FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Valg av fagområde er potensielt like viktig som beslutningen om å ta høyere utdanning eller ikke. Et eksempel på det er at inntektsforskjeller mellom personer med ulik utdanningsretning kan være like store som forskjeller mellom personer med/uten høyere utdanning (Altonji et al., 2012). Fagområde kan også bidra til ulikhet mellom forskjellige grupper individer. Et eksempel på det er at selv om kvinner i mange land har overgått menn når det gjelder deltakelse i høyere utdanning, er inntektsforskjellene mellom kjønn fortsatt betydelige (Weichselbaumer og Winter-Ebmer, 2005). En forklaring på dette vedvarende inntektsgapet kan være at menn og kvinner velger forskjellig fagretning. Til tross for den økonomiske og sosiale betydningen av utdanningsretning, er det relativt lite forskning på de underliggende årsakene til at ulike individer velger ulike fagfelt, og hvordan disse valgene påvirker deres senere utfall. Dette prosjektet bidrar på flere måter til ny kunnskap om dette. Nedenfor skisserer vi hovedfunnene i prosjektet. Vi startet ganske overordet med å se på ulike fagfelts avkasting, og finner at ulike felt gir ulik avkastning. Videre den estimerte avkastningen samsvarer videre med at individer velger seg til felt der de har komparative fortrinn. Videre studerer vi hvorvidt utdanningsvalg sammen med hvilke utdanningstilbud som finnes i nærheten av der man bor? Mer persist studerer vi hvordan valg av utdanningsfelt henger sammen med etableringen av nye høyskoler i Norge på andre halvdel av 1900-tallet. Fra 1955 til 1989 ble totalt 33 nye høyskoler etablert i regioner hvor det tidligere ikke hadde vært slike høyere utdanningstilbud. Vi finner at valg av de typer utdanninger som i størst grad var omfattet av reformen (sykepleier, ingeniør og økonomi/administrasjon) økte betydelig der tilbudene ble etablert. Vi finner imidlertid ingen indikasjon på økning i inntekt, noe som tyder på at endringen i befolkningens utdanningssammensetning som følge av høyskolereformen skjedde på den intensive marginen (valg av utdanningsfelt ble endret) heller enn på den ekstensive marginen (at flere tok utdanning, eller at utdanningsforløp ble lengre). Yrkesopplæring på videregående skole har lenge vært kontroversielt, hovedsakelig fordi et studietilbud med undervisning i lett anvendbare yrkesferdigheter kan bidra til å skyve studenter med lav sosioøkonomisk status vekk fra utdannings- og karrierefleksibiliteten som følger av mer generelle og akademisk orienterte utdanningsprogrammer. Samtidig har det de siste årene, iallfall i Norge v?rt stort fokus på yrkesfag og viktigheten av det. Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen er om man kan få elever å søke seg til yrkesfag å innføre politiske reformer som gjør det mer attraktivt å velge yrkesfag? Reform 94 er en slik reform. Den hadde som målsetting å øke utdannings- og karrierefleksibiliteten for elever med yrkesfaglig studieretning blant annet ved å tilby allmennfaglig påbygning. I dette prosjektet har vi studert hvorvidt den lyktes med det. Vi finner at reformen førte til en betydelig økning i andelen elever som ble oppmeldt til yrkesfaglige studieretninger, mens at effektene på seinere utfall varierer betydelig på tvers av ulike grupper. Flere menn fullførte yrkesfaglige studieretninger, på bekostning av allmennfaglig studieretning. Dette førte videre til redusert kriminalitet og høyere inntekter i voksen alder, spesielt blant menn med lavere sosioøkonomisk status, mens andelen av menn med yrkesfaglig studieretning som fortsatte til høyere utdanning ikke ble påvirket av reformen. For kvinner med lavere sosioøkonomisk status førte reformen til lavere frafall fra videregående opplæring og flere som tok yrkesfaglig studieretning med allmennfaglig påbygging, og dermed en økning i andelen kvinner som var kvalifisert for høyere utdanning. Effektene på fullført høyere utdanning og inntekt i voksen alder er imidlertid ubetydelige. At effektene på inntekt i voksen alder er forskjellige for kvinner og menn kan forstås i lys av at menn i stor grad valgte yrkesfaglige studieretninger med relativt høye lønninger, mens kvinner nesten utelukkende valgte studieretninger rettet mot tjenestesektoren hvor lønningene er lavere. Totalt sett lyktes reformen i å øke den sosiale mobiliteten, særlig blant menn, samtidig som den bidro til en viss økning i inntektsforskjellene mellom kvinner og menn.

In total the project has produces 6 papers and one master thesis. One is published in one of the best journals whereas another one has revise and resubmit in a top field journal. The remaining papers are also in the pipeline and will hopefully be published. We believe the papers funded in this project have great potential to contribute to a better understanding of how individuals make choices for higher education. Moreover, this is a large and complicated area of research and much more work is needed in order to design effective policy measures.

Between 1995 and 2000, the entry rates to post-secondary education increased from 37 to 62 percent on average across OECD countries (OECD, 2012). One of the choices that virtually all these students had to make was to pick a field of study or college majo r.1 For an individual the field of study choice is potentially as important as the decision to enroll in higher education, since the earnings differences we observe across fields rival college earnings premiums (Altonji et al., 2012). Field of study is a lso important source of inequality. Gemici and Wiswall (2014) find that over a period of rising (earnings) inequality in the 1980s, compositional changes in field of study account for approximately 20-40 percent of the increase in average earnings for col lege graduates and 10-30 percent of the increase in earnings dispersion among college graduates. Field of study also contributes to between-group inequality. One example is the gender wage gap. Although women in many coun- tries have surpassed men in atte ndance at higher education, earnings differentials between men and women are still pronounced (Weichselbaumer and Winter-Ebmer, 2005). One explanation for the persistence of the gender wage gap lies in different field of study choices across the genders, as men and women are still concentrated in different occupations (e.g. Machin and Puhani, 2003). Despite the economic and social importance of field of study, there is relatively little evidence on why individuals choose different fields, and how those c hoices affect their later outcomes. This project contributes to this lacuna in several ways.