Responsive literacy practices in digitalized classrooms

RESPONS er kortversjonstittelen på et kompetanse- og forskningsprosjekt innenfor det bredt forståtte fagfeltet «digital literacy». Det valgte begrepet er tett forbundet med dialogisk engasjement og deltakelse og med opplevelse av relevans. Samtidig peker det mot kommunikative handlinger ? i dette tilfellet mot literacy-hendelser i digitaliserte klasserom på ungdomstrinnet. Prosjektet er satt i gang av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger. Som kompetanseprosjekt er det innrettet mot gjensidig kompetanseutvikling i tett samarbeid med en kommune hvor alle elevene på tre ungdomsskoler nå har sine egne digitale enheter. Først ut var åttendeklassingene i august 2014. Både lærere og elever i disse skolene har kontinuerlig tilgang til ny teknologi og digitale ressurser. Når disse blir brukt på hensiktsmessige måter, kan det bidra til utvikling av innovative undervisningspraksiser som styrker pedagogiske kjerneverdier som engasjement, deltakelse og samarbeid. Forskingsprosjektets overordna mål er å utvikle ny kunnskap om digitaliserte literacy-praksiser som kan fremme kunnskapsbaserte klasseromspraksiser og tilrettelegge for høy kvalitet i skolens undervisnings- og læringsprosesser. Med dette som utgangspunkt er prosjektet designet som en longitudinell, innvevd (embedded) kasusstudie av en kommune hvor skoler og klasser, lærere og elever på ungdomstrinnet følges over en implementeringsperiode på tre år (2014 ? 2017). Studien fokuserer i første omgang på integreringen av digital teknologi og respons i klasseromsaktiviteter som for eksempel tekstbaserte samtaler eller skriveprosesser hvor datamaskiner blir brukt til å gi og dele respons på elevtekster. I neste omgang rettes oppmerksomheten mot hvordan de involverte lærerne forholder seg til utfordringer som oppstår når bruk av ny teknologi endrer deres arbeidshverdag. I løpet av det første året med datainnsamling har forskergruppen fokusert på å få og gi et overblikk over skolehverdagen og typiske literacy-praksiser i de involverte klassene og skolene. I mai og juni 2015 ble resultater basert på klasseromsobservasjoner, presentert i symposier på to forskningskonferanser (en skandinavisk, en internasjonal). Begrepet overgangspraksiser/ transitional practices ble brukt i tittelen på begge symposiene for å framheve et generelt funn som peker mot en spenning mellom etablerte undervisningspraksiser og ny teknologi. De fire paper-presentasjonene ved hvert av symposium løftet blant annet fram eksempler på at slike spenninger kan være produktive når nye rom for dialogisk deltakelse oppstår. Mot slutten av det første skoleåret fokuserte observasjonene på spesifikke fag, undervisnings- og læringsprosesser. Dette fokuset ble videreført i det andre undervisningsåret, men da med mer avgrensa observasjonsperioder som ble supplert med løpende samtaler og intervjuer med lærere. Artikkelpresentasjoner fra det første året ble revidert og sendt til nordiske og internasjonale tidsskrifter. I tillegg har samarbeidet med vår danske partner Nikolaj Elf resultert i en internasjonalt publisert artikkel. Mot slutten av året, i mai 2016, møtte seks av forskergruppens medlemmer nordamerikanske forskere og PhD-studenter på et intensivt seminar arrangert i samarbeid med James Paul Gee ved Arizona State University. Deltakerne presenterte innlegg og diskuterte felles interesser og utfordringer samt muligheter for videre samarbeid. I mai ble erfaringer og resultater fra de første to årene delt med rektorer og ledere fra samarbeidskommunen. I prosjektets tredje år har vi fokusert på hva som kjennetegner en typisk uke i syv digitaliserte klasserom. For å få en dypere forståelse av elevenes perspektiver på læring i teknologirike omgivelser, har vi i samme periode hatt fokusgruppeintervjuer med elever i alle de involverte klassene. Funn fra prosjektets andre og tredje r ble presentert på internasjonale konferanser om literacy, lesing og om skriving våren 2017. Nye publikasjoner basert på materiale fra andre og tredje år er under utarbeiding og vil bli publisert samlet i en Open Access artikkelsamling (Universitetsforlaget) som skal være ferdig høsten 2018.

Grasping and understanding change is an important challenge in our time. Fjord municipality was a pioneer in large scale digitalization of secondary school in Norway in 2014. Four years later, approximately 50 % of Norwegian municipalities had decided on 1-1 digitalization of secondary schools. Also, the meaning of "digitalization" seems to have shifted over the course of these years from referring to computer availability to aspects of school life being digitalized. A main insight for all participants in the Response project is access to digital tools in school is a good thing. If we want changes in the social structure of classroom practices, we are up against cultural models of what education is and should be. Negotiating frameworks for education in the Internet age, seems to be an important task ahead. This is the answer from the Response project to research pointing out isolation and individualization (Selwyn, 2017; Slotte, 2019) as effects of digitalization.

"Response" is an interdisciplinary project focusing on professional practice and competence-development concerning responsive literacy practices in digitalized classrooms. The project starts in an established cooperation between the University of Stavange r and Randaberg Municipality. The focus will be on the municipality´s implementation of new digital technology in three secondary schools. The prime objective is to develop new knowledge concerning responsive literacy practices that promote knowledge-base d professional practice and facilitate high quality learning processes in digitalized classrooms. In order to produce such knowledge three areas of investigation is defined: a) Knowledge-based teacher and peer response in digitally shared processes of wri ting, b) New literacies in digitalized classrooms, and c) The teachers' professional life-world in a time of changing learning contexts. The areas are structured into three work packages, where different kinds of data is produced and analyzed; a) digital student texts and teachers responses, b) classroom observation and c) interviews. Digitalizing of school is happening fast and right now, and research based knowledge about the specific features of the Norwegian educational context is important as a bas is for relating to international research leading the way towards the school of tomorrow. The joint effort of building competence between Randaberg and the research group anchored at UiS will have a large potential for transfer to the Norwegian and intern ational school context, and it will have the potential of becoming a point of reference for Norwegian and international educational policy making. Randaberg as a partner will receive research based support, guidance and quality feedback in their process o f innovative change.