra internasjonale oljeselskaper i porteføljeanalysen. Dette er i tråd med virkeligheten som observeres. Vi ser at store oljeselskaper forlater eller selger seg ned på norsk sokkel og øker investeringene i Storbritannia. Finansdepartementet må revidere sine skattemodeller. Disse tar ikke hensyn til skattekonkurranse.

Gjort grundige undersøkelser om kostnadsstruktur og investeringsvalg i norsk petroleumssektor. Etablert årsaker til overskridelser. Kartlagt kriterier og indikatorer for oljeselskapenes investeringsvalg og diskutert hvordan Norge kommer ut. Hatt tett kontakt med næring og forvaltning under hele forskningsprosessen samt vært aktive på å formidle resultatene.

The project will address current issues in the petroleum industry, drawing on theories and empirical methods of economics, finance, and management. We will provide input to topical strategic issues in the petroleum industry and resource administration, bu t also to detailed decisions pertaining to regulation, taxation, and investment decisions. Close contact and co-authorships with employees in the petroleum sector and in government, secure that the research addresses real issues facing the industry and th at the data is of high quality. Much emphasis will be put on publications in high ranked journals, seminars and bringing research results out in media. The main topics of the project are as follows. In the first part of the project we estimate fluctuati ons in overall investments on the Norwegian continental shelf. A common cause of cost overruns is underestimation of cost increases directly related to the business cycle. Improvement estimation of aggregate investment would improve planning and investm ent decisions in the companies and in Government. Our research will provide essential input to macro models. At the same time, analyses of cost overruns may highlight crucial factors for cost control. Corporate behaviour, taxation, investment decisions a nd risk management are the topics of the second part of our project. Corporate behaviour may differ between different types of companies. Increased diversity of companies raises new issues. We will undertake comparative analyses between Norway and the UK of taxes and corresponding investment behaviour.